Dere som spør bedratte kvinner om de også tilga elskerinnen

[Anonym bruker]

når de sier at de tilga mannen sin og kom seg videre i forholdet, men er trist og bitter på elskerinnen. Må bare poengtere en ting - man kan tilgi noen som ønsker og/eller ber om tilgivelse enten ved ord, ved handling eller begge deler. Når en bedratt kvinne tilgir sin utro mann så er det som regel etter mye tårer, anger, bønn om forlatelse og bekreftelse på forbedring. En mann som har krøpet på sine knær, innrømmet sine feil og bedt innstendig om å beholde sin lille familie.

 

Elskere eller elskerinner har SOM REGEL helt annen fremgangsmåte enn å be den bedratte dama/mann om tilgivelse. Nå snakker jeg om dem som bevisst hadde sex med en opptatt person, særlig der det er barn inne i bildet. Ikke om dem som ble lurt til å tro at den de hadde sex med var singel. En elskerinne ber som regel ikke om tilgivelse, hun blir enten forbanna på at mannen forkastet henne til fordel for sin grå mus av en kone, eller unnvikende for å slippe å få kjeft, eller sitter der og godter seg over å se en knust kvinne som har fått greie på at hennes mann var utro.

 

I mitt tilfelle har jeg å gjøre med en slik elskerinne. Som nekter å slippe min mann, som lager rykter om meg på bygda sammen med sin fjortisgjeng. Som hele tiden prøver å vise at hun var så mye bedre enn meg og at jeg er et null. Som fortalte alle og enhver mens de holdt på at han selvfølgelig ikke elsket meg, men henne, og at han planla å stifte familie med henne. Hun prøvde å fremstille det slik at JEG (som aldri er ute av huset annet enn jobb, aktiviteter til barna, foreldremøter og butikken) var utro og planla å forlate min mann, noe mannen min heldigvis forstod at var ren løgn. Ifølge kompiser til mannen var denne dama flukt fra virkeligheten for min mann i en knalltøff periode i forholdet. Selvfølgelig er det INGEN unnskyldning for det han har gjort, men hennes fortellinger om at han ville stifte familie med henne, som hun sprer overalt på bygda, også er ren løgn.

 

Hver gang den dama ser meg, noe som er ganske ofte siden vi bor i veldig små forhold i et lita bygd, så ser hun enten hatfullt på meg, eller hånler og synlig baksnakker meg til sine venninner, eller sender flørtende blikk til min mann og kaster på håret hvis han er med meg. Dama har aldri bedt om unnskyldning og har ingen planer om å la oss være i fred eller slutte å spre rykter som skader meg (som aldri har gjort noe som helst vondt mot henne - til og med da jeg oppdaget utroskapen ba jeg henne pent om å slutte å kontakte mannen min fordi vi var i ferd med å ordne opp i vårt forhold). Så nei, jeg kommer aldri til å tilgi min manns elskerinne, ikke nå som det har gått 2 år siden utroskapen, og ikke i fremtiden. Selv om jeg tilga min mann. Fordi denne dama har aldri bedt om unnskyldning, vist meg noe som helst menneskelig respekt eller sluttet å skade mitt omdømme og ødelegge meg psykisk.

Anonymous poster hash: 6af5c...29a

[Våryr ✿]

Jeg forstår deg godt! Det kan ikke være lett for dere å gå videre, med den kjærringa virrende rundt. Jeg blir flau på hennes vegne!

[Todii]

Skjønner deg godt! Men hvorfor i h*lvete bor dere i bygda enda? Hadde jeg aldri orket!

[Anonym bruker]

Hei,

 

så godt det var å lese deg. Mannen min og jeg er langt fra det perfekte par men vi klarer oss og har det fint sammen i hverdagen. Litt lite å snakke om når vi er ute av den daglige rytmen, men vi lager planer i helgene slik at vi gjør fine ting med barna. 

 

Har opplevd noen ganger at nye bekjente skal inn og grave i livet og gi livs stil råd, hvordan bli et bedre menneske. Opplevde dessverre som deg at et av disse menneskene faktisk bare drev på å spille på følelsene. Min klare holdning til alle som vil snakke om sine ekteskap er at de kun forteller det de setter pris på. Før så jeg på den som overfladisk nå ser jeg på det som ren mental hygiene å ikke dra andre inn i sine egne problemer!

 

Synes du skriver reflektert og klokt HI om et tema mange opplever!

Anonymous poster hash: b2b51...380

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt! Men hvorfor i h*lvete bor dere i bygda enda? Hadde jeg aldri orket!

 

 

Fordi vi begge har faste jobber, hus, familie og nettverk her. Å rive hele familien fra huset, søke nye jobber, skille barna fra vennekrets, klassekamerater og vante omgivelser på grunn av et kvalmt kvinnemenneske er ikke noe jeg gjør, jeg nekter å være den svake i denne situasjonen. På samme måte som det blir for galt at mobbeoffer med foreldre må flytte tvers over landet og bytte skole og jobb, ser jeg at det blir for ille å rømme fra kjerringa for å få være i fred.

 

Anonymous poster hash: 6af5c...29a

[Nettisen:)]

Så bra skrevet om en utrolig vond situasjon. Håper det går bra med deg.

Husk at uansett hvor mye den damen kaster på håret eller påstår i bygden at det er henne mannen din egentlig vil ha, så har han valgt deg, så hun er nok ikke like høy i hatten som hun later som.

 

Det ville vært utrolig urettferdig om dere skulle måtte flytte pga henne, men all ære til deg for hvordan du håndterer det:)

Har vært i en lignende situasjon og jeg klarte det ikke.

[Anonym bruker]

Så bra skrevet om en utrolig vond situasjon. Håper det går bra med deg.

Husk at uansett hvor mye den damen kaster på håret eller påstår i bygden at det er henne mannen din egentlig vil ha, så har han valgt deg, så hun er nok ikke like høy i hatten som hun later som.

 

Det ville vært utrolig urettferdig om dere skulle måtte flytte pga henne, men all ære til deg for hvordan du håndterer det:)

Har vært i en lignende situasjon og jeg klarte det ikke.

 

 

Takk for svar. Hvordan gikk det med dere og hvordan var situasjonen?

 

Anonymous poster hash: 6af5c...29a

[Nettisen:)]

 

 

Så bra skrevet om en utrolig vond situasjon. Håper det går bra med deg.

Husk at uansett hvor mye den damen kaster på håret eller påstår i bygden at det er henne mannen din egentlig vil ha, så har han valgt deg, så hun er nok ikke like høy i hatten som hun later som.

 

Det ville vært utrolig urettferdig om dere skulle måtte flytte pga henne, men all ære til deg for hvordan du håndterer det:)

Har vært i en lignende situasjon og jeg klarte det ikke.

Takk for svar. Hvordan gikk det med dere og hvordan var situasjonen?

 

Anonymous poster hash: 6af5c...29a

 

Det er heldigvis mange år siden nå, men det endte med brudd fordi jeg ikke klarte å glemme. Jeg valgte først å tilgi mannen fordi jeg trodde og fortsatt tror at det var hans livs største tabbe. Men i en liten bygd der hun i tillegg var litt sånn lokal helt/c-kjendis var det ikke lett. Selv om jeg "vant" og alt det så tok det nok litt knekken på min selvtillit så jeg måtte innse at jeg ikke kunne bli værende.

 

Har en ny mann nå og nå har jeg ingen problemer med verken eksen min eller elskerinnen hans, men det var ikke lett altså.

 

Så derfor blir jeg litt imponert over deg som klarer det så bra:)

[Anonym bruker]

 

 

Så bra skrevet om en utrolig vond situasjon. Håper det går bra med deg.

Husk at uansett hvor mye den damen kaster på håret eller påstår i bygden at det er henne mannen din egentlig vil ha, så har han valgt deg, så hun er nok ikke like høy i hatten som hun later som.

 

Det ville vært utrolig urettferdig om dere skulle måtte flytte pga henne, men all ære til deg for hvordan du håndterer det:)

Har vært i en lignende situasjon og jeg klarte det ikke.

Takk for svar. Hvordan gikk det med dere og hvordan var situasjonen?

 

Anonymous poster hash: 6af5c...29a

 

Det er heldigvis mange år siden nå, men det endte med brudd fordi jeg ikke klarte å glemme. Jeg valgte først å tilgi mannen fordi jeg trodde og fortsatt tror at det var hans livs største tabbe. Men i en liten bygd der hun i tillegg var litt sånn lokal helt/c-kjendis var det ikke lett. Selv om jeg "vant" og alt det så tok det nok litt knekken på min selvtillit så jeg måtte innse at jeg ikke kunne bli værende.

 

Har en ny mann nå og nå har jeg ingen problemer med verken eksen min eller elskerinnen hans, men det var ikke lett altså.

 

Så derfor blir jeg litt imponert over deg som klarer det så bra:)

 

 

 

Hun her er ikke noe kjendis, men poppis i venninnegjengen sin på bygda. Ei som går over lik for å få viljen sin og knallflink til å snakke for seg og late som. Jeg føler også at jeg vant, men at det kostet litt for mye. Men jeg er fast bestemt for å gjøre det beste ut av det og være den sterke. Innlegget var ment til dem som mener at "den andre dama gjorde ikke noe galt" og spør om man har tilgitt elskerinnen når man tilga mannen og ga ham ny sjanse. Måtte poengtere at man ikke kan tilgi noen som ikke ønsker tilgivelse.

 

Anonymous poster hash: 6af5c...29a

[3 i april]

Neste gang dere treffer på henne bør mannen holde kjærlig rund deg mens han gir deg et vått kyss

Så pass skylder han deg

[2barns mor]

Hei.

Når du skriver om dine opplevelser og tanker, føler jeg at du snakker litt for meg også. Jeg har opplevd det samme, om enn ikke så ille som du opplever elskerinnen. Men mye er likt. Liten bygd, treffer på dette kvinnemennesket ganske ofte, enten hånler hun, skuler på meg osv. Men ofte kan det gå en liten faen i meg. Jeg kan finne på å stoppe opp rett foran henne å bare stirre henne inn i øynene. Jeg viker aldri, det må hun gjøre. Hun blir da snar om å komme seg videre/forbi meg.

Jeg har ikke tilgitt min mann, selv om det er 1,5 år siden. Jeg vet ikke om jeg noen gang klarer det, men jeg håper jeg klarer å legge det såpass bak meg at jeg klarer å leve med det. Henne komme jeg aldri til å tilgi - uansett!

 

Tanken på å flytte fra bygda var stor, men som du også beskriver: barnas skolekamerater, familie, nettverk, jobb osv. gjør det vanskelig. Dessuten skal ikke hun vinne over meg! Jeg skal stå støtt til tidens rand når det gjelder familien min.

 

Hun brisker seg til å flørter (type kaster på håret, smiler, går i nærheten av han osv), har også sendt noen sms i ettertid, som han har vist meg med en gang. Jeg har snakket flere ganger med henne på tlf. og som mange elskerinner så både trodde hun og ønsket at han skulle forlate meg og familien til fordel for hun. Men det var ikke hans valg - det var mitt. Det var mitt valg å fortsatt være i ekteskapet, til tross for alle de utfordringer og prøvelser dette har og fremdeles er. Jeg har ikke lett for å tilgi, å heller ikke lett for å glemme/legge bak meg når jeg er blitt sviktet så grovt.

 

Men... det positive... jeg har fått bevist hvem som er mine ekte venner, hvem som unngikk meg etter at det kom opp, for ja - de visste. Jeg setter utrolig stor pris på de jeg føler er ekte venner, å uansett hvordan det går mellom oss: det er elskerinnen som sitter med postkassa full av skjegg. For en ting er at det blir snakket om "oss" og "meg", men jeg vet at det snakkes desto mer om henne! Å det er ikke positivt for å si det sånn... hun har også mistet flere venner.