Jeg er vel en smule utakknemlig..antall barn

[Anonym bruker]

Jeg ønsker meg et barn til, samboern gjør ikke det..klassisk problemstilling. Jeg har to fra før og det samme har han, mine bor her 90% av tiden, hans er her annenhver helg og i ferier.

Han synes vi har nok barn (joda, 4 er endel..), han synes han begynner å bli for gammel (blir 42) og så vil han ha mer tid til andre ting. Alle argumentene er gode..

 

Jeg på min side ønsker meg likevel et barn til, vi har plass og økonomi, jobber som kan reguleres i forhold til hverdagen (jobber hjemme begge to). Jeg synes hans barn er for lite hos oss, det meste av tiden er det bare mine her, men pga avstand og skole blir det sånn nå. Han er også redd for at et nytt barn vil sette hans barn til side på en måte, at han ikke har tid til å følge dem opp.

Jeg kommer fra en stor famile og vi er en "flokk" søsken, jeg er veldig glad for at jeg har det sånn og ønsker det samme. Ok, slitsomt når de er små men de blir så fort store.. Vel, jeg vet..håpløst, det blir nok ikke flere på meg, håper jeg klarer å styre unna bitterheten og ikke angrer meg når toget har gått.

Noen i samme situasjon som har avfunnet seg med det?

 

Anonymous poster hash: 879f0...4a5

[Anonym bruker]

Skjønner begge må jeg si. Maste meg til nummer 4 (to fra et tidligere forhold) og plutselig dukket nummer 5 opp også. Er veldig glad i alle 5, men nå gleder jeg meg veldig til de blir større. Minste er over 3 år, og jeg virkelig nyter at babytiden er over.

Respekter mannen din er mitt råd. Hadde blitt fryktelig lei meg om mannen min hadde presset meg til flere barn iallfall.

Anonymous poster hash: de3a9...64a

[O`Neill]

Om han er redd for at hans barn fra tidligere vil "lide" av at han ikke vil ha nok tid/overskudd til dem ved å få en baby til så bør det respekteres og ikke mases frem.

[Anonym bruker]

Har to barn. Håper neste mann enten har barn nok fra før eller ikke ønsker barn. Jeg ville valgt å gå fra en ny mann hvis det var viktig for han og få flere barn. To barn kan jeg fostre opp med alt av kvalitet, kjerlighet, tid og penger. Med flere barn, kunne jeg ikke like lett fikse dette. Har full jobb, hus og hytte og barna er med på mye aktiviteter. Hadde min nye mann ønsket flere barn ville jeg vært tydlig på at han måtte finne ny dame.

 

Anonymous poster hash: d2b73...bb3

[appelsin]

Man angrer som regel på barna man ikke fikk, men man angrer ikke på barna man fikk...

Ikke la praktiske ting som plass osv hindre dere; har dere lyst på et barn sammen så er det alltid plass, alltis økonomi og alltid overskudd. Det er snakk omet valg og en prioritering.

Men nettopp derfor er det viktig at dere er to om beslutningen. Ved å tvinge det gjennom kan det være du får det barnet du vil ha, men neppe det livet du vil ha.

Snakk med ham om hvorfor du vil ha ett barn til, be han forklare hvorfor han ikke vil ha det - og prøv å finne en løsning som balanserer det rasjonelle og det emosjonelle...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Selv om jeg skjønner at der er sårt for deg så ville jeg likevel respektert mannens ønske. Man bør være to om beslutningen, og spesielt med tanke på at det er 4 barn fra før. Med det mener jeg at det ville vært mer urimelig av mannen din om du ikke hadde barn fra før i det hele tatt. Men jeg tenker at jeg gjerne vil være enig i sånne beslutninger selv, så det gjelder nok også mannen:)

 

Anonymous poster hash: 0f8f4...9fe

[LittLykkelig]

Man må være to ja. Om det var pga oppfølging, at de andre gikk på for mange fritidsaktiviteter, ville jeg heller kuttet ned til en aktivitet hver og gitt barna et nytt søsken. Om jeg hadde fått valget mellom fotball og en søster/bror ville jeg alltid heller valgt det siste Just saying..