Kjenner jeg blir så frustrert!!!

[Anonym bruker]

Jeg utredes for ADHD nå, jeg hsr mange symptomer som dårlig konsentrasjon, følelser utenfor kroppen, stresset. Takler ikke plutselige forandringer, klarer ikke å løse oppgaver som har mer enn to ledd, ekstremt spontan når det kommer til ting som ganger meg, føler meg utmattet av ting som ikke ganger meg. Det er mye ADHD i min familie.

 

Men jeg har også hatt en vanskelig oppvekst. Og hun som utreder meg kobler ALT opp mot min barndom.

 

Jeg har ved to anledninger prøvd medisinene til sønnen min (veit det er feil, men id esperasjon så gjorde jeg det for å se hvilken effekt det gav meg) og jeg følte meg så utrolig mye bedre! Alt inni meg roet seg, jeg fikk på plass tanker og følelser, det var letteremå utføre oppgaver som besto av mer enn to ledd. Ikke fordi jeg fikk mer energi, men fordi det ble ikke for mye for meg!

 

Men hun tror ikke dette har en sammenheng med ADHD, mn min barndom! Skjønner det ikke.

 

Hva skal jeg gjøre formål bli forstått?? Hun har låst seg helt i barndommen.

 

 

Anonymous poster hash: 22956...d47

[Anonym bruker]

Kjenner til problemet, jeg ble ikke utredet mens jeg gikk på skolen fordi alle lærerne sa det var familien og oppveksten som "ødela" meg. De ville ha det til att jeg var ett ødelagt barn, å ville ikke innse att det faktisk var en helt annen grunn til att jeg var som jeg var. Det var en lang prosess, men man må bare stå på sitt å kreve det du har krav på. Nå veit ikke jeg hvor du bor og hvem som ikke er til hjelp, men de fleste steder kan man be om å få en vurdering av en annen person hvis man ikke er enige med førstemann..

 

Anonymous poster hash: d9a72...e98

[Subwoofer]

Min x har det på samme måte som deg. Han får heller ikke medisin pga dårlig oppvekst og at han har vært rusavhengig. At mora, faren, søstrene og broren hans har det, spiller ikke så stor rolle -.-

[Anonym bruker]

Jeg bor i Buskerud. Jeg sitter nå på nett for å lese meg litt opp og frem, så jeg klarer å beskrive det litt bedre.

For meg er det lettere å skrive ting ned enn å forklare. For jeg blir så ivrig at jeg får ikke sagt halvparten av det jeg skal. Jeg føler også ofte at jeg har full oversikt l er hva jeg skal si før møter, men når jeg sitter der forsvinner alt jeg hadde planlagt å si!

 

Og når jeg i tillegg har hatt effekt av medisiner (selv om det bare er prøvd to ganger) syntes jg det er rart om de avfeier det med min barndom!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 22956...d47