Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #1 Skrevet 23. mars 2014 Hvis noen spør hvorfor jeg ikke skal ha flere, har jeg alltid en medisinsk grunn jeg kan bruke. Da spør de ikke mer. Men for å være helt ærlig vil jeg bare ikke ha flere unger. Jeg er for glad i fritid, søvn og egentid. Joda, mye positivt med unger, mye glede, men det holder med én. Har hatt en skrikerunge. Skrik, sutring, mas og tjas, sykdom for meg osv. Fikk skrekken holdt jeg på å si, så skal ikke ha flere. Skjønner meg ikke på de som får to, tre, fire unger, det kan jeg ikke forstå at noen orker. De må ha en voldsom mengde energi, spesielle interesser (f.eks alltid ønsket seg en flokk med unger) eller merkelig forhold til mannen sin (ikke nødvendigvis negativt!). Er det flere som tenker sånn, at de kun vil ha ett barn? Uansett hvilken grunn. Anonymous poster hash: caa92...6bd
Gjest lemon-aid Skrevet 23. mars 2014 #2 Skrevet 23. mars 2014 Akkuratt nå så kunne jeg vært tilfreds med kun ett barn. Kunne slått meg til ro med ett. Man MÅ ikke ha to, eller flere:) Hvem er det som sier det? Syns du skal si det som det er, at du ikke ønsker flere barn. Folk burde respektere det valget, medisinsk grunn eller ei. Uansett!
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #3 Skrevet 23. mars 2014 Jeg skulle bare ha ett barn pga grusom fødsel. Ungen var som unger flest, sov, spiste, bæsja og gråt, så det var ikke han det sto på Etter 3 år gikk fødselen litt i glemmeboka, den biologiske klokka dundra og jeg ble gravid igjen. Anonymous poster hash: 52ca4...e5f
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #4 Skrevet 23. mars 2014 Det er da mye mindre mas og styr når man har flere. De underholder hvrrabdre mye og blir mindre klengende på oss voksne. Anonymous poster hash: f9a94...e08
Heihånåerdetjuligjen Skrevet 23. mars 2014 #5 Skrevet 23. mars 2014 Enig med hun over her. Søsken har mye glede i hverandre, og de har alltid en lekekamerat på regnværsdager
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #6 Skrevet 23. mars 2014 Så trist at barnet ditt skal forbli enebarn fordi du ikke har ressurser til å klare flere enn ett barn. Må være trist for ditt barn å vokse opp alene. Anonymous poster hash: bc34a...235
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #7 Skrevet 23. mars 2014 Det er da mye mindre mas og styr når man har flere. De underholder hvrrabdre mye og blir mindre klengende på oss voksne. Anonymous poster hash: f9a94...e08 Tror du det er likt for alle? Jeg og søsteren min har aldri lekt sammen og har svært begrenset kontakt i dag. Vi passer ikke sammen. Det samme ser jeg med mine egne barn. Anonymous poster hash: 77b32...a18
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #8 Skrevet 23. mars 2014 Så trist at barnet ditt skal forbli enebarn fordi du ikke har ressurser til å klare flere enn ett barn. Må være trist for ditt barn å vokse opp alene. Anonymous poster hash: bc34a...235 Ååå så provoserende du eeeer. Hahah. Prøv igjen. Anonymous poster hash: caa92...6bd
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #9 Skrevet 23. mars 2014 Så trist at barnet ditt skal forbli enebarn fordi du ikke har ressurser til å klare flere enn ett barn. Må være trist for ditt barn å vokse opp alene. Anonymous poster hash: bc34a...235 Hvorfor? Jeg er enebarn, og det var jammen ikke trist! Noen enebarn savner søsken, noen gjør ikke det. Akkurat som noen har søsken som de har et nært forhold til og noen har søsken de knapt ser og deler noe med. Det finnes, så vidt jeg vet, ikke én oppskrift på hva en vellykket lykkelig familie skal være. Vi er fremdeles i tankeboksen ang. Nr. 2, mannen har lyst men gitt rammene i hverdagen som vi må forholde oss til er det godt mulig vi holder oss til én; heller et enebarn i en kjærlig familie med tid og overskudd til hverandre enn 2 barn med slitne stressede sure foreldre som kanskje ikke klarer å holde sammen. Anonymous poster hash: 08f18...91f
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #10 Skrevet 23. mars 2014 Ditt valg, det er det bare å respektere:) Du må ikke begrunne det. Om du ville hatt 8 unger ville det også vært helt opp til deg:) Anonymous poster hash: b68d5...4a8
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #11 Skrevet 23. mars 2014 Jeg har to, og er ferdig. Trenger ikke forsvare det for noen heldigvis. Men det er nok fordi jeg er alene. Da jeg fortsatt var sammen med min eksmann fikk jeg til stadighet sprm om vi skulle ha flere og var det en baby i nærheten var det alltid kommentarer av typen, ja det rykker vel i eggstokkene nå. Synes sånt er flåsete og si og har alltid avfeid det og sagt at det ikke er tilfelle for meg. Anonymous poster hash: 1d604...f47
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #12 Skrevet 23. mars 2014 Hadde det ikke vært for at jeg ønsker så inderlig at han skal få et søsken så hadde jeg stoppet på ett barn. Er også fryktelig glad i alenetid, kjærestetid, lange late morgener osv. Anonymous poster hash: 65bd6...0a3
☆☆☆ Skrevet 23. mars 2014 #13 Skrevet 23. mars 2014 Så trist at barnet ditt skal forbli enebarn fordi du ikke har ressurser til å klare flere enn ett barn. Må være trist for ditt barn å vokse opp alene. Anonymous poster hash: bc34a...235 Det må vere trist å vere så innskrenka i tankegangen som deg. Kjenner fleire einebarn, har ikkje inntrykk av at dei har hatt det verre enn andre. Dei går glipp av noko, men får også fordelar. Mormor er einebarn. Ho har heller ikkje søskenborn på morssida, og nokre få på farssida som var mykje eldre enn ho. Då ho var seks år mista oldemor eit barn i 7-8 mnd. Ho fortalte meg ein gong at då mora låg sjuk og faren var død tenkte ho på at det hadde vore fint å ha bror sin å dele sorg og bekymringar med. Men så tenkte ho: "Kva viss bror min var ein fyllefant og ei ekstra bekymring?" Det er ikkje gitt at søsken er til glede og støtte..
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #14 Skrevet 23. mars 2014 Ja, det er noe med det og, man er forskjellige. Men hvis de finner opp nye medisiner om ti år, så hvem vet kanskje det blir en til. Men om de ikke finner opp nye medisiner blir det garantert en. Jeg legger fremtidsplanene kun med ett barn i tankene Anonymous poster hash: caa92...6bd
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #15 Skrevet 23. mars 2014 Jeg syntes ikke at du må skylde på helsen. Hvorfor ikke bare si at du ikke vil ha flere barn? Jeg kommer fra en søskenflokk på 4 og har bare ett barn selv. Han er nå 9 år og vi har ingen planer om flere barn. For oss er det nok med ett. Og ingen kan dømme oss av den grunn, med mindre de har problemer med å forstå at andre tar andre valg enn de selv gjør Anonymous poster hash: a7526...f9e
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #16 Skrevet 23. mars 2014 Jeg har tre barn, får ofte spørsmål om jeg ikke skal ha flere. Fikk første for 18 år siden og minsten for fire år siden, orker ikke tanken på flere barn. Pleier å svare at jeg er for gammel, så kommer nytt spørsmål om hvor gammel jeg er. De fleste slutter å spørre når jeg sier at jeg er 40 år. Anonymous poster hash: 6089f...770
Nettie+jentungen Skrevet 23. mars 2014 #17 Skrevet 23. mars 2014 Tragisk at det ikke er "akseptert" at man kan si at man bare ønsker et barn. Selv vil jeg gjerne ha en til og da en som er 3-4 år yngre enn hun jeg allerede har. Har selv to halvsøsken, men er alt for stor aldersforskjell og jeg føler meg til tider som et "enebarn".
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #18 Skrevet 23. mars 2014 Noen syns det er så rart at jeg og mannen ikke skal ha barn sammen. Vi møttes etter samlivsbrudd og to barn på hver vår kant. Fra første stund har vi begge vært sikkre på at vi ikke skulle ha noen barn sammen. Så sikkre at vi ikke kan få det lengre, det er vanskelig for folk å skjønne. Vi var begge ferrdig med småbarns tiden og gledet oss over at ungene ble større. Og med mine og dine barn blir ting litt kompliserte og vi ønsker ikke gjøre det enda mer komplisert for noen. Jeg bestemte meg for å ikke få barn, pga jeg har en sykdom som gjør det vanskelig å gjennomføre ett helt svangerskap. Så jeg bestemte meg at jeg aldri skulle prøve, men kroppen ville det anderledes tross alle mulige former for prevangsjon. Barnet ble født og da ville jeg ha ett til, for mens jeg gikk gravid mistet min veninne sin mor. Hun var enebarn og hun syns det var sårt og vanskelig å gå gjennom dette alene. Da savnet hun veldig å ha søsken for å kunne dele den sorgen og byrden det var. Så da var jeg sikker på at jeg skulle prøve å få en til. Det ble mange forsøk og det ble mange nedturer. Mange positive testerr og nesten like mange aborter. Dette viste jeg om, men fortsatt litt sårt. Men fikk ett barn til tilslutt, og da var jeg helt bestemt på at det ikke skulle bli noen flere barn. Men folk spør og graver og skal mene noe om alt og ingenting. Skjønner ikke at folk gidder, hvor mange barn folk ønsker syns jeg er en privatsak og en ikke skal spørre og grave om. Anonymous poster hash: dff74...a36
Anonym bruker Skrevet 23. mars 2014 #19 Skrevet 23. mars 2014 har 1 barn. Orker ikke flere. Synd hun ikke får søsken, men søsken er da ikke garanti for ett lykkelig liv heller. Men vi møter liten og ingen forståelse for valget , tragisk. Anonymous poster hash: da549...e1b
Gjest lemon-aid Skrevet 23. mars 2014 #20 Skrevet 23. mars 2014 Så trist at barnet ditt skal forbli enebarn fordi du ikke har ressurser til å klare flere enn ett barn. Må være trist for ditt barn å vokse opp alene. Anonymous poster hash: bc34a...235 Så trist at du sitter med den holdningen mot de som velger å ha ett barn. Enebarn kan ha det like fint det også.. ;-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå