Å mislike sin egen kropp så mye...

[Anonym bruker]

Flere ganger jeg gråter meg til søvn. Puppene er noe som plager meg noe inni.....

og rumpa, strekkmerkene som har kommet på kort tid... over hele rumpa...

 

Puppene som henger, og slenger.. Og jeg er så ung enda.

Jeg skjems, må ha dyna over meg, håndkle og stå å låse med hendene i dusjen eller andre sammenhenger der hvor samboer kan se....

 

Jeg er så lei, og hadde jeg noen gang fått muligheten til å fjerne puppene, tror jeg at jeg hadde tatt muligheten......

 

Noen med noen gode ord? eller har samme meninger om seg selv? Hvordan bli bedre.....  
 

Anonymous poster hash: 2f4fc...dfc

[Anonym bruker]

Jeg har det tidvis som deg. Ble utrolig stor i et av mine svangerskap, både feit og masse vann. De siste dagene før fødsel fikk jeg nye strekkmerker hver dag. Er i dag veldig tynn og sliter med disse strekkmerkene og løs hud. Synes det er hel forferdelig å ha en rompe og lår som en 80 åring når jeg enda er i 30 årene. Puppene har jeg faktisk betalt for å få fikset på. Dette er noen år siden nå, og det har hjulpet mye. Nå sier jeg ikke at det er løsningen, men forteller bare hva jeg valgte å gjøre.

 

Jeg har brukt utallige timer foran speilet, dratt i kroppen min i alle retninger.... Min beste løsning er å trene og spise sunt, da føler jeg at kroppen fungerer bra - dette hjelper litt på et stakkars selvbilde. Jeg prøver å ikke skjule meg/skamme meg foran kjærsten min. Prøver å se ut som jeg er stolt av meg selv sånn som jeg er. Jeg kler meg også i klær som jeg føler meg vel i og som "passer" min kropp. Det har også mye og si for helheten.
Kan ikke gi deg så mange tips - men i hvert fall en god klem fra en som skjønner hvordan du har det
 

Anonymous poster hash: b82d0...f5b

[Anonym bruker]

Ja, jeg vet hvordan du har det. Jeg ble gravid i veldig ung alder og la fryktelig mye på meg. Strekkmerkene kom fra topp til tå. Pupper, mage, hofter, lår, rompe og legger. Jeg ser ikke ut! Puppene er som tomme pengepunger. Tragisk:( Nå er det 10 år siden og det har gått greit selv om enkelte dager har vært tunge. Men nå begynner jeg å kjenne meg trist over hvordan jeg ser ut. Det er ikke lett å gjøre noe med. Strekkmerker vil for alltid være. Plastisk operasjon for mage og pupper vil være for dyrt i både utgift og tapt lønn. Hvorfor skal noen være så uheldig mens noen slipper helt unna:(

 

Anonymous poster hash: fb042...cbf

[Anonym bruker]

Stakkars deg. Jeg skjønner så godt hvordan du har det!! Å ikke like sin egen kropp når man enda er ung, svir litt for meg også. Jeg unngikk å titte meg i speilet etter dusj, og før leggetid, og orket ikke at mannen min skulle bort å ta på puppene mine. Strekkmerkene på magen min klarte jeg å akseptere, jeg måtte finne noe med meg selv som ikke var så ille, hvis du skjønner? 

 

Jeg tok til meg motet og bestilte time til operasjon, som er om noen uker. Det koster, men jeg så ingen annen utvei. Det var eneste løsningen for meg! Puppene var den eneste greia jeg ikke klarte å akseptere, de hadde jo alltid vært så fine..

 

Det som hjalp på meg, var å kjøpe meg nye klær, gjøre andre ting, og ta bort fokuset ei stund. F.eks hvis jeg så at rumpa mi så smashing ut i ei bukse, så hjalp det mye! Da glemte jeg fort puppene.

 

Håper det går bra med deg!

 

Anonymous poster hash: f5cdf...268