Kan jeg sende dette til "min kjære" som ikke vil bli far?

[Anonym bruker]

Først av alt... Håper jeg ikke støter noen med dette innlegget. Det er iallfall ikke hensikten. Men min sit slik den er nå, så det ut som om denne gruppen ble den mest passende. Iallfall.. Min "bedre halvdel" gjennom mange mange år, ønsker ikke det barnet som ev kommer. Jeg er i beg av 30 årene, han i beg av 40 årene. Ingen har barn fra før.

 

Han ga KLAR beskjed om at han forsvinner hvis jeg beholder. Jeg måtte og holde tett om at han var far. Ønsker at jeg skal gi han dette skriftlig.

 

Jeg har grått mine tårer, og tenkte at jeg kan ikke leve med å "ødelegge" livet hans (som han selv sier) ved å beholde barnet. Han mener barnet ikke kommer som barn bør komme. Jada, vi har hatt våre tvister, og vært opp og ned. MEN det er ifht temaet barn... Familie. Intet annet. Og nå tror jeg faktisk han tror at jeg har lurt han. Vet det fins mange damer som er gale, men jeg har faktisk ikke lurt han... Men gravid er jeg, og hadde ønsket å kjent noe glede....

 

Han et helt fastlåst... Beholder jeg pakker han og jeg kommer ikke til å høre mere fra han. Fant et dikt ("kroppen" ett eller annet tror jeg det het) fra et ufødt barn til mamma.... Jeg endret det litt,,, kan jeg sende det til han? Eller er jeg bare ond da med tanke på at han ikke i noen omstendigheter ønsker barn...

 

Her er teksten...

 

Pappa, jeg er bare 8 mm lang, men jeg har alle mine organer. Mamma, jeg elsker lyden av din stemme, alltid når jeg hører den rører jeg på mine ben. Lyden av ditt hjerte er min favoritt vuggesang.

 

Uke 3:

Pappa, idag lærte jeg meg hvordan jeg skal patte på min tommel. Hvis du kunne se meg, kunne du definitivt fortalt at jeg er en baby! Mamma, jeg ikke stor nok til å forlate mitt hjem enda, det er så varmt og godt her inne! Du er så trygg, her vil jeg være litt til..

 

Uke 4:

Vet du hva Pappa, jeg er en jente! Jeg håper det gjør deg glad! Jeg vil bare at du skal være glad! Jeg liker ikke når du gråter, stemmen er så trist.. Det gjør meg også trist, og jeg gråter med deg, selv om du ikke kan høre meg. Du er pappaen min, helten min, jeg er glad i deg Pappa...

 

Men jeg hører også mamma... Jeg liker ikke når hun gråter, stemmen er så trist. Jeg gråter med henne, selv om hun ikke kan høre meg. Men ikke vær redd Pappa, jeg skal være snill med mamma, jeg skal passe på. Helt til vi møtes, men når vi møtes, passer du på meg da Pappa?

 

Uke 5:

Pappa, håret mitt har startet å gro! Det er veldig kort og fint, men jeg ønsker meg mye av det! Jeg ønsker meg håret til mamma. Er det i orden Pappa? Jeg har arvet mye annet fra deg. Jeg har øyne som deg Pappa!

 

Jeg bruker mye av min tid til å øve meg. Jeg kan snu på hodet, krølle fingrene og tærne, og strekke armene og beina. Jeg er ganske god til det. Håper du er stolt av meg Pappa.

 

Uke 6:

Mamma... Du var hos doktoren idag. Han løy til deg! Han sa jeg ikke er noen baby, men jeg ER en baby, mamma! Pappa... Stopp henne! Jeg er DIN baby! Jeg tenker og føler..

 

Mamma, hva er abort?

 

Uke 7:

Pappa.... Jeg kan høre doktoren igjen. Jeg liker han ikke. Han virker så kald og hjerteløs. Noe trenger seg inn i mitt hjem. Doktoren kaller det en nål. Mamma, hva er det? Det brenner!! Pappa, vær så snill å stopp han!! Jeg kommer meg ikke bort fra det! Mamma!!! HJELP MEG!!! Vær så snill...

 

Uke 8:

Pappa, jeg er okei, jeg er i gode hender, jeg er blitt fortalt om abort.....

Hvorfor ville du ikke ha meg Pappa? Hvorfor gjorde du dette Mamma......?

 

Pappa, du et fremdeles helten min, jeg er glad i deg. Mamma, du er fremdeles tryggheten min, jeg er glad i deg. Jeg elsker dere, men får dere aldri tilbake.

 

Pappa... Jeg fikk aldri åpnet mine øyne, du lot meg aldri se solen skinne.

Jeg får aldri høre din fornøyde latter, eller kjenne din varme.

Mamma... Jeg fikk aldri se ditt smil, kjenne din kjærlighet.

Men jeg vil alltid huske dere... aldri glemme.

Jeg vil alltid sørge, sørge over alt som ikke ble, sørge fordi jeg aldri fikk ikke velge. Det gjorde du Pappa... Hvorfor gjorde du dette Mamma?

 

Anonymous poster hash: f7f94...6c4

[Anonym bruker]

Nei, syns ikke du skal sende det.

Har selv opplevd noe lignende. Faren stakk enda barnet var planlagt. Ingen var glade for graviditeten, alle syns bare synd i meg. Å ta abort var aldri en tanke engang, og jeg ble tilslutt sint for ingen var glad på mine vegne. Jeg følte det var urettferdig mot barnet og at det ble gjort til et stakkars offer før det var født.

Samme følelsen for jeg for det her diktet, og jeg syns det rett og slett var avskyelig.

Skjønner at jeg tenker helt annerledes enn deg, men måtte bare si meningen min.

 

Uansett bør du gjøre som du ønsker, og jeg ville ihvertfall ikke tvunget frem noe farsfølelse. Den kan tidsnok komme, men jeg ville holdt meg unna om jeg valgte beholde.

Anonymous poster hash: c62a3...12d

[Monajenten]

Nei. Jeg hadde ikke sendt det, det var grusomt å lese.

 

Og en ting til; Ikke ta abort. Det er så tydelig at du ikke ønsker det selv. Setter du en mann over livet til ditt ufødte barn? Din sønn eller datter?

 

Les det du har skrevet en gang til og tenk deg nøye om. Er en mann verdt det? Vil du kunne ha et forhold til denne mannen som vil at du skal fjerne et barn du helt tydelig ønsker deg? Det vil uansett aldri bli det samme igjen.

 

Og nei, jeg er ingen voldsom abortmotstander selv om det i utgangspunktet ikke er noe jeg ville ha gjort selv, men her blinker alle varsellampene. Du kommer sannsynligvis til å angre for resten av livet.

[Anonym bruker]

Hva faen er dette for en "mann"? For en skam! Synes virkelig synd på deg i denne situasjonen.

 

Ønsker du å beholde barnet, så gjør det. Dette barnet får du aldri igjen. En ny mann derimot, det tror jeg du klarer å finne deg. En som ikke oppfører seg som en stor, egoistisk baby.

 

Anonymous poster hash: 71bb5...dd3

[Anonym bruker]

Synes heller ikke du skal sende ham dette diktet - det får deg bare til å virke veldig manipulerende. 

 

Derimot synes jeg at mannen oppfører seg som en dust og om jeg hadde vært i dine sko og tatt abort, så tror jeg faktisk at jeg aldri hadde klart å tilgi ham for det. 

 

Mao: Hadde jeg vært deg, så hadde jeg beholdt og så får han bare gjøre det som blir riktig for ham. Kanskje han våkner opp en dag og skjønner hvor dum han har vært. 

 

Dessuten har et papir der du har skrevet under på at du ikke skal ta opp farskapet ingen juridisk verdi - hva skal han gjøre med det liksom? Saksøke deg? Haha, ser ikke helt hvilken rett som ville tatt inn et slikt søksmål selv om jeg ikke er noen jurist eller advokat.

Anonymous poster hash: 2593d...be9

[Isola&Lille+julegave]

Diktet var alt for drøyt!

 

Du får si at han kan velge om han vil være pappa eller ikke. Det er opp til han. Men du må også kunne velge om du vil være mamma eller ikke. Og det er jo tydelig at du vil! Så da gjør du det! Han tar nok til vettet etterhvert. Men hvis ikke, klarer du deg helt fint uten!

 

Og du ødelegger ikke livet hans! Og det at du har lurt han, er et typisk og latterlig patetisk argument! Hvis han absolutt ikke ville ha barn, måtte han jo sørge for prevensjon selv!

 

Kjenner argumentene fra bf her. Han ville ikke ha noe med oss å gjøre, ingen skulle vite, jeg hadde lurt han osv. Han er i dag en veldig stolt pappa som elsker barnet sitt og er flink til å ha henne på samvær når han skal.

[anonymemammaen]

Behold barnet, la idioten pakke tingene sine og gled deg over spiren i magen.

[Anonym bruker]

Behold barnet!! Større gave i livet finnes ikke, barn ER meningen med livet! Trist at han er så bastant i sine meninger om dette nå, men stor sannsynlighet for at han snur når barnet kommer. Gjør han ikke det, så er han ingenting å spare på. Du kommer iallfall aldri til å angre på valget ditt!

 

Grusomt dikt, tror det kun vil dytte han enda lengre i fra deg, ikke send det!

 

Lykke til 👼

 

Anonymous poster hash: 843ce...e02

[Anonym bruker]

Jeg har sett hjerteslag til mine ulike foster i uke 8, så jeg ville aldri klart å ta abort selv, og er nok veldig restriktiv til abort siden jeg har sett det jeg har sett. Men jeg syntes også diktet var fælt. Så ikke send det. 

 

Men siden du ønsker barn, behold barnet og sett det ned og fortell kjæresten din dette. At du kommer til å beholde, for barnet er ønsket. Og hvis han da drar, noe det høres ut som han kommer til å gjøre, er det hans valg. Men du ønsker han der hvis han vil (hvis du ønsker det?).

 

Du klarer deg uten han uansett. 

 

Vet bare at faren min ikke ønsket å bli far i det hele tatt da min mor var gravid. Men det gikk bra da ungen kom. Noen kvinner og menn forandrer seg og blir bra foreldre likevel.

 

Jeg sier ikke det for å gi deg falskt håp, for vet ikke om din vil gjøre det, han høres sta ut, men håper for din skyld det hvis det er det du ønsker. 

 

 

Anonymous poster hash: 55b70...f53

[Anonym bruker]

Hjelpes meg vel! Nei, du kan ikke sende det. Du har kanskje en god intensjon med dette, men for meg virker det bare ustabilt på grensen til galskap.

 

Jeg ble forlatt da jeg var gravid. Han ville abort. Jeg ville ha barnet. Han tok sitt valg om å dra.

Jeg vet hvordan det kan være, men å sende noe slikt... uff, nei, kan ikke tenke meg at det skal føre noe godt med seg

Anonymous poster hash: 41f85...b39

[sug lut]

Du kan IKKE sende ham det der, men du kan la ham gå, dette er ikke hans framtidsønske, det er ditt. Og du kan glede deg over barnet du bærer uten ham.

[*Miss Marple*]

Jeg syns ikke noe om å sende det diktet, mildt sagt. Ikke tror jeg det vil gjøre noe godt heller.

 

Men ta ditt valg uavhengig av han. Om du tar abort kun for hans del er jeg redd forholdet er ødelagt uansett.

 

Og han kan faktisk ikke stille noen krav om at du skal holde hans navn borte fra papirer og register. Det er faktisk ulovlig å ikke oppgi far når du vet hvem det er.

 

Han kan velge om han vil være pappa i praktisk betydning, men juridisk har barnet krav på å både vite hvem han er, ha arverett og få bidrag.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

I hans øyne er det et foster, en ting, noe uønsket. I dine øyne er det ditt barn. For han kunne diktet like gjerne ha handlet om en gråsten. Han har ikke noe forhold til barnet, annet enn at det er uønsket. Du vil aldri nå frem til han på den måten.

Send han heller et bilde av barnet når det er født (evt. nyfødt) og si "takk for sønnen/datteren jeg fått av deg!". Da er det ikke lenger en "ting", da er det noe han må forholde seg til.

Anonymous poster hash: 5024b...a96

[Anonym bruker]

...men jeg forstår godt at du er frustrert for at han oppfatter barnet slik. Jeg forstår godt at du er frustrert for at han ikke opplever den samme glede og lykke som du føler og ønsker å kunne dele med han. :-(

Anonymous poster hash: 5024b...a96

[Anonym bruker]

Herregud, du kan ikke sende det søppelet der! Det er manipulerende og lettere ustabilt å gjøre.

 

Ellers burde du tenke gjennom hvordan det blir dersom du beholder, planlegg i hodet ditt. Og vink farvel til den tufsen av en mann!

 

Anonymous poster hash: dacbb...bfd

[Gjest Snuppebolla]

Ikke send det. Det vil drive han enda lengre vekk. Behold barnet og la mannen gå. Finn deg en ny mann som setter pris på deg og barnet.

[Gjest meg&mini]

Jeg sluttet å lese diktet før det var over. Du må ikke finne på å sende dette diktet.

 

Lykke til videre:)

[Anonym bruker]

Ikke finn på å send den smakløse manipulerende propagandateksten (det er ikke et dikt). Som flere andre sier vil det nok ikke ha noen positiv effekt.

 

Du må til syvende og sist bestemme hva du vil. Vil du ha dette barnet så beholder du og så får du se hva mannen gjør. Han har ingen rett til å kreve at du holder farskapet hans hemmelig forresten, heller ikke til å få deg til å skrive under på noe. Han er far og er bidragspliktig viss han går. Du har ikke lurt ham til noe. Uavhengig om han vil ta aktivt del i barnets liv har han ansvar.

 

Kanskje ombestemmer han seg etterhvert og vil ta del i sitt barns liv, han er i så tilfelle ikke den første mannen som gjør det. Viss ikke så klarer du dette selv viss du vil det nok.

 

Anonymous poster hash: d4190...cdb

[Anonym bruker]

Nei...Det kan du absolutt ikke sende!

 

Jeg kan på en måte forstå at han føler seg lurt. Hvordan er du blitt uplanlagt gravid når dere har vært sammen i så mange år, og du har vært klar over hans holdning til det å få barn? Klart dere er to om å få det til, men jeg finner det litt mystisk at dere/du ikke har vært MEGET påpasselig med prevensjon i en slik situasjon, særlig siden du beskriver forholdet som ganske ustabilt til tider. Dere er jo heller ikke unge og "dumme"?

 

Det er din kropp, og ditt valg, når det gjelder hvorvidt du skal beholde ungen eller ikke. Det er også hans valg om han ønsker å være involvert. Det jeg mener du kan si til han er at han ved å ikke ønske noen kontakt og ikke vedkjenner seg engang at han skal bli forelder (prøver å få deg til å være tyst til samtlige at det kommer et barn) er å straffe en uskyldig tredjepart nemlig BARNET!

 

Jeg synes også du kan si til han at du uansett kommer til å fortelle hans foreldre at de skal bli besteforeldre om han ikke gjør det selv, for det kan jo være de ønsker å være nvolvert i sitt barnebarns liv.

 

Det virker som om du ønsker barnet, og da er det bare en ting å si: GRATULERER SÅ MASSE

Anonymous poster hash: 43905...7b6

[Ugl@ ruger...]

Ikke send det diktet, men bær fram barne, uavhengig av hans ønsker.

 

Han har frivillig had sex med deg og hvis han virkelug føler så sterkt for å ikke få barn burde HAN ha sterilisert seg for å unngå dette.

 

Det er fullt mulug å oppdra barn uten biologisk far, jeg har gjort dette med min eldste selv. Kansje du etterhver treffer en MANN etterhvert og slupper å leve resteb av lvet med en stor idiot av en drittsekk.

 

Lykke til, be fyren om å pakke trusa si å stikke dit peppern gror, for jeg ser ikke hvordan det skal være mulig å leve med en mann som presser en til en ufrivillig abort, og som nekter kvinnen han " elsker?" et barn...kan umulig elske andre enn seg selv og sitt eget ego.

Endret 26. mars 2014 av Ugl@ ruger...

[mamma_til_verdens_beste]

Oi, det var sterkt å lese synes jeg...

Jeg synes det er rart at man kan holde sammen når man har så forskjellige verdier i forhold til det med barn, for slik jeg oppfatter det kunne du tenkt deg å beholde dette barnet.

Men jeg ville ikke sendt et sånt dikt, synes det var helt grusomt...



 

[Anonym bruker]

Ikke send diktet, da løper han i hvert fall.

 

Og ikke gå med på å holde det hemmelig, at han har et barn. Kanskje familien hans vil ha kontakt med barnet. Og de kan komme veldig godt med, hvis du blir alene.

 

Har en venninne, hvor faren stakk. Der har farmoren stilt opp for barnet fra dag en, og er en stor del av barnet sitt liv. Barnet er på samvær der fast hver tredje helg.

Her har og faren til barna brydd seg lite om de. Men familien hans har god kontakt med meg og barna.

Og synes og far burde betale barnebidrag. For han har vært med på dette han og. Ingen prevensjon er 100%, jeg har selv et barn som ble til på p-pillen.

Anonymous poster hash: c93a8...398

[Modesty Blaise.]

Som flere andre har sagt her, ikke send "diktet" til han. Det er ikke et dikt, det er galskap og manipulasjon...

Hadde jeg fått noe sånt i den sammenhengen så hadde jeg blitt rasende, og lurt på om avsenderen hadde tørnet.

[Anonym bruker]

Ja, du kan risikere å miste mannen om du beholder, men jeg tror ganske sikkert du kommer til å bli alene til slutt om du tar abort.... På grunn av dine følelser i forhold til aborten.

Det "diktet" virker som en måte å gi den andre dårlig samvittighet, det kommer bare til å føre med seg mye sinne og anklagelser. Dette er et sårbart tema, du må trå varsomt, og dette er absolutt ikke varsomt. Han må få tid til å venne seg til tanken på å bli far, gi han litt og litt info over lang tid så tror jeg det går mye bedre enn å kaste på han alt dette på en og samme gang.

Og det at du omtaler mannen din som "min kjære" og "bedre halvdel" (altså i anførsel) vitner jo til at du allerede nå har begynt å kjenne på hatet. Det kommer bare til å bli sterkere om du gjennomfører aborten.

Anonymous poster hash: 77eac...4dd

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke teksten er "drøy" i den forstand, det som er drøyt her er hans oppførsel. Men jeg ville ikke sendt det, for jeg tror ikke det ville hatt den virkningen du ønsker på ham. Slike sentimentale ting virker mot sin hensikt på en person som ikke er mottakelig for dem. 

 

Kjære deg, ikke ta abort for å tekkes en slik drittsekk. For drittsekk er han, det er den peneste betegnelsen jeg kommer på. Likevel, han har rett til å trekke seg unna - men han kan ikke nekte deg å oppgi ham som far.  Noe slikt skriftlig vil ikke være verdt papiret det er skrevet på. 

 

 

Anonymous poster hash: d93fc...f15