Å si unnskyld....!

[Anonym bruker]

Når mine barn gjør noe som fører til at andre barn'(eller voksne) blir lei seg, har de lært seg å si unnskyld. Dette uansett om tingen de gjorde var med vilje eller ikke.

Det forbauser meg derfor at det er så mange foreldre som ikke rettleder sine barn! F.eks: kusinen til min datter kastet et papirfly rett i ansiktet på min datter (tror nok ikke dette var med vilje). Min datter på 7 begynner å gråte, men kusinen står bare og ser på samt begynner med en annen lek.....

Foreldrene hennes sier at hun helt sikkert ikke gjorde dette med vilje og begynner å leke med sin datter og forventer absolutt ikke at hun skal si unnskyld.

 

Hva tenker dere? Er det ikke vanlig å lære barna å si unnskyld selv om de ikke gjør skade med vilje? Synes selv det er en fryktelig uting å ikke lære barna opp i å si unnskyld....!

Anonymous poster hash: 79fcf...3f8

[Anonym bruker]

Jeg har en mor som er fast bestemt på at barn alltid skal si unnskyld, men kan ALDRI huske at hun har sagt unnskyld til oss sålenge det ikke har skjedd et alvorlig uhell hvor hun har klemt fingrene våre eller lignende. 

Jeg er også bestemt på at har man gjort noe galt skal man si unnskyld, selv om det er uhell. Om mine barn gjør at andre begynner å gråte, så sender jeg dem bort og ber dem si unnskyld, samt trøste barnet. Dette er rett og slett for at dem skal lære seg å bry seg, lære å trøste og vise empati. Føler ofte at vi foreldre alt for ofte springer bort for å trøste barna selv, men der er jeg litt mer laidback, og mener at barna må lære seg å ta imot trøst fra andre også

Så jo, det er absolutt viktig å lære barna å si unnskyld, men da er også vi voksne nødt itl å gå frem som gode eksempler og si unnskyld når VI gjør noe galt. Barna ser og sanser. 

Anonymous poster hash: 0adc1...6ce

[Anonym bruker]

Ja, det er noe alle bør lære å si, uansett om det var med vilje og om de mener det. Om ikke annet er det en høflighetsfrase barna må lære seg å bruke.

Anonymous poster hash: 70847...013

[Anonym bruker]

Unnskyld et bare et ord, nei jeg tvinger ikke barna mine til å si unnskyld, ikke de barna i bhg min heller. Det jeg derimot gjør er å snakke med barnet, vise visuelt at det andre barnet ble lei seg, fikk vondt osv. Dersom Ole river ned tårnet av duplo som Kari har bygget, skal Ole være med å bygge tårnet opp igjen. Dersom Kari slår Ole, og Ole begynner å gråte, skal Kari se at nå fikk Ole vondt og ble lei seg, så skal Kari gi Ole en klem eller stryke han på armen.

 

Å bare si unnskyld betyr absolutt ingenting. Har et barn i barnehagen som slår hele tiden, og hun sier bare unnskyld og løper videre. Som om alt er greit igjen når en har sagt unnskyld.

 

Anonymous poster hash: 14cca...291

[Nettisen:)]

Det er en selvfølge for meg at barna sier unnskyld. jeg sier jo også Unnskyld om jeg kommer borti noen uten at det er med vilje.

[Anonym bruker]

Tvinger aldri barnet til å be om unnskyldning eller tilgivelse. Man kan aldri tvinge noen til å angre seg. For barn som synes det er vanskelig å si unnskyld, vil krav om å si unnskyld bare skape en ny konflikt. Barnet kan oppleve det å si unnskyld som en straff.

 

Da får man heller jobbe fra tidlig av med å øve på empati. Om barnet oppriktig blir lei seg for det han/hun har gjort, kommer unnskyldningen av seg selv. Om ikke barnet føler anger har ikke unnskyldningen noe for seg.

 

Det er heller ikke noe kjekt for det andre barnet om det barnet som har gjort noe sier unnskyld bare fordi det må.. Ingen konflikt er løst av den grunn og ikke føler det fornærmede barnet at den andre mente det heller.

 

Om barnet mitt har gjort noe galt, spør jeg alltid om det har noe det vil si. Som regel kommer det en unnskyldning eller forklaring.

 

Og nei, før noen påstår det.. Jeg er ikke for at foreldre skal bagatellisere eller overse at barnet gjør boe galt mot andre. Det skal slås ned på på en eller annen måte så de lærer..

 

 

Anonymous poster hash: 82b2d...e95

[Anonym bruker]

Tvinger aldri barnet til å be om unnskyldning eller tilgivelse. Man kan aldri tvinge noen til å angre seg. For barn som synes det er vanskelig å si unnskyld, vil krav om å si unnskyld bare skape en ny konflikt. Barnet kan oppleve det å si unnskyld som en straff.

 

Da får man heller jobbe fra tidlig av med å øve på empati. Om barnet oppriktig blir lei seg for det han/hun har gjort, kommer unnskyldningen av seg selv. Om ikke barnet føler anger har ikke unnskyldningen noe for seg.

 

Det er heller ikke noe kjekt for det andre barnet om det barnet som har gjort noe sier unnskyld bare fordi det må.. Ingen konflikt er løst av den grunn og ikke føler det fornærmede barnet at den andre mente det heller.

 

Om barnet mitt har gjort noe galt, spør jeg alltid om det har noe det vil si. Som regel kommer det en unnskyldning eller forklaring.

 

Og nei, før noen påstår det.. Jeg er ikke for at foreldre skal bagatellisere eller overse at barnet gjør boe galt mot andre. Det skal slås ned på på en eller annen måte så de lærer..

 

 

Anonymous poster hash: 82b2d...e95

Det å si unnskyld må faktisk læres!

 

Anonymous poster hash: 79fcf...3f8

[Anonym bruker]

Tvinger aldri barnet til å be om unnskyldning eller tilgivelse. Man kan aldri tvinge noen til å angre seg. For barn som synes det er vanskelig å si unnskyld, vil krav om å si unnskyld bare skape en ny konflikt. Barnet kan oppleve det å si unnskyld som en straff.

 

Da får man heller jobbe fra tidlig av med å øve på empati. Om barnet oppriktig blir lei seg for det han/hun har gjort, kommer unnskyldningen av seg selv. Om ikke barnet føler anger har ikke unnskyldningen noe for seg.

 

Det er heller ikke noe kjekt for det andre barnet om det barnet som har gjort noe sier unnskyld bare fordi det må.. Ingen konflikt er løst av den grunn og ikke føler det fornærmede barnet at den andre mente det heller.

 

Om barnet mitt har gjort noe galt, spør jeg alltid om det har noe det vil si. Som regel kommer det en unnskyldning eller forklaring.

 

Og nei, før noen påstår det.. Jeg er ikke for at foreldre skal bagatellisere eller overse at barnet gjør boe galt mot andre. Det skal slås ned på på en eller annen måte så de lærer..

 

 

Anonymous poster hash: 82b2d...e95

Enig.

 

Anonymous poster hash: a80be...a63

[Anonym bruker]

Det å lære seg å si unskyld er noe mye mer enn å angre. Det er et ord som brukes for å glatte over og gjøre samhandling med andre enklere.

Anonymous poster hash: 70847...013

[Anonym bruker]

For meg er det en selvfølge, men jeg har erfart i senere tid at jeg jammen meg er ganske alene om den holdningen. 

Anonymous poster hash: bcb48...8e3

[Anonym bruker]

Jeg lærer også guttungen å si unnskyld.. han sier bare "dusjin" enda da, men det er godkjent

Anonymous poster hash: ee197...068

[Nettisen:)]

 

Det å lære seg å si unskyld er noe mye mer enn å angre. Det er et ord som brukes for å glatte over og gjøre samhandling med andre enklere.

 

Anonymous poster hash: 70847...013

Nettopp:)

Man kan ikke tvinge små barn til å angre, men å lære å si unnskyld er en viktig del av det å lære hvordan samfunnet fungerer.

[Anonym bruker]

Jeg mener man må gjøre begge deler.

Barn må lære empati.

De må også lære å si unnskyld.

Unnskyldningen kommer ikke av seg selv (som noen hevder over her) bare fordi de har lært å vise empati.

 

Hvordan skal et barn forstå sammenhengen hvis den ikke læres, lurer jeg på.

 

Anonymous poster hash: 7337c...03e

[Superdolly]

Å kunne si unnskyld er olje i samfunnets maskineri. På samme måte som en del andre høflighetsfraser. Jeg har lært mine barn å si unnskyld, og jeg mener det er en like stor selvfølge som å si takk.

[Anonym bruker]

Jeg opplevde en gang at en annen mor i barnehagen sto og prøvde å tvinge gutten min på under 2 år til å si unnskyld til gutten hennes, fordi han hadde dyttet. Hun gjentok og gjentok at han måtte si unnskyld. Det ble helt feil for meg. Gutten min sto der og skjønte ingenting, han hadde faktisk ikke lært det ordet ennå.

 

Men jeg lærer barna å si unnskyld når de har påført andre noe vondt, særlig nå som vi har flere barn og de har grunn til å si unnskyld ganske ofte. Det er godt for den som har blitt dyttet eller liknende å høre at vi ber den andre om å si unnskyld. Og så har det med høflighet å gjøre. Selv sier jeg unnskyld når jeg dulter borti noen, når noen dulter borti meg, når jeg ønsker noens oppmerksomhet osv. Fordi det er høflig.

 

Anonymous poster hash: 1466d...3c2

[Anonym bruker]

Dette er mye debattert i fagmiljøer. Jeg mener unnskyld er et viktig ord for barna å lære. Når man steller i stand en ugrei situasjon for andre, med vilje eller ikke, så sier man unnskyld for å formidle at "dette skjønner jeg at ble dumt." Å be om tilgivelse derimot er mer sammensatt, og krever en mye større forståelse av barnet, men alle kan si unnskyld av ren høflighet og forståelse av at den andre ikke likte dette.

 

Å tvinge et barn til å si unnskyld med å hardnakket gjenta "Si unnskyld!" har ikke noe for seg (og er heller ikke så morro å otta hvis det blir presset fram). Men vil ikke barnet si det, så har man jo et større problem! Hvis de gjorde noe som fikk andre til å gråte, men overhodet ikke ser problemet i det! Da tar jeg barnet til side, forklarer situsjonen, og at den andre nå er trist pga noe det gjorde, og spør om de er enige i at det ble dumt. Samtykker de da sier jeg "da går vi sammen bort og sier unnskyld, for det betyr at vi syns dette ble dumt."

 

 

Forøvrig veldig enig i at voksne må gå foran som et godt eksempel!

Anonymous poster hash: 1743e...0ea

[Anonym bruker]

For meg er unnskyld et sånt lite høflighetsord som det er naturlig å lære barna. Man sier takk når noen gir oss noe, takk for maten o.l. også sier vi unnskyld om vi dulter borti noen, river ned noe for noen e.l.

 

Alle mine fire barn sier derfor unnskyld om de skulle komme til å tråkke noen på tærne, dulte borti e.l. Det kommer helt automatisk, for det gjør det fra oss voksne også.

 

Å be om tilgivelse og mer ektefølte unnskyldninger fordi vi med vilje, ubetenksomt eller noe sånt har såret noen er ikke det samme som den høflighetsfrasen vi bruker når vi dulter borti noen i kassakøen på butikken. Å tvinge barnet til å be om tilgivelse og å si unnskyld etter en krangel  eller konflikt gjør jeg ikke, i slike situasjoner må det være ekte og vi kan fint snakke ut om ting uten å be om unnskyldning fordi det er tvunget frem. En sinna 7-åring ønsker kanskje ikke å si unnskyld fordi hun kastet en kloss på søsteren sin etter at søsteren sparket først, da tvinger jeg ikke frem unnskyldningen, men snakker med dem og løser konflikten uten at noen av dem føler seg tvunget til å "legge seg på rygg"

 

Men barna mine er vant til å bruke ordet og det kommer gjerne når de plutselig selv føler de går for langt eller at ting utartet litt mer enn de hadde tenkt. Om de småkrangler og lekesloss litt og det plutselig blir litt for mye for den ene og ender med gråt, da unnskylder ofte den andre seg helt av seg selv fordi det jo ikke var meningen det skulle ende med smerte eller gråt. Så å lære de å bruke ordet er ikke feil tror jeg, selv om jeg ikke tvinger de til å bruke det når de selv ikke er komfortable med å bruke det...

Anonymous poster hash: df466...424

[Anonym bruker]

Barn under 7 år forstår sjeldent hva unnskyld egentlig betyr,så for å si et ord bare for å si de ter bare teit.men å gjøre opp for seg er noe annet,ved å trøste/gi klem mm

Anonymous poster hash: df056...339

[Gjest Sekretøsa]

Jeg forventer at mine barn unnskylder seg dersom de har gjort noe galt, med eller uten vilje.

Når det gjelder å unnskylde dårlig oppførsel i heimen vil jeg alltid ha en begrunnelse for unnskyldningene da spesiellt den eldste har en tendens til å si unnskyld kun for å slippe unna...

[Anonym bruker]

Empati og høflighet er to forskjellige ting, og i min verden skal man ha empati OG vise alminnelig høflighet.

 

Jeg synes det blir litt stivt å kreve at en 2-åring sier unnsklyd når barnet ikke forstår ordet, da er det nok at en forklarer barnet at det har gjort noe galt og gjøre det oppmerksom på konsekvensen for andre, ref. det flere beskriver over at de gjør.

 

Men i et urbant samfunn finnes det en form for glidemiddel som gjør samhandling med andre lettere, og det er høflighet. Altfor mange mener det er ikke viktig å lære barn å si automatisk unnskyld, fordi de ikke mener det eller vise ekte anger. Kanskje ikke alle barn, men når jeg sier til min 5-åring at han må unnskylde seg, så skjønner han at han har gjort noe feil som kan plage andre. Barn som lærer høflighet/folkskikk lærer at de må forholde seg til andre. Det samme gjelder for så vidt det med å hilse, takke, si "er du snill", takke for maten ol. Jeg er høflig med min slnn, og forventer det samme av han, mot meg og mot andre.

 

 

Anonymous poster hash: f64b3...03f