Anonym bruker Skrevet 26. mars 2014 #1 Skrevet 26. mars 2014 Jeg ble sammen med en flott mann i høst, trodde i hvert fall jeg. Ble forelsket, og trodde jeg hadde møtt mannen i mitt liv. Så hadde vi vår første krangel i julen, vi var begge syke og slitne. Og krangelen var ikke veldig alvorlig. Jeg ble dumpet etterpå, og han tok null kontakt på en uke. Så tok han kontakt igjen, og siden da har det bare vært fram og tilbake. Han vil ha meg, han vet ikke om han vil ha meg. Egentlig har jeg gått lei. Og nå har han bestemt seg for at han vil ha meg. Jeg har veldig dårlig råd, er student. Og må om 1 år starte å jobbe 50% ved siden av studier, noe som blir vanskelig, da jeg har 2 diagnoser. Men er jeg sammen med han, så trenger jeg enten ikke å jobbe i det hele tatt, eller 20% blir nok. Begge barna mine forguder denne mannen og, da han er veldig snill. Vi har bra sex. Og han er fornøyd med å møtes ikke så ofte, og vil vente lenge med å flytte sammen. Noe som passer meg helt perfekt. Da jeg trenger tid for meg selv, og tid alene med barna. Jeg har og aldri barnefri, dette er helt greit for han. Nå tenker jeg og prøve å se om vi får det til. Men er jeg ærlig, så har pengene en del å si. Vinner jeg 1 million i morgen, så hadde jeg ikke møtt han igjen. For synes han har behandlet meg dårlig. Og jeg har jo nå lagt lokk på følelsene mine, har mindre respekt for han, og redd for at han vil stikke igjen. Men er villig til å prøve igjen, både grunnet økonomi, og jeg tror jeg ikke vil få bedre. Er vel egentlig ikke så mye jeg lurer på. Måtte bare dele det med noen. Føler jeg er i ferd med å bli en av de jentene, jeg i hvert fall aldri skulle bli. Anonymous poster hash: 6fbe1...bc1
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2014 #4 Skrevet 27. mars 2014 Du har da sex med han for kjærlighetens skyld? Nei vent nå litt... Det gjør deg til en... hva heter det nå igjen? En... Gledespike? Anonymous poster hash: 4297d...f5a
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2014 #5 Skrevet 27. mars 2014 La kjærligheten styre et forhold, ikke PENGER !! Anonymous poster hash: 7c857...9a9
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2014 #6 Skrevet 27. mars 2014 Skjønner tankegangen din. Go with the flow, sier jeg bare. Se hva som skjer. Det finnes nesten ikke noe mer utmattende enn det å skal skape en fin hverdag for barn, når man ikke har penger. Og de som sier penger ikke gjør deg lykkelig, har ALDRI opplevd på kroppen å være fattig, konstant. Anonymous poster hash: 3c051...d4a
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2014 #7 Skrevet 27. mars 2014 Han dumpet deg, han ville ha deg tilbake, dumpet deg, vil ha deg tilbake..... inntil du ble lei, da vil han ha deg tilbake igjen. Hvis jeg var deg ville jeg satt litt krav til ham, at han ikke kan holde på slik så lenge han også er involvert i barna dine. Enten så er dere sammen, eller så er dere det ikke. Vil han fremdeles ha deg når du stiller litt krav til ham, da tenker jeg at det er verdt å forsøke å få det til å fungere. Hvis ikke har du det på sikt trolig bedre uten. Men - det er ikke så enkel. Jeg er enig med nr 6. De som ikke selv har erfart å være fattig over lang tid (og noen måneder er ikke lang tid), de forstår ikke hva det snakkes om når noen seriøst vurderer å være sammen med noen hovedsaklig for pengene. Det er ikke pengene i seg selv man går etter som regel, det er tryggheten det gir, det å ha langt færre bekymringer både for nåtiden og fremtiden. Det å føle trygghet er faktisk en av våre basalbehov, så man skal ikke kimse av det behovet. Så vil det variere hvor mye og lite trygghet man føler man trenger. Jeg har et litt lignende dilemma selv i øyeblikket. Har møtt en fantastisk mann som kan gjøre livet mitt så mye enklere og gi meg trygghet, nærhet, oppmerksomhet, langt mindre bekymringer, hyggelige opplevelser. Etter mange år med sykdom og levd på og under sosialkontorets minstesatser. Jeg begynner nå å komme meg igjen, men har lang vei å gå før jeg er helt frisk. Et liv med denne mannen vil trolig kunne gjøre veien min tilbake i jobb kortere og gledesfylt. Han har veldig god råd. Han er en fantastisk person. Men jeg vet ikke om jeg greier å velge ham hvis jeg ikke får mer følelser for ham enn det jeg har. Skulle jeg gå for det så vil jeg gjøre alt jeg kan for at han skal være lykkelig med valget også. Jeg tror - nesten dessverre - at jeg ikke greier å bli sammen med ham, men det frister enormt. Det som hindrer meg er at jeg er redd for å miste meg selv i et slikt forhold, at jeg ender å gå på akkord med mine egne følelser til enhver tid, og at balansen i forholdet blir skjev. Så foreløpig tar jeg ikke forholdet videre, men ser det litt an ift hvordan følelsene min blir. Anonymous poster hash: 66cdb...f99
Tyra79 Skrevet 27. mars 2014 #8 Skrevet 27. mars 2014 Løp, løp!! Dersom dette skal ende bra, må det skje et under. Desto lengre tid det går, desto vanskeligere å gå fra ham! Du må ikke finne på å bli sammen med en mann for pengene og fordi ungene er glad i ham...
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2014 #9 Skrevet 27. mars 2014 Huff, dette er bare trist å lese. Min mor valgte et slikt valg. Min stefar er heldigvis der at han aldri gir meg penger, men trenger jeg hjelp el. noen å snakke med så stiller han alltid opp. Han har sagt mange ganger at det føles grusomt å bare være en pengemaskin. Men han har en humor av en annen verden og ler godt av situasjonen sin. Synes du skal være med en man pga du vil ham vel, han er pen og morsom. Men du bestemmer selv Dårlig økonomi er til å leve med verre er det å leve på en livsløgn! Lykke til Anonymous poster hash: 59b36...6b7
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2014 #10 Skrevet 27. mars 2014 Jeg skal ikke fortelle deg hva du burde gjøre - er det noe jeg har lært igjennom mine snart førti år på jorden og utallige reiser rundt i verden, så er det at det er svært få ting i livet som enten er svart eller hvitt. Sett deg ned og vurder for og imot det å bli hos ham og det å dra. Se om ikke magefølelsen spiller en rolle også :-) Lykke til!! Anonymous poster hash: a5746...14a
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2014 #11 Skrevet 27. mars 2014 Tusen takk for alle svar. Var flere gode svar her. Forholdet vårt startet jo med forelskelse og kjærlighet. Derfor håper jeg jo at vi kommer tilbake dit. Vet bare med meg selv, at det vil ta tid. Og for barna sin del, så ønsker jeg også det her. Jeg vil ikke at de skal møte den ene mannen, etter den andre. Og uten barnefri, så må dessverre mennene møte barna tidligere enn jeg ønsker. De har bare møtt 3 på 5 år, en bare 3 ganger. Og pengene og tryggheten betyr faktisk veldig mye. Jeg har vært syk i mange år, og derfor ute av arbeidslivet. For å kunne komme meg tilbake trenger jeg utdannelse. Og jeg må grunnet sykdom, ha kontorjobb. Dermed ennå viktigere med utdannelse. Siden jeg er student, vil jeg ikke få sosialhjelp. Det vil si at jeg må selge leiligheten vår, og vi bor i en liten gammel slitt leilighet. Og bor i det billigste her vi bor, så kan ikke bare kjøpe noe billigere. Da må vi ut på leiemarkedet som er sprengt her. Og da stor mulighet for å måtte flytte vekk fra her vi bor. Og det kan jeg ikke grunnet barna. De er skolebarn, og begge har sine problemer som gjør at det er veldig viktig at de får blir her. Det var da jeg satte ned foten til denne mannen, og ga klar beskjed om at nå var det nok. Nå fikk ikke han kontakte meg noe mer, med mindre han var helt sikker på at han ville ha meg. Jeg har ellers bare lagt meg ganske flat, spesielt første gangen, for da var jeg så forelska, og ville desperat ha han tilbake. Jeg kommer til å prøve, så bare håper jeg at han har sluttet med tullet sitt. Og at jeg får følelsene tilbake. Anonymous poster hash: 6fbe1...bc1
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2014 #12 Skrevet 27. mars 2014 Vel, du tåler mye tullprat for 1million eller to. Jeg er sammen med mannen min, igjennom 23 år uten at jeg elsker han. Jo ja, jeg er glad i han, man blir jo glad i den man bor med dersom du behandler hverandre med respekt. Vi har det fint, vi har det greit. Vi trives. Han elsker meg, jeg elsker ikke han. Men jeg er jo glad i han. Men jeg blir, jeg har ikke råd å gå. JEg har ikke helse til å jobbe, og har ikke råd greie meg alene. Jeg har ikke råd å bli minstepensjonist, jeg trenger pengene hans for å opretholde livet mitt. Ikke luksus, men normalt. Han er ikke rik, men han alene tjener det to midt på treet tjener. Så vi har ikke mer enn to almindelige inntekter, men jeg trenger ikke jobbe. Jeg burde, for å tjene mer, for å få bedre råd, emn jeg har helsemessig ikke mulighet. Så på en måte blir jeg for pengene. Anonymous poster hash: 91da5...3fa
Anonym bruker Skrevet 27. mars 2014 #13 Skrevet 27. mars 2014 Bli- inntil videre, også tar du problemene som måtte oppstå OM de oppstår. Kjærlighet er ikke alt. Anonymous poster hash: cac2a...20f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå