Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #1 Skrevet 25. mars 2014 Hvordan oppdage dette på best mulig måte og ta tak i det uten å skade offeret? Jeg jobber som assistent på skole og vet at det foregår en del bak hjørner som ingen voksne skal vite om. Jeg VIL vite om mobbingen og jeg vil stoppe det. Jeg har gjort mange forsøk i løpet av den korte tiden jeg har jobbet med skolebarn, men blir alltid møtt med bortforklaringer/løgner og/eller manipulerende atferd fra mobberen. Når jeg har inspeksjon ønsker jeg at barna skal ha det bra og jeg vil (og har fått beskjed om) å ta tak i slike problemer straks jeg ser dem. Men...Hvordan?? Er det noen som kan gi meg flere tips? Og kunnskap? Fins det en troverdig nettside med konkrete tips for situasjoner som for eksempel når noen ikke vil leke med et barn? Eller når mobberen er en veldig flink bortforklarer? Og hva gjør jeg når lærer avfeier det hele og ikke tar det seriøst? Og om min overordnede ikke "tror" meg? Anonymous poster hash: ef2d9...2d7
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #2 Skrevet 25. mars 2014 "Ååååh så fin kjole! Var den billig?" Anonymous poster hash: 050b8...a64
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #3 Skrevet 25. mars 2014 Bli fortrolig med barna og vis at du er på deres side. Da kommer de og forteller. Oppmuntre dem til å fortelle, og ros de som sier i fra. Ta det opp i begynnelsen av timen. Spør alle om alle har hatt et fint friminutt. Om noen sier nei så ta det opp der og da. Om det tar mer en 5-10 min, så ta det i neste friminutt med de involverte. Lag tydelige klasseregler som barna bidrar til, og oppmuntre barna til å si i fra med en gang de ser at det ikke følges. Få foreldrene til å ringe og si i fra om barnet deres klager hjemme. Grip fatt i det du hører om så snart det er mulig. Det sosiale er viktig. Trives de ikke, så hemmer det læringen. Anonymous poster hash: ef1d0...eb6
Superdolly Skrevet 25. mars 2014 #4 Skrevet 25. mars 2014 Personlig tenker jeg at det største problemet her er at lærer og rektor (var det det du mente da du skrev din overordnede?) ikke tror deg og bare avfeier dine mistanker...
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #5 Skrevet 25. mars 2014 Bli fortrolig med barna og vis at du er på deres side. Da kommer de og forteller. Oppmuntre dem til å fortelle, og ros de som sier i fra. Ta det opp i begynnelsen av timen. Spør alle om alle har hatt et fint friminutt. Om noen sier nei så ta det opp der og da. Om det tar mer en 5-10 min, så ta det i neste friminutt med de involverte. Lag tydelige klasseregler som barna bidrar til, og oppmuntre barna til å si i fra med en gang de ser at det ikke følges. Få foreldrene til å ringe og si i fra om barnet deres klager hjemme. Grip fatt i det du hører om så snart det er mulig. Det sosiale er viktig. Trives de ikke, så hemmer det læringen. Anonymous poster hash: ef1d0...eb6 Nå er jeg altså 'bare' en assistent.. Og ved å spørre om alle har hatt et fint friminutt vil ikke avdekke den skjulte mobbingen siden det... ja... foregår i det skjulte. Jeg tror det er vanskelig for barn, og for voksne, å vite med sikkerhet om det som skjer er riktig eller ei. Med vold er det lett å si at det ikke er lov å slå, men skjult mobbing kan foregå slik den første kommentaren var- noe negativt godt skjult bak noe som kanskje virker harmløst. Barna vet kanskje at de har litt ubehag etter slike kommentarer og evt. utestenging, men linjene er mer uklare der enn ved fysisk vold. Anonymous poster hash: ef2d9...2d7
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #6 Skrevet 25. mars 2014 Personlig tenker jeg at det største problemet her er at lærer og rektor (var det det du mente da du skrev din overordnede?) ikke tror deg og bare avfeier dine mistanker... Enkelte (de fleste) kontaktlærere avfeier slike ting når jeg tar mobbing opp med dem. Det samme gjelder undervisningsinspektør. Har ikke hatt så mye med rektor å gjøre, men burde kanskje prøve å ta opp problemet med han. Anonymous poster hash: ef2d9...2d7
Gjest MMJ Skrevet 25. mars 2014 #7 Skrevet 25. mars 2014 Siden den ene jenta mi har gått litt alene i friminuttene, har jeg vært og smugkikket i friminuttene av og til. Til min forskrekkelse er det flere som går alene og "sparker stein". Det er nok av vakter der, men de gjør ikke noe. Tenkte i begynnelsen at det var en slags "taktikk" for at de små skulle klare ordne seg selv, men det er fremdeles de samme som går alene Jeg synes det finnes mange "lette" ting man kan ta tak i. Skjult mobbing er vanskelig... men det handler vel om å være "synlig", prate om det og at det ikke aksepteres. Kanskje at du kunne brukt 5 minutter i hver klasse og snakket litt om skjult mobbing, og at om noen opplever det kan de komme til deg?
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2014 #8 Skrevet 26. mars 2014 Til tross for at skjult mobbing foregår daglig i hver skole ser det ut til at de færreste (ihvertfall her inne) har nok kunnskap om dette fenomenet. Jeg er 'bare' assistenten og jeg føler jeg ikke har kompetanse til å snakke med hele klasser (i forskjellige trinn) om dette. Så jeg ønsker heller å gjøre noe der og da. Så jeg vil komme med noen forslag som jeg tenker å gjøre i forskjellige scenarier. Scenario 1: Lederen i gjengen bestemmer hvem som får være med i leken og har sine følgere som gjør som hun eller han sier. Veldig vanlig, helt ned i 1. klasse og gjennom hele barneskolen (og voksenlivet). Med de minste er det enkelt å oppdage. Mens de kler på seg for å gå ut lages lekeavtaler. Hva jeg gjør: Ser om alle har en venn. Dersom noen er alene, snakker jeg med han eller henne om hvem h*n vil leke med. Dersom det er den dominerende i gjengen snakker jeg med han eller henne. "Jammen, vi skulle leke noe helt annet, og vi har aldri sagt at vedkommende ikke får lov å være med!" har jeg fått til svar mer enn en gang. Da snakker jeg til alle involverte, eller alle som er innenfor rekkevidde at ingen i klassen skal trenge å være alene. Alle skal ha en venn og det er alles ansvar å se til at ingen er alene. Jeg lar aldri et barn bli igjen alene i garderoben mens de andre løper ut, jeg ber de alltid vente på den siste. Ser ut til å fungere på de minste, til en viss grad. Scenario 2: Litt eldre barn, litt mer innviklet. Klassen får lov til å arbeide sammen i kunst og håndverkstimen. De velger grupper selv. Et barn blir sittende alene, mens de andre har funnet seg grupper. Hva jeg gjør: For å være helt ærlig, hater jeg denne type arbeid. Mener det er læreren som gjør noe galt ved å ikke bestemme hvem som er i gruppene, og i det minste hvor mange gruppene inneholder. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Scenario 3: Enda litt eldre barn, enda mer innviklet. Skolebarn jeg kjenner på privaten (har et veldig nært forhold til familien) og skjult mobbing. Barnet er lei seg, skuffet og sint hjemme. På skolen ser alt ut til å gå bra, bortsett fra lite leking. Barnet har fått beskjed fra klassevenner at hun ikke kan være venn med dem siden hun fremdeles leker, ikke bruker sminke og bruker vinterstøvler frem for joggesko. De er fortsatt i småskoletrinnet. Barna i klassen er svært sjarmerende og inkluderende i timen når lærer og assistent er tilstede, men barnet jeg kjenner på privaten har en helt annen historie å fortelle hjemme. Atferden har også forandret seg, og det er god grunn til å tro at barnet ikke lyver. Men mobbingen er vanskelig å oppdage, og når den oppdages møtes den voksne med dådyrøyne fra mobberne og lovnader om at offeret selvfølgelig skal få være med. Likevel har offeret det vondt inni seg, for i friminuttet gjentar det gamle seg. Jeg ser problemer i klassen, men læreren ser ingen problemer. Hva jeg gjør: Ikke stort, for gjengen trekker seg bort fra områder der de voksne har inspeksjon. Ingen av barna går alene, men mobbingen foregår fremdeles. Føler det er svært vanskelig, jeg vet ikke når og hvordan jeg kan ta tak i det. Inspektørene har områder der de skal ha inspeksjon og jeg er nødt til å forholde meg til det. Det er altså ikke stort å gjøre på den fronten. Her trenger jeg virkelig flere tips og innspill! Dette er en klasse jeg har med å gjøre på jobb og i to fritidsaktiviteter. Anonymous poster hash: ef2d9...2d7
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2014 #9 Skrevet 26. mars 2014 Det vil vel alltid være sånn at noen ikke helt får innpass, eller skiller seg ut. Dette er veldig vondt for et barn og så klart for foreldrene. Tror vi som voksne ofte kommer til kort her, for det er mye som foregår i det skjulte og mange "koder" som ikke er åpne. Anonymous poster hash: bd3e1...cb5
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2014 #10 Skrevet 26. mars 2014 Det vil vel alltid være sånn at noen ikke helt får innpass, eller skiller seg ut. Dette er veldig vondt for et barn og så klart for foreldrene. Tror vi som voksne ofte kommer til kort her, for det er mye som foregår i det skjulte og mange "koder" som ikke er åpne. Anonymous poster hash: bd3e1...cb5 På min vakt er det mitt mål at alle barn skal ha det bra og ha noen å leke med. Jeg slår meg aldri til ro med at 'noen alltid vil være outsidere'. Det skal ikke være vondt for barn å være på skolen. Studier har vist at det ikke er slik at annerledes-barna blir mobbet i det skjulte. Det skjer hvem som helst. Valget av offer er tilfeldig, ikke på grunn av sosiale faktorer, økonomi og materielle ting. Og det er aldri slik at offeret må forbedre sin atferd, med mindre han eller hun er en mobber selv. Det er mobberen som må forbedre sin oppførsel. Anonymous poster hash: ef2d9...2d7
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2014 #11 Skrevet 26. mars 2014 Jentemobbing er stort sett alltid basert på sjalusi. Anonymous poster hash: b8c29...7e6
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2014 #12 Skrevet 26. mars 2014 Til tross for at skjult mobbing foregår daglig i hver skole ser det ut til at de færreste (ihvertfall her inne) har nok kunnskap om dette fenomenet. Jeg er 'bare' assistenten Anonymous poster hash: ef2d9...2d7 Siden det ser ut til at færreste ihvertfall her inne har nok kunnskap om fenomenet skjult mobbing, avstår jeg fra å øse ut ytterliger gode råd fra min tid som lærer. Til en annen gang vil jeg si at du oppnår mer ved å vise takknemlighet overfor de som brukte tid av sitt liv på å svare deg. Anonymous poster hash: ef1d0...eb6
Anonym bruker Skrevet 26. mars 2014 #13 Skrevet 26. mars 2014 Jentemobbing er stort sett alltid basert på sjalusi. Anonymous poster hash: b8c29...7e6 Ja, enten det eller behov for selvbekreftelse. Å vise at man har makt over andre. Har vært selv i en mobbesituasjon som voksen der 30 år gamle flerbarnsmødre holdt på å mobbe meg i hjel. Med skittent spill, rykter, baksnakking og det som verre er. Så jeg tror ikke det er bare barnefenomen. Anonymous poster hash: cf8eb...228
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå