Har bursdag i helgen, og jeg er bare lei meg...

[Anonym bruker]

Hvert år blir en skuffelse.. Hadde en tøff barndom, men moren min gjorde alltid sitt beste for at bursdagen min skulle bli en fin dag! Faren min var/er en voldsom og ustabil dag, så var alltid mye styr hjemme. Vi hadde også dårlig råd. Men mamma ordnet alltid til slik at dagen min ble en fantastisk dag!

 

Traff en mann når jeg var 17 år, som behandlet meg dårlig. Bursdager (mine) ble glemt, og han løftet ikke en finger for å vise at dagen min var der engang. Vi ble skilt etterhvert, men sitter igjen med et stort savn for at bursdagen min skal bli husket...

 

Nå har jeg truffet en ny mann som er veldig mye bedre enn xn, men han er også kjempedårlig på å huske dagen. Huske blir feil å si, for det er sagt på foran. Men hverken gaver eller noe dukker opp. Nå har jeg drevet å ryddet opp etter oppussingen i leiligheten i en uke for at det skulle bli koselig i helgen. Så lovet han meg å hjelpe til med vaskingen, slik at vi kunne be inn litt familie og kose oss.

 

Men hva skjer? Joda, han lover seg bort for å hjelpe noen med en bil de neste to kveldene. Dvs at jeg må ta alt selv, med 3 barn på slep. Blir ikke ferdig, og skal jeg bake noe så må det bli sent fredagskveld.

 

Bestemte meg nettopp for å avlyse, og sa ifra til kjæresten. Åja, var svaret...

 

Er jeg ufattelig barnslig? Orker ikke å slite meg ut for å få feiret, og VET at dagen ikke blir noe annerledes enn andre dager.

 

Eneste trøsten er at barna mine gikk inn på rommet sitt i stad, ryddet og ordnet. Jeg fikk ikke komme inn, for de drev å laget noe spesielt til meg sa de! <3

 

Takknemlig for de tre små som på eget initiativ ordner for meg! Får kose meg med de tre og la mann og familie være opptatt med sitt....

 

Anonymous poster hash: 41e6d...43f

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i at dagen blir glemt. Ingen av mine foreldre, men spesielt ikke pappa, husket eller feiret dagen min på noen måte.

Men du er da ikke avhengig av hverken foreldre eller en mann for å få en flott dag! Du har tre barn som vil feire bursdagen din, så kos deg med dem og gi f i alle andre. Når du blir gammel kan jeg love deg at det er tiden med barna dine som kommer til å bære viktigst å huske på :-)

 

Anonymous poster hash: af420...69f

[Anonym bruker]

Har også hatt det slik etter at jeg ble voksen :-( Ifjor bestemte jeg meg for å gi en gave til meg selv istedet for å forvente noe fra andre: bestilte meg en halv dag på spa og nøt hvert sekund :-)

 

Anonymous poster hash: ff35b...0db

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er trist om han ikke virker som han bryr seg så mye. Men om du avlyste for å få en reaksjon av han, så er han nok ikke typen som biter på. Jeg har i flere år vært sammen med en som ikke feirer bursdag i sin kultur. For å være ærlig så "bestiller" jeg en gave litt i forkant, og sier at den dagen skal du tilbringe med meg for det betyr MYE for MEG. Sånn har vi fått det til å funke at jeg får en fin dag, men dette er nok maks av hva jeg kan forvente

Anonymous poster hash: a0918...d4e

[MrsMilla]

Ja, du er jo egentlig litt barnslig.

Samtidig må man ta med i regningen hele forhistorien. Derfor bør du ta en prat med mannen din raskt om dette, og fortelle litt om hvorfor dagen er så viktig for deg. Da kanskje han husker det, siden det er litt annerledes enn en vanlig bursdag.

 

Min mann har gjerne vært utenbys i jobb på bursdagen min flere ganger, og vi har hatt minimal feiring normalt sett. De siste årene har jeg ikke fått gave fra min mor og far før flere måneder etterpå.

 

Får stort sett telefon fra mamma tidlig på dagen, og baker meg en kake eller så slik at jeg kan feire litt med mann og barn om alle er her. Ellers tar vi kake vi som er her.

Kan finne på å ta oss en flaske vin og noe god mat sammen jeg og mannen om det passer seg så, men i fjor lot vi det være og la pengene i ferien istedet.

[Anonym bruker]

Kos deg med barna dine lag ei kake som dere kan kose dere med, og så kan du gjøre det samme med mannen din når han fyller året altså "glemme" han sikkert noen som mener det er barnslig men om han ser at du ikke gidder stresse med hans dag så kan det jo ver at det snur

 

Her må vi feire det enten vi vil eller ikke hele familien møter opp men det er alltid jeg som lager til kakene å alt men min mann er veldig flink til å hjelpe

 

Anonymous poster hash: dc5a8...220

[Nettisen:)]

Husk at ikke alle legger så mye i bursdager når de er voksne, så er neppe vondt ment.

Verken jeg eller mannen min pleier å ta våre bursdager så nøye. Barna pleier å komme med frokost og gave på sengen fordi det er stas for de, men skal f eks mannen min jobbe på bursdagen min så er ikke det noe jeg reagerer på.

 

Du må nok bare forklare situasjonen og si at bursdagen din er veldig viktig for deg.