Gå til innhold

Jeg gråter! Jeg er 6 uker på vei og strigråter


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er kvalm og er hjemme om dagen.

Plutselig føler jeg meg trist, også gråter jeg. Dette begynte i går...

 

Bare det at mannen min ringer meg får meg til å gråte. Eller bare sender en sms. Når jeg ser noe som minner meg om ungen gråter jeg!
Jeg klarer ikke helt å sette ord på hvorfor jeg gråter.

 

Dette barnet var overhodet ikke planlagt, fikk vite for en uke siden at vi ventet barn.. Må ærlig innrømme at det passet meget dårlig, men har bestemt oss for at vi gjør så godt vi kan begge to.

 

Men denne tristheten, tårene (og ikke minst kvalmen) plager meg så vanvittig mye!

 

Gruer meg til å hente i barnehagen etterpå, redd jeg kommer til å hulke når jeg ser barnet mitt....

Føler også at jeg svikter barnet mitt og mange rundt meg som får barn nå. (igjen, dette var ikke planlagt).

Føler meg så mislykket. Er ferdig med utdannelse til sommeren, hva skjer da, får ikke jobb da, gravid og kvalm :(

 

Skulle ønske jeg kunne være meg selv, gravid okey, men ikke denne gråtingen og kvalmen..

Tskjorta mi er klissblaut nå :-(



Anonymous poster hash: b1440...7d2
Videoannonse
Annonse
Gjest UndrendeUllteppe
Skrevet

Klem til deg! Men det høres ut som en ganske normal reaksjon, faktisk! Masse hormoner i omløp, mange tanker om fremtiden! Jeg var superdeppa med nummer to , og det var faktisk et planlagt svangerskap. Ekstremkvalme gjorde ikke saken bedre. Hold ut! Det går så bra! Når min lille tulle kom ut var alt glemt og hun var verdens mest ønskede barn ;) Jeg tror første trimester er tøffest, så hold ut kjære deg :)

Skrevet

Høres ut som mine hormonnedturer på omtrent samme tid ved hver graviditet. Hold ut! Det går over...Lykke til!

Skrevet

Hadde samme opplevelse. Minste var ikke planlagt, jeg gikk rett i kjelleren. Skulle avslutte graden min og finne meg arbeid på ny plass, men det gikk ikke som planlagt. Tristheten gikk over og etter hvert gikk den over til glede og takknemlighet. Dere har valgt å beholde fordi dere innerst inne kjenner at det er riktig. Dere kommer til å bli glade for dette barnet. Gratulerer. Klem. :)

Skrevet

Hei alle som har svart meg. Dere aner ikke hvor mye svarene deres betyr for meg, vil lagre disse meldingene og hente de frem når tristheten melder seg.

 

Dette er ufattelig slitsomt... Takker for gode ord, trøst, råd og klem. Dere er gode mot meg. :.)

 

Det "verste" er at jeg har fått jobboppdrag allerede nå før utdannelsen er ferdig, (bare en ukes tid til) og takket ja med glede når jeg fikk vikaroppdrag (dette er drømmejobben min!). men nå er jeg så kvalm og svimmel at jeg ikke har sjans til å jobbe. Hva skal jeg si liksom, jeg kan ikke jobbe alikevel :-(

 

Må nevne at jeg gleder meg STORT til svangerskapplagene er borte (det som plager meg mest, kvalme og tristheten), da skal jeg nyte svangerskapet, for dette blir nok sistemann - en god nummer 2.



Anonymous poster hash: b1440...7d2
Skrevet

Uff kjenner meg igjen. Var et svart sted mange ganger i mitt svangerskap :-( Men du skal se det kommer til å gå helt fint. Det kommet til å bli toppers med et lite knøtt til :-D

 

Ang jobben så foreslår jeg at du prøver. Det er jo en hel uke til, og det kan hende kvalmen er over da (var selv bare småkvalm en liten uke). Tårene er ikke det verste. Du skal se at du sikkert ikke gråter når du jobber, særlig hvis det er en artig jobb for deg. Du får prøve deg litt nå, og det kan jo hende du får videre jobb selv om du er gravid :-) uansett får du litt erfaring du kan vise til etter permisjonen. Foreslår som hun over, søk deg inn på et årsstudium. Da får du i det minste litt fra lånekassen siden du ikke har rett på foreldrepenger (antar jeg). Eventuelt kan jo mannen din ta en del permisjon mens du studerer litt til. Er jo aldri feil med studier, ser jo toppers ut på cv'en :-D

Skrevet

Vet du hva, alt sånt ordner seg. Ingen krise. Selv var jeg 18 år og alene da jeg ble ufrivillig ( bokstaveligtalt) gravid. Livet har lært meg at alt lar seg løse, på et vis.

Da jeg ble gravid med nr 2 hadde jeg akkurat blitt sammen med pappan og ble gravid på prevnsjon. Alene med en 6 åring så så jeg temmerlig mørkt på saken, men det gikk fint. Er nå gift med ham og venter barn nr 4, nr 3 og 4 var riktignok planlagt.

Skrevet

Tristheten er her enda, gråter og jeg gråter når jeg tenker på barnet mitt. Nå vil jeg bare ha det barnet, ingen flere. Hormoner ja, men jeg gråter og gråter .... Jeg vurderer abort... Hi



Anonymous poster hash: b1440...7d2
Skrevet

Jeg var sånn i en uke så gav det seg. Det går over etterhvert men er fælt når det står på som værst.

 

Anonymous poster hash: 2599d...5d1

Skrevet

Du har fortsatt seks uker igjen for å kunne ta abort.

 

Anonymous poster hash: 7a0b4...4f1

Skrevet

Så ta abort da, så slipper du denne hulkingen!! Jeez

 

Anonymous poster hash: dc36a...5d0

Skrevet

Anbefaler deg å gå til en flink akupunktør. Han eller hun kan fjerne kvalmen, og få deg i mye bedre form! Da blir alt mye lettere skal du se.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...