Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #1 Skrevet 25. mars 2014 Men jeg er så utrolig deprimert om dagen. Har klump i halsen og vil bare gråte. Har en indre uro og kan ikke komme på en eneste ting som vil gjøre det bedre. Vet det ikke er unormalt å ha det slik men må likevel spørre her. Har noen her opplevd det og varte det hele svangerskapet? Må tilføye at jeg har vært gjennom flere SA og har endelig lykkes å kommer over 1. Trimester. Jeg burde jo bare være overlykkelig nå. Anonymous poster hash: 22727...bb6
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #2 Skrevet 25. mars 2014 Har du noen å snakke med?? Trøsteklem Anonymous poster hash: 5a62d...27c
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #3 Skrevet 25. mars 2014 Takk for at du bryr deg. Prater med mannen men han forstår det ikke helt og så blir han lei seg og da blir det enda værre for meg. Har to venninner å prate med men ingen av de hadde det slik i sine svangerskap så de vet ikke helt hva de kan gjøre eller si. Skal til lege på mandag så skal ta det opp med henne da. Anonymous poster hash: 22727...bb6
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #4 Skrevet 25. mars 2014 Synes du skal ta opp dette med legen din, kan være noen enkle grep kan få deg til å føle deg bedre eller kanskje det må litt mer tiltak til. Uansett er legen riktig sted å starte. Fortsett å prate med kjæresten, viktig at han vet hvordan du har det. Stor klem Anonymous poster hash: dcad3...6e6
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #5 Skrevet 25. mars 2014 Om ikke lege, så kanskje en jordmor kan hjelpe deg også. Svangerskap etter man har opplevd noe kjipt er utrolig vanskelig. Jeg har hatt mine rare tanker selv, er 17 uker på vei nå. Går hele tiden og er redd for ma. Det har hjulpet meg veldig å ha en angelsound. Jeg arvet min etter svigersøster og når jeg blir ekstra redd setter jeg sen på og får høre hjerteslagene. Hjelper litt. Men du børe snakke med noen ellers så kan det bli et veldig langt svangerskap. Stor klem Anonymous poster hash: 183be...5de
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #6 Skrevet 25. mars 2014 Tusen takk. Føles som jeg er i ett svart hull for øyeblikket og klarer ikke ta meg sammen. Jeg som har lengter etter å bli mamma og nå som det endelig ser ut til å gå bra føler jeg ingenting. Gir ingen mening at jeg skal få en slik reaksjon. Anonymous poster hash: 22727...bb6
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #7 Skrevet 25. mars 2014 Joda, det er hormoner. Helt naturlig og normalt, og det vil du oppleve ofte. Anonymous poster hash: 3683c...a37
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #8 Skrevet 25. mars 2014 Jeg vet AKKURAT åssen du har det. Kan jeg spørre deg hvor langt du er på vei? Venter du første mann? Kanskje det kan være svangerskaps depresjon? God klem Anonymous poster hash: 3c5ef...20f
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #9 Skrevet 25. mars 2014 Jeg har det helt likt.. Kunne skrevet dette emne selv.. Burde vært glad. Men er bare sliten og deppa.. Klem fra meg til deg.. Anonymous poster hash: 62ec4...b23
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #10 Skrevet 25. mars 2014 Jeg vet AKKURAT åssen du har det. Kan jeg spørre deg hvor langt du er på vei? Venter du første mann? Kanskje det kan være svangerskaps depresjon? God klem Anonymous poster hash: 3c5ef...20f 16 uker og min første ja. Livredd det skal utvikle seg til noe langvarig. Anonymous poster hash: 22727...bb6
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #11 Skrevet 25. mars 2014 Har du tenkt på om det kan være en ubevisst reaksjon fra deg med tanke på tidligere sa? At du ubevisst skaper en slags distanse sånn "i tilfelle" Jeg gjorde det, gikk rundt og burde vært lykkelig uten å egentlig være det. Etter en del samtaler med jordmor kom vi frem til at jeg ved å ikke glede meg beskyttet meg selv mot "det som kunne gå gale" For me hadde det også endt i sa noen ganger. Så var litt vanskelig å akseptere at det skulle gå bra den gangen selv om jeg kom over i 2 trimester. Håper du finner en du kan snakke med så du ikke blir gående alene med tankene dine! Anonymous poster hash: a0ef2...3b2
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #12 Skrevet 25. mars 2014 Har du tenkt på om det kan være en ubevisst reaksjon fra deg med tanke på tidligere sa? At du ubevisst skaper en slags distanse sånn "i tilfelle" Jeg gjorde det, gikk rundt og burde vært lykkelig uten å egentlig være det. Etter en del samtaler med jordmor kom vi frem til at jeg ved å ikke glede meg beskyttet meg selv mot "det som kunne gå gale" For me hadde det også endt i sa noen ganger. Så var litt vanskelig å akseptere at det skulle gå bra den gangen selv om jeg kom over i 2 trimester. Håper du finner en du kan snakke med så du ikke blir gående alene med tankene dine! Anonymous poster hash: a0ef2...3b2 Ja du er nok inne på noe. Jeg var veldig distansert frem til uke 12. Men når den første faren var over så klarte jeg likevel ikke begynne å glede meg. Håper det snur når magen blir litt mer gravid. Nå er jeg bare dvask, feit og tung. Anonymous poster hash: 22727...bb6
Tante_Esel Skrevet 25. mars 2014 #13 Skrevet 25. mars 2014 det blir bedre når du får kjenne spark daglig, og OUL er overstått!! hadde det som deg jeg også, da jeg har laaang prøvehistorie med en ex.u. en kjemisk og en s.a, og 6 insett av prøverør.... etter 5 år som prøver ble jeg naturlig gravid.... men har ikke klart å nyte glede meg og slappe av før etter OUL
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #14 Skrevet 25. mars 2014 det blir bedre når du får kjenne spark daglig, og OUL er overstått!! hadde det som deg jeg også, da jeg har laaang prøvehistorie med en ex.u. en kjemisk og en s.a, og 6 insett av prøverør.... etter 5 år som prøver ble jeg naturlig gravid.... men har ikke klart å nyte glede meg og slappe av før etter OUL Tusen takk. Jeg håper dette er forbigående. Helt pyton. Tar gråtepauser på do på jobb. Heldigvis er det ikke hulking og en flom av tårer. Har aldri vært deprimert i hele mitt liv og må si at det lille jeg har opplevd gjør at jeg synes synd på de som virkelig er deprimert. Anonymous poster hash: 22727...bb6
BareMas Skrevet 25. mars 2014 #15 Skrevet 25. mars 2014 Jeg gikk til jordmor for litt ekstra oppfølging pga svangerskapsdepresjon. Det var heldigvis kortvarig, men det hjalp veldig å prate med noen andre enn venner og familie. Timene til jordmor var jo satt opp til dette formålet, og det gjorde det lettere å "belemre et annet menneske" med mine tanker og følelser.
Anonym bruker Skrevet 25. mars 2014 #16 Skrevet 25. mars 2014 Jeg gikk til jordmor for litt ekstra oppfølging pga svangerskapsdepresjon. Det var heldigvis kortvarig, men det hjalp veldig å prate med noen andre enn venner og familie. Timene til jordmor var jo satt opp til dette formålet, og det gjorde det lettere å "belemre et annet menneske" med mine tanker og følelser. Takk for tips. Ville ikke ta opp dette med jordmor jeg. Var redd for å misbruke tiden. Anonymous poster hash: 22727...bb6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå