i dag vet jeg at medisiner var rett

[mamma til adhd gutt<3]

Våknet i dag av gutten min som sa at det var tid for medisin...

 

Sa jeg kommer,så svarte han...fort deg mamma,jeg trenger pillen!!

 

For første gang fortalte han meg at han føler seg bedre når han får adhd medisinen og at hodet er rolig som han sier

 

Godt å føle at han og synes det var ett rett valg

[klg,2 boys now:)]

Sånn er det hverdag her hjemme.godt og se at de merker bedring og effekt.❤️

[mamma til adhd gutt<3]

Ja det er virkelig godt:-)

[Anonym bruker]

Godt å vite

 

Anonymous poster hash: 6928a...f48

[Anonym bruker]

Våknet i dag av gutten min som sa at det var tid for medisin...

 

Sa jeg kommer,så svarte han...fort deg mamma,jeg trenger pillen!!

 

For første gang fortalte han meg at han føler seg bedre når han får adhd medisinen og at hodet er rolig som han sier

 

Godt å føle at han og synes det var ett rett valg

Så bra:) må være godt for deg å se at de virker

 

Anonymous poster hash: 0fa26...db1

[mamma til adhd gutt<3]

Ja det er uendelig godt:-)

[cecilies mamma]

hvor lang tid tok det før dere/ han merket bedring og forteller han selv med egne ord hvordan han merker det?

 

sliter litt med min som ikke er så flink fortelle med ord hvordan hun har det

[Anonym bruker]

Jeg så bedringen etter første kvarte Ritalintabletten. Og gutten min kjente det nok godt. Jeg følte jeg fikk gutten min tilbake.... Jeg fikk igjen den gutten jeg visste var under all uroen og alle problemene.

 

Men det gikk vel over 5 år før jeg fikk den at "Jeg nekter å gå på skolen, om jeg ikke får medisinen min!!!"  Ungen likte ikke skolen uten, men vi har jo fått beskjed om å prøve uten til tider. Det var i forbindelse med en sånn prøveperiode gutten min nektet å gå på skolen uten medisin.

Anonymous poster hash: 09142...667

[Anonym bruker]

Er det ikke litt ekkelt også?

Når barnet må ha medisin slik du beskriver. Jeg vet ikke ikke. Jeg har opplevd det samme, jeg ble ikke så glad som deg. Jeg syns det var skremmende og tenkte at det er best å kutte de ut. Vi begynte med et behandlings opplegg privat. Nå klarer han seg like godt uten.det er fantastisk.

 

Anonymous poster hash: 81d54...525

[Anonym bruker]

Må være trist å gi barnet sitt medisiner man ikke vet om er bra for barnet. Til den dagen man vet det. Tror ikke jeg hadde gitt min medisiner jeg var usikker på om virket........

 

Anonymous poster hash: e0b69...c8e

[♥Nemi♥]

Forstår at folk er skeptisk til medisin, men jeg hadde helt lik opplevelse som sønnen din. Jeg gikk glipp av mye da jeg ikke hadde medisin, og medisinen hjalp meg til et bedre liv. Skummelt var det slettes ikke, mer en befrielse!

[Swana]

Må være trist å gi barnet sitt medisiner man ikke vet om er bra for barnet. Til den dagen man vet det. Tror ikke jeg hadde gitt min medisiner jeg var usikker på om virket........Anonymous poster hash: e0b69...c8e

 

En får vel anta at alternativet er mer trist...er forhåpentligvis de færreste som medisinerer barna sine for moro skyld.

[Nodisc]

Må være trist å gi barnet sitt medisiner man ikke vet om er bra for barnet. Til den dagen man vet det. Tror ikke jeg hadde gitt min medisiner jeg var usikker på om virket........

 

Anonymous poster hash: e0b69...c8e

Er vell ikkje dårlig for barnet? Er det ikkje doseringen som er avgjørende for virkningen? Uansett så er det supert at det funker. Har en nær person som no i voksen alder har begynt på medisiner, og å høre virkningen det har for han no er jo utrulig. Han setter pris på så masse som vi tar for gitt..

[mamma til adhd gutt<3]

Jeg er glad for at han oppleveren lettelse i livet sitt,og klarer å sette ord på det,det er jeg evig takknemmelig for:-)

[Anonym bruker]

Det sier vakre jenten min også, hun har ofte pratet om hvor rolig det er i hodet om hun får medisin, og når medisin typen vi brukte ikke var god nok sa hun det også Utrolig betryggende:)

Anonymous poster hash: 119aa...e07

[Cat.68]

Må være trist å gi barnet sitt medisiner man ikke vet om er bra for barnet. Til den dagen man vet det. Tror ikke jeg hadde gitt min medisiner jeg var usikker på om virket........Anonymous poster hash: e0b69...c8e

Hvordan kan man vite om medisiner virker før man prøvd det?? Og om det virker er det jo ikke trist i det hele tatt, men fantastisk. Underlig måte å tenke på.

[mamma til adhd gutt<3]

Det sier vakre jenten min også, hun har ofte pratet om hvor rolig det er i hodet om hun får medisin, og når medisin typen vi brukte ikke var god nok sa hun det også Utrolig betryggende:) Anonymous poster hash: 119aa...e07

Så godt å høre:-)

[Anonym bruker]

Her skal det gå urimelig langt før vi gir storebror medisiner, utreder han for ADHD-eller hva denne (sykdommen heter). Helt klart han har noen problemer ift adferd, hyperaktivitet, sinne osv, men hvor går grenen på normal/ikke normal hos små barn og voksne for den saks skyld. Vi er og forblir forskjellige alle sammen. Her er det barnehagen som maser om utredning. Må si meg enig i at han til tider er en utfordring, at han er høyt og lavt, og masete med et sterkt temprement. Men, medisiner-der går liksom grensa for vår del. Faren slet hele barndommen (dog han var fra et belastet hjem). Lange utredninger, ingen som forstod......i dag er han voksen og har lært seg å leve med den han er på godt og vondt, takle situasjoner på en konstruktiv måte osv. Vi er to hissige, sta og viljesterke foreldre og tenker det er normalt at avkommet vårt og er blitt slik hehe. Klart noen virkelig har denne diagnosen, men har heller ingen tro på at alle de barna som daglig diagnostiseres med ADHD, virkelig har dette-den nye folke/barnesykdom som en kan skylde på når ungene oppfører seg litt annerledes-er til problem for omgivelsene. Det stilles umenneskelige krav til de små i dag!! det forventes at de er snille, oppmerksomme, rolige og intelligente, alle skal være like-små lydige trofeer for foreldrene, ikke skitne seg til, ikke lage kaos. De skal oppføre seg for små voksne og følge med i timen. Allerede i barnehagen skal de lære etikkette og dannelse. Ikke noe tull, ikke noe glede eller lek.  Men da jeg var liten, da hang vi i trærne som små apekatter, stakk av hjemmenifra, sloss som ville dyr, syklet til langt på natt med skrubbsår i trynet-full gass fra morgen til kveld, men ingen reagerte på det-vi var jo BARN! Så ble vi etter hvert mer og mer utviklet, fokuserte, siviliserte hehe. Kommer til å kjempe til siste pust for at ungene mine skal få leke og utfolde seg og drenere overskuddsenergien sin slik. Komme til å sloss for at om barnehagen, skolen og de menneskene de møter sier de har et problem og tar det opp med oss, så skal vi stå på vært og si at det er greit. Arbeide hardt med ulike teknikker som temmer adferden såpass at de kan kontrollere seg selv i sosiale settinger og vokse.....men å stemple de for resten av livet for syke, dope de ned med medisiner som gjør de rolige, slik at de mister seg selv og sin sanne personlighet-det blir veldig feil. Veit noen reagerer nå, og tenker hun der vet ikke hva hun prater om, tar litt feil. Jeg ser jo at barnet vårt helt klart kan ha noe lignende, og ja det er en kamp i hverdagen med utbrudd og sinnsyk aktivitet. Men han er barnet vært og da får en bare takle det på best måte og lære seg selv og ungen å leve med det! Og viktigst av alt, se hvilket potensiale hvert barn har i seg selv. Jeg var et problembarn, gav pokker i skole, hadde en utageredende ungdomstid og hadde jeg blitt undersøkt av flere leger sikkert endt opp med mye rart. Menmen har da kommet meg langt i dag uten medisiner, brukt min kreativitet og ståpåvilje til å utdanne meg innen noe jeg selv liker, fått en god jobb, et fint liv;) Det tror jeg barna mine og vil få, selv om andre ser de leke i hagen, river seg i håret og tenker-gud se på unga til naboen-de er jo to ville dyr;)

Anonymous poster hash: 5d614...09e

[Anonym bruker]

Og til slutt etter mitt lange innlegg-tror ikke barnet selv plages, og det er det viktigste. Han er glad og stolt, leken, glad i livet generelt og har masse selvsikkerhet. Møter utfordringer på strak arm, så hvorfor sykeliggjøre han? fordi han er litt hyper;)

Anonymous poster hash: 5d614...09e

[mamma til adhd gutt<3]

Og til slutt etter mitt lange innlegg-tror ikke barnet selv plages, og det er det viktigste. Han er glad og stolt, leken, glad i livet generelt og har masse selvsikkerhet. Møter utfordringer på strak arm, så hvorfor sykeliggjøre han? fordi han er litt hyper;) Anonymous poster hash: 5d614...09e

 

Jeg vil bare si til deg at det er mange voksne som går gjennom livet med vansker fordi de aldri fikk en diagnose når de var små.bhg vil at gutten din skal utredes,hva er poenget med å nekte?

 

Ved skolestart er det dessuten mye enklere å få ressurser,tilpasninger osv hvis man har adhd.

 

Man blir ikke tildelt en diagnose over en 15 min prat med legen,dette tar tid,og skulle gutten din ha adhd må han ikke nødvendigvis på medisiner.

 

Folk med adhd er heller ikke syke,de har bare adhd

[Anonym bruker]

Mitt barn begynte på medisiner for 6 uker uker siden og har fått en helt ny innstilling å h*n er bare 6 år !!! For 6 uker siden var h*n aggressiv, voldelig hatet alt og alle ink barnehagen. H*n hadde ingen venner pga av at alle var redde h*n. Nå er han helt ny H*n gleder seg til å gå i barnehagen, hopper av glede, h*n har fått seg venner, og all aggressiviteten er en saga blott. 

Anonymous poster hash: 58758...d42

[Anonym bruker]

Hvorfor være redd for utredning????

 

Anonymous poster hash: 6928a...f48