Dilemma: jobb vs. gi opp

[Anonym bruker]

Har hatt 100% svangerskapspenger en stund nå pga vonde kynnere og kraftig bekkenløsning. Ønsket selv å begynne å jobbe igjen, men bare 50% for å starte forsiktig. Jm hadde visst ikke særlig tro på at jeg ville klare det, så jeg får nok100% sv.p. på dagen hvis jeg må kaste inn håndkleet.

 

Det fine er at det var helt herlig å komme tilbake. Jeg føler meg nyttig, kjenner at jeg bidrar. Jeg skammet meg nok litt over å være borte fra jobb, selv om jm anbefalte det for å unngå for tidlig fødsel. Nå føler jeg at jeg kan heve hodet igjen. Jeg er et sted det er bruk for meg, samtidig som jeg kommer meg ut og treffer folk (har ligget hele perioden jeg gikk på sv.p.).

 

Det triste er at kroppen ikke henger med i det hele tatt. Kynnerne kom tilbake første arbeidsdag. Magen kan "låse seg" mens jeg sitter ved pulten, og løser seg gjerne ikke opp før noen timer seinere når jeg har fått et varmt bad. Bekkenet har blitt helt ødelagt. All fritid går til å ligge, likevel er jeg veldig dårlig.

 

Har ikke mer å gå på når det gjelder tilrettelegging, alt som kan gjøres er gjort. Nytter heller ikke å redusere stillingsprosenten ytterligere, da er det ikke bruk for meg.

 

Blir veldig deprimert av dette dilemmaet. Har så lyst til å jobbe, men er redd jeg ødelegger for meg selv og babyen.

 

Hva ville du gjort i samme situasjon? Ble rotete dette, like rotete som hodet mitt nå. Beklager det.

 

Anonymous poster hash: d34b9...b22

[Anonym bruker]

Er forresten bare i uke 22.

 

Anonymous poster hash: d34b9...b22

[magica fra tryll]

Vet ikke helt. Høres jo ut som du har en rimelig rolig jobb også. Jeg har stort sett hatt det roligere på jobb enn hjemme som gravid;) Hva er det du gjør på jobb som du blir så ødelagt av?

[Anonym bruker]

Jeg var fult sykemeldt fra uke 20 begge gangene.

Tenker at det er viktigere å ta vare på helsa og babyen selv om det er kjedelig.

Anonymous poster hash: 8ef90...f23

[Anonym bruker]

Du skriver at jordmor anbefaler at du er 100 % sykemeldt for å unngå for tidlig fødsel.

 

Er det da virkelig noe å lure på???

 

Tror du vet svaret selv. Forstår følelsen din, at du ikke har lyst å gi opp ift jobben. Men nå er hovedansvaret ditt for den lille i magen. Din følelse av å være nyttig i arbeidslivet resten av svangerskapet blir lite viktig sett opp mot livet til barnet ditt!

 

Slutt fred med deg selv, innse at dette ikke er noe du kan gjøre noe med og at det beste for barnet ditt er å være full sykemeldt. Er du bedre om fire uker kan du jo vurdere det igjen.

 

Ta det riktige valget - du vil få store problemer med deg selv, tror jeg, hvis noe skulle skje og du visste at du hadde trosset de faglige anbefalingene du fikk.

 

Finn positive ting å gjøre fremover. Lær deg å strikke eller hekle. Planlegg fremover. Les, se filmer. Begynn å lære et nytt språk. Et eller annet som er positivt for deg og som gir deg noe i hverdagen.

 

Du skal ikke være ute av arbeidslivet for alltid, det er bare nå når du må gjøre det som er viktigst for babyen. Da du valgte å bli mor så valgte du også å beskytte den lille.

 

Så hør på fagfolk, og gjør det med god samvittighet - og finn noe positivt å gjøre i ukene fremover.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 6909a...87f

[Anonym bruker]

Jeg har født prematurt, og det var helt grusomt. Synes du skal høre med lege, ikke bare jm, for synes ikke de alltid har peil på det rent medisinske. Hvis legen sier du risikerer prematurfødsel, ville jeg utvilsomt kastet inn håndkleet.

 

Anonymous poster hash: b04d7...301

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode tilbakemeldinger alle sammen.

 

Jeg har nok skrevet litt uklart. Jeg ble mye bedre av å ligge hjemme, så på meg virket det som om prematur-faren ble avlyst. Kynnerne forsvant. Nå er de tilbake, men uansett hvor jeg leser står det at kynnere er normalt fra uke 20 og helt ufarlig. Så jeg tenkte kanskje at det var annerledes nå.

 

Til deg som spurte om jobben er rolig:

Nei, dessverre er den ikke det. Fullt kjør, men jeg har en stol jeg kan sitte på. Det eneste som hjelper, er riktignok å ligge.

 

Det er ikke bare egoisme som gjør at jeg vil jobbe, jeg er i tvil om en full sykemelding er berettiget. Jeg ER jo der, jeg jobber jo, det går jo. Bare at det går veldig ut over formen.

 

Anonymous poster hash: d34b9...b22

[magica fra tryll]

Tusen takk for gode tilbakemeldinger alle sammen.

 

Jeg har nok skrevet litt uklart. Jeg ble mye bedre av å ligge hjemme, så på meg virket det som om prematur-faren ble avlyst. Kynnerne forsvant. Nå er de tilbake, men uansett hvor jeg leser står det at kynnere er normalt fra uke 20 og helt ufarlig. Så jeg tenkte kanskje at det var annerledes nå.

 

Til deg som spurte om jobben er rolig:

Nei, dessverre er den ikke det. Fullt kjør, men jeg har en stol jeg kan sitte på. Det eneste som hjelper, er riktignok å ligge.

 

Det er ikke bare egoisme som gjør at jeg vil jobbe, jeg er i tvil om en full sykemelding er berettiget. Jeg ER jo der, jeg jobber jo, det går jo. Bare at det går veldig ut over formen.

 

Anonymous poster hash: d34b9...b22

Skjønner. Jeg har også gått rett og lagt meg etter jobben som gravid, men har vel tenkt at det bare er sånn det er. Det var spesielt slitsomt når jeg jobbet 100% på en ungdomsskole. Jobbet og sov;) Hvis det er fare for baby er det jo en annen sak.

[Anonym bruker]

For en fantastisk jm du har! Som er så voksen at hun anbefaler deg sterkt å sykemelde deg istedet for å høre på hylekoret i samfunnet som er at en skal jobbe uansett. 

 

Jeg ville helt klart anbefale deg å være sykemeldt. Går ikke bare utover deg hvis du jobber til du blir syk, det går jo utover et forsvarsløst foster. 

 

Du har mange, mange år igjen i arbeidslivet. Livet med barn i magen er kort. 

Anonymous poster hash: 08156...65a

[Anonym bruker]

 

Tusen takk for gode tilbakemeldinger alle sammen.

 

Jeg har nok skrevet litt uklart. Jeg ble mye bedre av å ligge hjemme, så på meg virket det som om prematur-faren ble avlyst. Kynnerne forsvant. Nå er de tilbake, men uansett hvor jeg leser står det at kynnere er normalt fra uke 20 og helt ufarlig. Så jeg tenkte kanskje at det var annerledes nå.

 

Til deg som spurte om jobben er rolig:

Nei, dessverre er den ikke det. Fullt kjør, men jeg har en stol jeg kan sitte på. Det eneste som hjelper, er riktignok å ligge.

 

Det er ikke bare egoisme som gjør at jeg vil jobbe, jeg er i tvil om en full sykemelding er berettiget. Jeg ER jo der, jeg jobber jo, det går jo. Bare at det går veldig ut over formen.

 

Anonymous poster hash: d34b9...b22

Skjønner. Jeg har også gått rett og lagt meg etter jobben som gravid, men har vel tenkt at det bare er sånn det er. Det var spesielt slitsomt når jeg jobbet 100% på en ungdomsskole. Jobbet og sov;) Hvis det er fare for baby er det jo en annen sak.

 

 

Så du klarte det selv om du hadde bekkenløsning? Eller hadde du ingen spesielle plager utenom det vanlige (at man blir trøttere og lettere sliten)?

 

Anonymous poster hash: d34b9...b22

[Anonym bruker]

 

For en fantastisk jm du har! Som er så voksen at hun anbefaler deg sterkt å sykemelde deg istedet for å høre på hylekoret i samfunnet som er at en skal jobbe uansett. 

 

Jeg ville helt klart anbefale deg å være sykemeldt. Går ikke bare utover deg hvis du jobber til du blir syk, det går jo utover et forsvarsløst foster. 

 

Du har mange, mange år igjen i arbeidslivet. Livet med barn i magen er kort. 

 

Anonymous poster hash: 08156...65a

 

 

Takk for fint svar! Hun har ikke anbefalt det nå egentlig, det var den gangen jeg ble sykemeldt. Nå sier hun at jeg kan jo godt prøve, hun tror bare ikke jeg kommer til å klare det. 

 

Og det kan hende valget ble tatt for meg; for nå skled jeg i badekaret, og fikk så vondt i bekkenet at jeg må bæres mellom sofa og bad

 

Anonymous poster hash: d34b9...b22

[Anonym bruker]

 

Takk for fint svar! Hun har ikke anbefalt det nå egentlig, det var den gangen jeg ble sykemeldt. Nå sier hun at jeg kan jo godt prøve, hun tror bare ikke jeg kommer til å klare det. 

 

Og det kan hende valget ble tatt for meg; for nå skled jeg i badekaret, og fikk så vondt i bekkenet at jeg må bæres mellom sofa og bad

 

Anonymous poster hash: d34b9...b22

 

 

 

Bestill deg en time til kiropraktor i morgen - fort gjort å slå på seg en bekkenlåsning på den måten.

 

Kom også på at det kan være du vil ha god effekt av å ta tilskudd med magnesium. Prøv  Shift Super-magnesium fra helsekosten - den er det veldig godt opptak av i kroppen (litt forskjell i opptak på de ulike merkene).

 

God bedring

 

Anonymous poster hash: 6909a...87f

[magica fra tryll]

 

 

Tusen takk for gode tilbakemeldinger alle sammen.

 

Jeg har nok skrevet litt uklart. Jeg ble mye bedre av å ligge hjemme, så på meg virket det som om prematur-faren ble avlyst. Kynnerne forsvant. Nå er de tilbake, men uansett hvor jeg leser står det at kynnere er normalt fra uke 20 og helt ufarlig. Så jeg tenkte kanskje at det var annerledes nå.

 

Til deg som spurte om jobben er rolig:

Nei, dessverre er den ikke det. Fullt kjør, men jeg har en stol jeg kan sitte på. Det eneste som hjelper, er riktignok å ligge.

 

Det er ikke bare egoisme som gjør at jeg vil jobbe, jeg er i tvil om en full sykemelding er berettiget. Jeg ER jo der, jeg jobber jo, det går jo. Bare at det går veldig ut over formen.

 

Anonymous poster hash: d34b9...b22

Skjønner. Jeg har også gått rett og lagt meg etter jobben som gravid, men har vel tenkt at det bare er sånn det er. Det var spesielt slitsomt når jeg jobbet 100% på en ungdomsskole. Jobbet og sov;) Hvis det er fare for baby er det jo en annen sak.

 

 

Så du klarte det selv om du hadde bekkenløsning? Eller hadde du ingen spesielle plager utenom det vanlige (at man blir trøttere og lettere sliten)?

 

Anonymous poster hash: d34b9...b22

 

Jo, jeg hadde veldig vondt i perioder ihvertfall. Gikk til kiropraktor for bekkenlåsninger, tok akupunktur og gjorde øvelser hver dag. Passet også på kun å gå med joggesko. Kunne ikke ligge på sofaen, da ble jeg bare verre. La meg heller et par timer i senga. Satt ellers kun på kjøkkenstoler og ruslet litt rundt.

[Nyttårs barn]

Du kan jobbe resten av livet.

 

Det er nå du er gravid, jeg ville ikke tenkt på å gå tilbake i jobb hvis jeg var så dårlig som du sier at du er.

Og ikke under noen omstendighet hvis det er fare for tidlig fødsel.

[MrsMilla]

Ganske enkelt.

 

Ville satset på full sykemelding.

 

 

Ikke for din egen del, det beste for din del er nok å jobbe. Men for babyen. Synes ingen jobb er verd risikoen du beskriver, så ville fulgt fagpersonalets råd.

Barnet først, du og jobben etterpå.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde masse kynnere selv og fikk beskjed om at det i seg selv ikke er noe farlig. Men har du fått beskjed om at det er fare for prematur fødsel så må du selvsagt ta hensyn til det. Ser at du skriver at den faren er avlyst og at du har fått beskjed om å bestemme selv. Forutsetter da at det ikke er fare for barnet. Det er ikke mulig for oss å vite om du har en reell grunn til sykemelding eller ikke, men du kan jo spørre deg selv om du gjør tiltak for å få det bedre. Går du til behandling, trener du, slapper du nok av hjemme? Eller har du høy standard på husarbeid og lignende som du bør prøve å senke før du blir sykemeldt? 

 

Virker som at en del gravide tror at man ikke skal tåle noen ting som gravid. Får man ikke gjort akkurat som man pleier på fritiden så skal man ikke jobbe. Jeg mener at man må faktisk tåle at det er litt slitsomt og ubehagelig i en periode. 

 

Har ikke vært borte fra jobb en dag i mine svangerskap. Det sykeste er at det vekker oppsikt når noen får greie på at jeg ikke har vært sykemeldt, for alle regner jo med at når man er gravid, da blir man sykemeldt.

Anonymous poster hash: 8e1a6...6c1