Var det feil av meg??

[Anonym bruker]

Og ta kontakt med min fars nye kone og venner med han, etter flere år med trakassering på forskjellige medier om min mor?? De råtter seg sammen, jeg har klart lenge å holdt meg i tøylene, men det gikk ikke mer....

 

Men nå angrer jeg.....

 

Anonymous poster hash: f8d6f...f37

[Anonym bruker]

Jeg forstod ikke helt hva som var problemet - har din fars nye kone og hans venner trakassert din mor i årevis? Og nå har du snakket med dem om dette?

 

Hvis jeg forstod deg rett så synes jeg du gjorde det rette.

Hvis det er alvorlig trakassering så bør din mor faktisk vurdere å anmelde det, for da er det ikke lovlig. Noen ganger kan "tilsnakk" av politiet også få slutt på slikt - dvs. politet tar en prat med de som gjør det de ikke bør gjøre, og forteller dem at hvis problemet fortsetter så risikerer de anmeldelse. De gjorde i hvert fall slikt før.

 

Hvis du har stått opp for din mor og sagt det du mener til de som trakasserer henne, så bør du være stolt og ikke angre

Anonymous poster hash: 81431...7a5

[Anonym bruker]

Jeg var fryktelig sint i stad, og skrev derfor til dem, om hva jeg mente og at saken har 2 sider. Skrev også litt utfyllende om hvordan min oppvekst har vært og hvordan han oppfører seg i mot meg og min mor + søsken.

 

De vet jo bare en sider, at han er så snill og god.

Han forteller de ting som ikke er sant, f.eks at minste fellesbarnet dems ikke er på samvær hos far pågrunn av at mor nekter uten grunn.
Mens sannheten er at barnevern og psykologer fraråder samvær.

 

Og trakasseringa er pågått i flere år. Moren min har vært hos politiet og fikk ordna med kontaktforbud, men dette ble "henlagt". Og politiet fikk aldri tak i han. (Han bor i utlandet)

 

hi

 

Anonymous poster hash: f8d6f...f37

[Anonym bruker]

Om de tror deg eller om de endrer adferd etter at du nå har skrevet til dem, det må du bare se.

Det kommer an på hvor mye din far har greid å få dem til å tro på hans versjon av historien.

 

Men vet du, jeg synes det er bra du gjorde dette. Da har du i hvert fall gjort det du kan. Stå for det du gjorde, du har kjempet for din mor og indirekte for deg selv og dine søsken også

 

Håper de begynner å tenke seg om - kan hende du nådde frem til noen av dem, vet du

 

Hvis de likevel fortsetter trakasseringen så samle på alt de skriver slik at du kan bevise det. Hvis de skulle komme til å trakassere deg også nå, da samler du det også, og så kan du og moren din ta kontakt med politiet igjen ift kontaktforbud. Det at det ble henlagt tidligere betyr ikke at det ikke kan gjøres om når dere leverer nye beviser.

 

Forstår godt at du blir litt skjelven av å skrive om slike ting til disse menneskene. Det er helt naturlig at du angrer litt. Men jeg tror du gjorde noe som var viktig for deg selv - du sa tydelig fra! Av og til så trenger man å si så tydelig fra. Ikke alltid man blir hørt likevel, men trolig har det å si fra til dem vært viktig for deg som person.

 

Synes du skal være stolt av at du greide å si fra, jeg

 

Håper det bedrer seg. Lykke til videre

Anonymous poster hash: 81431...7a5

[Anonym bruker]

Takk, det håper jeg og!

Grunnen til at jeg angrer og føler meg slem er vel at jeg er redd det skal ødelegges mellom faren min og kona.
Eller at det skal bli mer bråk. Redd for å gjøre noen såra, tror jeg..

 

Men sant som du sier! Får prøve å finne litt stolthet og håpe at det bedrer seg!!

 

Anonymous poster hash: f8d6f...f37

[Anonym bruker]

Konkret på hvilken måte er hun trakassert og i hvilke type medier??

For hvis det virkelig er snakk om trakassering på f.eks nett, så er nok politianmeldelse det riktige.

 

At din far forteller "sin side" av historien er det desverre ikke så mye du får gjort noe med. I de aller fleste saker er det to sider av historien. Jeg synes det er fint at du sier fra at hans historie ikke nødvendigvis er den riktige. Og så bør du kanskje være forberedt på at de kanskje ikke synes "din side" av historien nødvendigvis er den sanne.

Anonymous poster hash: 05db5...b60

[Anonym bruker]

 

Takk, det håper jeg og!

 

Grunnen til at jeg angrer og føler meg slem er vel at jeg er redd det skal ødelegges mellom faren min og kona.

Eller at det skal bli mer bråk. Redd for å gjøre noen såra, tror jeg..

 

Men sant som du sier! Får prøve å finne litt stolthet og håpe at det bedrer seg!!

 

 

 

Anonymous poster hash: f8d6f...f37

 

 

Min far, som jeg ikke lenger har kontakt med, giftet seg på nytt. Jeg hadde til å begynne med god kontakt med denne konen. Men når jeg måtte distansere meg fra pappa begynte han å forteller alle mulige historier om meg til andre om hvorfor vi ikke hadde kontakt. Alle valgte å tro pappa.

Men kona vet jeg en gang gikk til en person som står meg nær og ba denne personen fortelle henne sannheten, hun sa at hun kjente meg godt nok til å vite at det min far sa om meg ikke kunne være sant. Den personen som står meg nær sa at hun burde ta kontakt direkte med meg slik at hun fikk høre det fra meg, ikke via andre, men bekreftet at min fars versjon ikke stemte.

Min fars kone tok dessverre aldri kontakt med meg. Jeg vil tro at det ble lettere for henne å ikke gå inn i konflikten enn å gå mot sin egen mann...

 

Poenget mitt med å fortelle dette er at det er mulig at kona til din far vil forstå mer enn du aner. Det er jo lite trolig at din far har endret seg veldig til det bedre. Og hvis han ikke har gjort det så vil nåværende kona hans trolig kjenne igjen noe av det du forteller.

Det er ikke sikkert du får vite at hun ser det, for det kan bli for vanskelig for henne om hun skal fortsette samlivet med din far. Men det er mulig at hun forstår det du har skrevet veldig godt.

 

Anonymous poster hash: 81431...7a5

[Anonym bruker]

Jeg glemte å si at det er ikke du som ødelegger noe som helst. Det er din far som er ansvarlig for det pga sin tidligere oppførsel om deg, dine søsken og din mor og fordi han har løyet masse om sin rolle i det i etterkant.

 

Du har fortalt hvordan det har vært. Om det blir bråk så er det ingen andre enn din fars ansvar - selv om du nå skrev det du gjorde. Din far har ikke tatt hensyn til deg, dine søsken og din mor, og da må han ta ansvar for følgene det kan få når noen av dere står opp for dere selv.

 

Om noen blir såret så er det kun pga dine fars dårlige valg og oppførsel.

Anonymous poster hash: 81431...7a5

[Anonym bruker]

  Han/de legger ut forskjellige anklagelser, legger ut om hennes økonomi, hvor fæl hun er, hvordan hun holder på.. Og lista fortsetter. (Vil ikke legge ut for mye heller her inne).

 

Jeg er klar over at de kanskje ikke tror på min "historie".  Men jeg vet jo med meg selv hva som er rett.. Samtidig har jeg kilder på for eksempel nettaviser om enkelte hendelser som har skjedd om de setter spørsmåltegn ved det. Ikke at det er noe jeg vil gjøre, men om det ville bli bråk og om jeg skal ha "retten" på min side.

 

Det er jo egentlig som du sier, over her, at det er faren min sitt ansvar, men ennå sitter det en kul i brystet mitt...
Takk for svar:)
 

Anonymous poster hash: f8d6f...f37