Inspirert av lavstatusyrke tråden

[Anonym bruker]

Jeg er kokk, er det lavstatus? Jobber som kjøkkensjef på et hotell. Er hele tiden med på møter, kurs og konferanser, og føler jeg videreutvikler meg konstant. Har alltid vært stolt av jobben min, men spennende å høre hva andre mener

 

Anonymous poster hash: f842e...0b8

[Anonym bruker]

I mine øyne er det et midt-på-treet-yrke som du kan være stolt av

 

Anonymous poster hash: 0c3a6...bfc

[Anonym bruker]

Jeg kunne godt ha svart deg hva jeg tenker, men jeg er litt redd for at jeg vil såre deg. :-/

Anonymous poster hash: 794ac...8c8

[Anonym bruker]

Å være kokk er et midt på treet yrke tenker jeg også, et ganske praktisk yrke som krever fagbrev og ingen høyere utdanning.. Jeg tenker også at å være kokk er mer en livsstil enn et yrke, du må ha lidenskapen på en måte, nesten som å ha hobbyen som arbeid.

Anonymous poster hash: bf82f...e45

[MammantilNurket]

Kokk er kult! Om jeg skulle valgt utdanning igjen hadde det blitt kokk

Hadde jeg truffet deg på en fest hadde jeg med glede blitt sittende og skravle med deg hele kvelden.

[Anonym bruker]

Stort sett flott ja. Vil gjerne komme på middag til deg. Men det svunger jo bedre jo finere restaurant du er kokk i. En med Michelin stjerne kontra en skolekantine er jo milevid forskjell.

 

Anonymous poster hash: 218c2...c7c

[Anonym bruker]

samboeren min er kokk. jeg elser at han er det & i mine øyne er det er flott yrke, han elsker jobben sin & tjener greit med penger. selv hater jeg å lage mat & er veldig lite kreativ på mat fronten. man kan gjøre mye flott med en kokke utdannelse om man vil, 

Anonymous poster hash: 103a7...653

[Anonym bruker]

Hva med meg da, som er fagarbeider i omsorgsfag og jobber som assistent i barnehage. Jobber med 1 og 2 åringer.

Elsker jobben min.

Kunne aldrig vert førskolelærer, kunne aldrig tenke meg å ha annsvaret, lederjoben, foreldresamtalene eller planleggingen.

Jeg elsker å være SAMMEN med barna, gi med kos og trygghet, kjærlighet, og ett fang. Kle på dem, leke  med dem, være stabil og trygg for dem i en ny verden der mor og far er borte hele dagen.

Jeg vil være den som legger dem, og rugger dem til ro, og den som tar de opp, og som sitter der og har tid til å la de vokne i fanget.

Jeg vil være hånden de griper, og jeg vil være nakken som får lubbne barnehander rundt seg, og kinnet som får snørrete slaggete kosemoseklemmer.

 

Jeg er fagarbeider, 2 år på skole, 2 år som lærling, avsluttet med 3 dagers praktisk fagprøve.

 

Det er vel å annse som ett lavstatus yrke.

 

Men, når mamma må levere fra seg 1 åringen sin, er det godt å kunne være den som stabilt er der. Førskolelærerene, og pedlederene er ikke så stabile, de har kontordager, planleggingstid, møter, og slikt.

 

Jeg, jeg ER der, hver dag, 7 timer. Trygg, stabil, tolmodig, og glad i barna!!

 

Synes jeg har verdens beste jobb. Og en viktig viktig jobb. For det er hardt for mange mammaer og levere barna i bhg, når de er under to år......Og det skjønner jeg godt. Måtte gjøre det selv, da snupp var 1.5 år. Så jeg kjenner følelsen, og VET hva jeg ønsket for mitt barn.

DET  gir jeg til ditt barn.

 

Men det er vel lavstatus, desverre.

Anonymous poster hash: 9fc07...5c8

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Ja, desverre. Heldigvis er det ikke yrket som sier hvem vi er som person

[Anonym bruker]

Vel, de fleste mammaer vil vel mene at jobben min er viktig, det er tross alt JEG som passer på den dyrebare skatten hennes mens hun er på jobb.

Anonymous poster hash: 9fc07...5c8

[Anonym bruker]

Hvis det er et lavstatusyrke kan du i hvertfall trøste deg med at du gjør noe nyttig, i morsettning til mange av dem i såkalte "høystatusyrker"

Anonymous poster hash: 36363...26b