For mye i barnebidrag...det irriterer meg at han tenker sånn :(

[Anonym bruker]

Her for noen uker siden så kom min eks og nevnte på en veldig pen måte at han lurte på om jeg syntes han betalte for mye i barnebidrag - i forhold til inntekt. Det er sant at han nå er arbeidsledig, og har 80 % av sin gamle lønn.

 

Men det er også sant at når bidraget ble satt så hadde han lavere lønn enn sin siste lønn, dvs. si han hadde 40000/mnd når bidraget ble satt så hadde han 44000/mnd ved siste jobb - nå har han 80 % av 44000 som er ca 35000. Han betaler et bidrag på  ca. 16000 kroner (dette er ikke i Norge!!!) for sine tre barn)

 

Mens han jobbet så vet jeg at han også gjorde endel jobber svart for folk han kjente og fikk inn penger der. Jeg aner ikke i det hele tatt hvor mye penger, men bestemte meg tidlig for å ikke bry meg om det. Jeg merket på den tiden at han levde en behagelig tilværelse og var ute endel med kompiser. Uten å vite noen detaljer så kjenner jeg han såpass til at jeg vet han liker å "leke" rik, om dere forstår hva jeg mener. Uten at han brukte titusentalls med penger - men det var vel snakk om å ha et visst image. 

 

Så ble han arbeidsledig og fikk etterhvert merke at han måtte knipe litt på pungen. Han har småklagd konstant de siste månedene over hvor lite penger han har, og uten at jeg har oversikt over hvor mye penger han bruker så vet jeg at han f.eks. kjører endel rundt på dagene sine - bensin er jo ikke akkurat billig. Jeg vet han ikke er av sparertypen og klarer ikke helt å se hva det gjøre å spare inn på småting.

 

Nå sitter jeg og føler at jeg "tyner" han for penger. Han kan selvfølgelig be om en revurdering, men jeg gjorde faktisk aldri dette når han gikk OPP i lønn. Han bestemte selv å slutte i jobben sin og jeg synes ikke dette skal gå utover meg. Han betaler faktisk for all den jobben jeg gjør, og det er ikke rent lite med tre barn. 

 

Det som irriterer meg mest er at han sier han har snakket med en advokat han kjenner og hun hadde sagt til han at han betalte aaaaalt for mye. Men det er jo loven som har bestemt dette, mens hun mente at de må ha gjort feil. At han kommer med ting som andre har sagt basert på deres oppfatninger, og som ikke kjenner til hele historien (som at han sluttet jobben sin frivillig f.eks) og mye annet - og det at han går rundt og tror at han er offeret i situasjonen. 

 

Han har ikke snakket noe mer om dette, men jeg vet det kommer opp igjen. Da ønsker jeg å være mere forberedt. Hvordan takle hans påstander?

Anonymous poster hash: 65155...fd7

[Anonym bruker]

Hvilke land bor du i da? Det høres veldig mye ut med 16.000 da, jeg tror også dette må være feil. Hvor stor inntekt har du?

Det beste er nok å få NAV til å regne det ut. (Hvis det er de som gjør det når bidragsmottager bor i utlandet....?)

 

Anonymous poster hash: bb863...8bb

[Anonym bruker]

Hvilke land bor du i da? Det høres veldig mye ut med 16.000 da, jeg tror også dette må være feil. Hvor stor inntekt har du?

Det beste er nok å få NAV til å regne det ut. (Hvis det er de som gjør det når bidragsmottager bor i utlandet....?)

 

Anonymous poster hash: bb863...8bb

HI

Vi bor begge i utlandet og bidraget ble beregnet uavhengig min lønn. Nå er tilstandene slik her at jeg ikke kan jobbe ennå (manglende SFO-tilbud) så jeg har ingen inntekt. Jeg blir her likevel, for at barna skal ha kontakt med far, og det er derfor jeg føler at det også ikke er uriktig at han betaler såpass mye. Ingen overgangsstønad her eller dobbelt barnetrygd. Ingen hjelp what so ever fra staten.

 

Anonymous poster hash: 65155...fd7

[Anonym bruker]

 

Hvilke land bor du i da? Det høres veldig mye ut med 16.000 da, jeg tror også dette må være feil. Hvor stor inntekt har du?

Det beste er nok å få NAV til å regne det ut. (Hvis det er de som gjør det når bidragsmottager bor i utlandet....?)

 

Anonymous poster hash: bb863...8bb

HI

Vi bor begge i utlandet og bidraget ble beregnet uavhengig min lønn. Nå er tilstandene slik her at jeg ikke kan jobbe ennå (manglende SFO-tilbud) så jeg har ingen inntekt. Jeg blir her likevel, for at barna skal ha kontakt med far, og det er derfor jeg føler at det også ikke er uriktig at han betaler såpass mye. Ingen overgangsstønad her eller dobbelt barnetrygd. Ingen hjelp what so ever fra staten.

 

Anonymous poster hash: 65155...fd7

 

Vel 16 000,- av 35 000,- er nesten halvparten av hans inntekt, så ja jeg synes det er mye. har han ikke samvær med bara da? Han skal jo ikke betale "for all jobben du har med barna" men betale halvparten av de reelle utgiiftene du har hvis du har barna mer enn han. Skjønner uansett ikke hvorfor dette er så mye å diskutere. Om han synes dette er for mye så nytter det ikke å klage til deg. Han må jo bare be om en ny vurdering. Ander ikke hvordan satsene er i det landet du bor i, men synes det hørtes mye ut...

 

Anonymous poster hash: 503c7...3f2

[Anonym bruker]

 

Hvilke land bor du i da? Det høres veldig mye ut med 16.000 da, jeg tror også dette må være feil. Hvor stor inntekt har du?

Det beste er nok å få NAV til å regne det ut. (Hvis det er de som gjør det når bidragsmottager bor i utlandet....?)

 

Anonymous poster hash: bb863...8bb

HI

Vi bor begge i utlandet og bidraget ble beregnet uavhengig min lønn. Nå er tilstandene slik her at jeg ikke kan jobbe ennå (manglende SFO-tilbud) så jeg har ingen inntekt. Jeg blir her likevel, for at barna skal ha kontakt med far, og det er derfor jeg føler at det også ikke er uriktig at han betaler såpass mye. Ingen overgangsstønad her eller dobbelt barnetrygd. Ingen hjelp what so ever fra staten.

 

Anonymous poster hash: 65155...fd7

 

Hva med å la far passe barna etter skolen så kan du få begynt å jobbe? Hvis han uansett er ledig kunne jo det være en grei løsning.

 

Anonymous poster hash: b38d4...f69

[Anonym bruker]

Weird case. Noe her som ikke stemmer.

Anonymous poster hash: bfa03...83d

[Anonym bruker]

HI

Det er ikke jeg som har bestemt reglene i dette landet. Har en kompis, han betaler 5000 kroner for ett barn og har omtrent samme lønn som min eks. Derfor regner jeg med at det er riktig. 

 

Her hvor jeg bor så vurderes det at barnebidragsyter betaler for en jobb, ikke bare for utgifter, men en helhet for hvordan det er å være eneforelder. Dvs. han betaler for alt jeg gjør med barna, og har dem selv to helger i måneden. 

 

Han har full mulighet til å søke om delt ansvar og ha de 50 % av tida, men det vil han ikke fordi han ikke klarer det i forhold til jobb. Da sitter jeg igjen med det "problemet" og blir nødt til å klare meg som best jeg kan. Det er urettferdig på en måte, jeg får foreløpig hverken jobbet meg opp pensjon eller hatt et interessant arbeidsliv. Det får han og han har kastet bort mange muligheter.

 

Jeg hadde faktisk ikke noe valg når det kom til hvordan jeg ville ha det, jeg har kun gjort det beste ut av situasjonen. Han har hatt et valg, og har klart å rote seg bort. Skal jeg ha dårlig samvittighet for det? Ja, han betaler mye nå fordi han er arbeidsledig, men det er hans egen skyld. Han har lagt opp til det selv dessverre. Og har ikke lagt opp noe som helst av penger på alle de årene han jobbet og hadde MYE mer enn meg. 

 

Derfor irriterer det meg at jeg sitter å føler at jeg tyner han. Jeg burde ikke føle det sånn, men jeg klarer ikke annet. 

Anonymous poster hash: 65155...fd7

[Anonym bruker]

Høres da ut som du får innmari mye, selv om det er i utlandet. Kan forstå at han blir litt lei da ja. Jeg er alene med tre barn, de er hos pappa annenhver helg, av og til mindre. Jeg får 3500,- i måneden i bidrag. Enda jeg er ufør, så har ikke akkurat så mye å rutte med selv heller.

 

Anonymous poster hash: 47827...011

[Anonym bruker]

Høres da ut som du får innmari mye, selv om det er i utlandet. Kan forstå at han blir litt lei da ja. Jeg er alene med tre barn, de er hos pappa annenhver helg, av og til mindre. Jeg får 3500,- i måneden i bidrag. Enda jeg er ufør, så har ikke akkurat så mye å rutte med selv heller.

 

Anonymous poster hash: 47827...011

Jeg skjønner det. Jeg søkte faktisk om arbeidsledighetstrygd her vi bor. Det fikk jeg ikke. Så fikk jeg sosialhjelp. Jeg søkte på mange jobber og fant ingenting, hvorfor: manglende barnepassmuligheter. Jeg bestemte meg så for å studere. Tre års studier med ansvar for tre barn. Da kuttet de ut sosialhjelp til meg for de mente når jeg valgt slik så fikk jeg ta ansvar for det selv. Jeg har tatt opp lån for å klare meg og setter meg i gjeld for å komme meg ut av en vanskelig situasjon. 

 

Klart det er mye penger for han, men jeg ble satt i en vanskelig situasjon i forhold til han som bare kunne dure på. Når jeg en gang får meg jobb så vil det bli lettere for meg å nedjustere hans bidrag for da er jeg på rett kjøl. Men fram til da så får det være sånn. 

 

Jeg kan ikke få gjentatt meg nok; han SLUTTET i jobben sin faktisk av egen fri vilje fordi han ikke gadd den jobben. Han har byttet jobb ca. en gang hvert halvannet år de siste ti årene fordi han ikke gadd mer. Hver gang har han funnet seg en ny jobb. Denne gangen gikk det ikke. 

 

Anonymous poster hash: 65155...fd7

[Anonym bruker]

Løsning; flytt tilbake til Norge!

 

Anonymous poster hash: bb863...8bb

[Anonym bruker]

Ja jeg forstår at det føles urettferdig at han av egen fri vilje har sluttet i jobben, og at du har måttet ta utdanning og har slitt med å få jobb grunnet barnepass. Det er likevel utrolig mye å få 16000,- i bidrag.

 

Anonymous poster hash: 47827...011

[Anonym bruker]

Hvorfor har ikke han barna på ettermiddagene slik at du kan ta deg jobb? Høres merkelig ut at du ikke kan jobbe pga. manglende SFO-plass når han er arbeidsledig og har fri hele døgnet

Anonymous poster hash: ce858...2c0

[Anonym bruker]

Jeg er veldig nysgjerrig på hvilket land dere bor i........

Anonymous poster hash: ecffc...e96

[Anonym bruker]

Kan ikke far passe ungene etter skole nå som han ikke har jobb da?

Det hjelper uansett ikke hva vi eller du synser om, det er reglene i det landet du bor i som gjelder. Er det ikke mulig å betale for barnepass etter skolen slik at du får jobbet? Det må jo lønne seg veldig ift. å leve på disse 16 000,- (det høres ikke ut som du har annen inntekt?). I tillegg får du jo jobbet og får arbeidserfaring.

Anonymous poster hash: 503c7...3f2

[Anonym bruker]

Det kan virke så urettferdig sombare det men det at han sluttet av egen fri vilje har ingenting å si, di skal rekne ut fra hans intekt å vis den er lågere nå så bør han også betale mindre thats life. Men ser frustrasjonen din du får heller gjøre en avtale med han feks at han passer barna på ettermiddagen så du kan jobbe så kan han betale mindre i bidrag

 

Anonymous poster hash: 96022...641

[Anonym bruker]

Jeg er 100% sikker på at HI bor i USA.

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet, du bor da tross alt i et land du ikke mottar noen som helst støtte som alenemor i.

Hvis han har problemer med størrelsen på barnebidraget får han gå rettens vei!

 

 

Anonymous poster hash: 35ebc...385

[Anonym bruker]

Han betaler deg altfor mye i bidrag. Det er barna og ikke du som skal forsørges gjennom bidrag, men det er ikke rett at han skal betale halve lønnen sin i bidrag. Jeg tipper at siden han går på arbeidsledighetstrygd vil han kunne kreve å betale minstebirdag om han tar det via NAV, vet ikke helt hva satsen er, men rundt 2000 pr barn om jeg ikke tar helt feil.

Er du norsk statsborger så kan du jo søke lånekassen om stipend og lån for å studere, at du må ta opp lån for å studere er ikke rart i det hele tatt, det er noe de fleste som studerer må gjøre. Er du sikker på at det er problem det at du har barn for å få jobb? Har du sjekket deltidsjobber? Er det foresten lenge siden du har hatt en jobb?

Anonymous poster hash: 62f91...c7a

[lille_my:)]

 

Han betaler deg altfor mye i bidrag. Det er barna og ikke du som skal forsørges gjennom bidrag, men det er ikke rett at han skal betale halve lønnen sin i bidrag. Jeg tipper at siden han går på arbeidsledighetstrygd vil han kunne kreve å betale minstebirdag om han tar det via NAV, vet ikke helt hva satsen er, men rundt 2000 pr barn om jeg ikke tar helt feil.

 

Er du norsk statsborger så kan du jo søke lånekassen om stipend og lån for å studere, at du må ta opp lån for å studere er ikke rart i det hele tatt, det er noe de fleste som studerer må gjøre. Er du sikker på at det er problem det at du har barn for å få jobb? Har du sjekket deltidsjobber? Er det foresten lenge siden du har hatt en jobb?

 

Anonymous poster hash: 62f91...c7a

 

Jeg synes faktisk at det er hårreisende at du hardnakket påstår at han betaler for mye i bidrag. Etter en norsk standard, så ja er dette for høyt. Men i mange land er det faktisk sånn at man har forsølgelsesplikt for kone og barn ved et samlivsbrudd. Og man har faktisk ektefellebidrag i noen tilfeller i Norge også... Årsaken til dette er at de færreste land har et sikkerhetsnett for enslige forsørgere. I mange land lønner det seg ikke å arbeide for mange kvinner og menn fordi barnepass er så dyrt at den ene inntekten bare dekker utgiftene ved barnepass. 

 

Og det er ikke sikkert at HI har noen som helst rettigheter med tanke på lånekassen hvis hun har vært bosatt i utlandet i mange år. Og om hun flytter tilbake til Norge har hun ikke nødvendigvis noen muligheter til å få hjelp som enslig forsørger ettersom hun høyst sannsynlig ikke er medlem av folketrygden lenger... Man må ha vært bosatt i Norge så og så lenge (tre år om jeg ikke husker feil) for å ha rett til visse ytelser i Norge.

 

Når hverken HI eller hennes eks er bosatt i Norge er ikke NAV innvolvert i denne saken, men det er et rettslig spørsmål i det landet de er bosatt i:)

 

Jeg synes ikke HI skal ha dårlig samvittighet i det hele tatt for å motta 16 000 i måneden, noe som høyst sannsynlig er fastsatt av en domstol. Han må jo innfinne seg etter et regelverk i sitt land han også. 

I Norge står vi kvinner i en sterkere situasjon enn i de fleste andre land i hele verden, og det er viktig å huske på

Endret 24. mars 2014 av lille_my:)

[Anonym bruker]

 

 

Han betaler deg altfor mye i bidrag. Det er barna og ikke du som skal forsørges gjennom bidrag, men det er ikke rett at han skal betale halve lønnen sin i bidrag. Jeg tipper at siden han går på arbeidsledighetstrygd vil han kunne kreve å betale minstebirdag om han tar det via NAV, vet ikke helt hva satsen er, men rundt 2000 pr barn om jeg ikke tar helt feil.

 

Er du norsk statsborger så kan du jo søke lånekassen om stipend og lån for å studere, at du må ta opp lån for å studere er ikke rart i det hele tatt, det er noe de fleste som studerer må gjøre. Er du sikker på at det er problem det at du har barn for å få jobb? Har du sjekket deltidsjobber? Er det foresten lenge siden du har hatt en jobb?

 

Anonymous poster hash: 62f91...c7a

 

Jeg synes faktisk at det er hårreisende at du hardnakket påstår at han betaler for mye i bidrag. Etter en norsk standard, så ja er dette for høyt. Men i mange land er det faktisk sånn at man har forsølgelsesplikt for kone og barn ved et samlivsbrudd. Og man har faktisk ektefellebidrag i noen tilfeller i Norge også... Årsaken til dette er at de færreste land har et sikkerhetsnett for enslige forsørgere. I mange land lønner det seg ikke å arbeide for mange kvinner og menn fordi barnepass er så dyrt at den ene inntekten bare dekker utgiftene ved barnepass. 

 

Og det er ikke sikkert at HI har noen som helst rettigheter med tanke på lånekassen hvis hun har vært bosatt i utlandet i mange år. Og om hun flytter tilbake til Norge har hun ikke nødvendigvis noen muligheter til å få hjelp som enslig forsørger ettersom hun høyst sannsynlig ikke er medlem av folketrygden lenger... Man må ha vært bosatt i Norge så og så lenge (tre år om jeg ikke husker feil) for å ha rett til visse ytelser i Norge.

 

Når hverken HI eller hennes eks er bosatt i Norge er ikke NAV innvolvert i denne saken, men det er et rettslig spørsmål i det landet de er bosatt i:)

 

Jeg synes ikke HI skal ha dårlig samvittighet i det hele tatt for å motta 16 000 i måneden, noe som høyst sannsynlig er fastsatt av en domstol. Han må jo innfinne seg etter et regelverk i sitt land han også. 

I Norge står vi kvinner i en sterkere situasjon enn i de fleste andre land i hele verden, og det er viktig å huske på

 

HI

Takk for denne. Jeg ga opp hele diskusjonen da både NAV ble dratt inn flere ganger og at jeg skulle ut i jobb. NAV bestemmer ikke i dette landet og min situasjon er preget av lovverket i dette landet - ikke Norge. Jeg har ofret ganske mye for at han skal kunne få se barna sine ved å bli boende her, mens han på sin side synes synd på seg selv. Og jeg har dårlig samvittighet. 

 

Det er sant at kvinner i dette landet har dårlig med alternativer, det er helt utrolig å tenke på noen ganger. En full SFO-plass kan koste så mye som 9000 i måneden for de som tjener 50000 i måneden..og barna har fri en ettermiddag i uka (uten SFO) og kommer hjem til lunsj. SFO har ikke tilbud i ferier heller.

 

Det er ikke lett og dette er mitt ansvar og noe som jeg må finne en løsning på. Eksen slipper "problemet" da han, bortsett fra nå, har hatt en jobb å skylde på. Jeg kan ikke, jeg jobber. 

 

Anonymous poster hash: 65155...fd7

[Anonym bruker]

Men i et land hvor du sier kvinner har så få alternativer må det jo finnes mange som gjerne vil jobbe som dagmamma for mye mindre noen timer i mnd? Hvorfor ikke jobbe som det selv?

Anonymous poster hash: 62f91...c7a

[lille_my:)]

 

 

 

Han betaler deg altfor mye i bidrag. Det er barna og ikke du som skal forsørges gjennom bidrag, men det er ikke rett at han skal betale halve lønnen sin i bidrag. Jeg tipper at siden han går på arbeidsledighetstrygd vil han kunne kreve å betale minstebirdag om han tar det via NAV, vet ikke helt hva satsen er, men rundt 2000 pr barn om jeg ikke tar helt feil.

 

Er du norsk statsborger så kan du jo søke lånekassen om stipend og lån for å studere, at du må ta opp lån for å studere er ikke rart i det hele tatt, det er noe de fleste som studerer må gjøre. Er du sikker på at det er problem det at du har barn for å få jobb? Har du sjekket deltidsjobber? Er det foresten lenge siden du har hatt en jobb?

 

Anonymous poster hash: 62f91...c7a

 

Jeg synes faktisk at det er hårreisende at du hardnakket påstår at han betaler for mye i bidrag. Etter en norsk standard, så ja er dette for høyt. Men i mange land er det faktisk sånn at man har forsølgelsesplikt for kone og barn ved et samlivsbrudd. Og man har faktisk ektefellebidrag i noen tilfeller i Norge også... Årsaken til dette er at de færreste land har et sikkerhetsnett for enslige forsørgere. I mange land lønner det seg ikke å arbeide for mange kvinner og menn fordi barnepass er så dyrt at den ene inntekten bare dekker utgiftene ved barnepass. 

 

Og det er ikke sikkert at HI har noen som helst rettigheter med tanke på lånekassen hvis hun har vært bosatt i utlandet i mange år. Og om hun flytter tilbake til Norge har hun ikke nødvendigvis noen muligheter til å få hjelp som enslig forsørger ettersom hun høyst sannsynlig ikke er medlem av folketrygden lenger... Man må ha vært bosatt i Norge så og så lenge (tre år om jeg ikke husker feil) for å ha rett til visse ytelser i Norge.

 

Når hverken HI eller hennes eks er bosatt i Norge er ikke NAV innvolvert i denne saken, men det er et rettslig spørsmål i det landet de er bosatt i:)

 

Jeg synes ikke HI skal ha dårlig samvittighet i det hele tatt for å motta 16 000 i måneden, noe som høyst sannsynlig er fastsatt av en domstol. Han må jo innfinne seg etter et regelverk i sitt land han også. 

I Norge står vi kvinner i en sterkere situasjon enn i de fleste andre land i hele verden, og det er viktig å huske på

 

HI

Takk for denne. Jeg ga opp hele diskusjonen da både NAV ble dratt inn flere ganger og at jeg skulle ut i jobb. NAV bestemmer ikke i dette landet og min situasjon er preget av lovverket i dette landet - ikke Norge. Jeg har ofret ganske mye for at han skal kunne få se barna sine ved å bli boende her, mens han på sin side synes synd på seg selv. Og jeg har dårlig samvittighet. 

 

Det er sant at kvinner i dette landet har dårlig med alternativer, det er helt utrolig å tenke på noen ganger. En full SFO-plass kan koste så mye som 9000 i måneden for de som tjener 50000 i måneden..og barna har fri en ettermiddag i uka (uten SFO) og kommer hjem til lunsj. SFO har ikke tilbud i ferier heller.

 

Det er ikke lett og dette er mitt ansvar og noe som jeg må finne en løsning på. Eksen slipper "problemet" da han, bortsett fra nå, har hatt en jobb å skylde på. Jeg kan ikke, jeg jobber. 

 

Anonymous poster hash: 65155...fd7

 

Du skal ikke ha dårlig samvittighet:) Ønsker deg hell og lykke, du er i en tøff situasjon hvor mulighetene blir veldig begrensede, men dette klarer du:)

[Anonym bruker]

Hadde vært artig å høre hva folk her inne mente dersom dere type/samboer skulle betale halve sin inntekt i bidrag til mor og barn.

Anonymous poster hash: 62f91...c7a

[Anonym bruker]

 

Hadde vært artig å høre hva folk her inne mente dersom dere type/samboer skulle betale halve sin inntekt i bidrag til mor og barn.

 

Anonymous poster hash: 62f91...c7a

 

Kan ikke sammenliknes overhodet. Det er fullstendig andre lover og regler som gjelder i Norge og man får hjelpen man trenger. Ikke alle land det er sånn, dessverre. 

 

Anonymous poster hash: 65155...fd7

[lille_my:)]

 

Hadde vært artig å høre hva folk her inne mente dersom dere type/samboer skulle betale halve sin inntekt i bidrag til mor og barn.

 

Anonymous poster hash: 62f91...c7a

 

Om man hadde bodd i et land hvor dette blir regulert av en domstol og dette er standarden i dette landet så hadde man vel visst dette på forhånd før man innvolverte seg med en ny mann? og hadde vel satt pris på at han hadde tatt sin forsørgelsesplikt på alvor. 

 

Det jeg synes er merkelig i Norge er at veldig mange går hen å får familie både nummer to og tre og klager på at bidrag spiser opp inntekten til den bidragspliktige (det være menn eller kvinner). Har man satt liv til verden får man faktisk ta ansvar for det også! Man tar vel alltid en vurdering om man har råd til å få flere barn om man er i et forhold, hvorfor skal dette være anderledes hvis man møter partner to eller tre eller fire for den saks skyld? 

 

Mener ikke å være krass men jeg blir så oppgitt... 

[Anonym bruker]

Hvorfor kan du ikke jobbe som feks. dagmamma og dermed tjene noe selv?

 

Hvorfor kan du ikke betale for pass etter skolen slik at du kan jobbe?

 

Nekter pappaen å passe barna etter skolen NÅ, når han ikke har jobb?

 

Hvis du ofrer så mye og det ikke passer deg, så står du fritt til å flytte tilabke til Norge. Må si at du virker lite løsningsorientert og mer opptatt av hvor ubekvemt dette er for deg enn å faktisk finne løsninger.

 

INGEN muligheter til jobb?

INGEN muligheter til utdannelse?

INGEN muligheter til barnepass?

IKKE mulig å flytte tilbake til Norge, når du sier at det å bo i det landet er et offer du har gjort for å sikre at barna og far får et godt forhold. Om far ikke vil bidra så vil han ikke det. Fort satt ingen løsninger, bare problemer?

 

Er planen å leve på dette bidraget fra far resten av livet da? Hva med å ta ansvar for eget liv og situasjon og ta noen grep om livet ditt, slik at det blir bedre på sikt og du får flere ben å stå på?

Anonymous poster hash: 503c7...3f2