Om å reise fra barn..

[Anonym bruker]

Jeg har fra baby var tre mnd og frem til nå (3år) reist fra baby fra torsdag til søndag hver tredje helg. Dette i forbindelse med jobb, så det vil si jeg ofte har fri i ukedagene så vi har mye tid til kos i hverdagen.

Når jeg er borte er barnet hjemme med sin meget kompetente far, eller hos mine foreldre som bor i nabohuset (han treffer de så og si hver dag, og kjenner de godt).

Men fikk en sleivete kommentar fra en kollega i går, om at jeg var så mye borte fra barnet, og jeg kjenner denne svir.

Synes dere det er helt feil av meg å være så mye borte?

 

Anonymous poster hash: 4201a...18a

[SnekkerPelle]

Nei, det synes jeg ikke.

[Anonym bruker]

En jobbmuligheter man jo stort sett ha. Så ser ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: 383b9...4ee

[Anonym bruker]

Hvis det er det eneste du er borte, så vil jeg si det er ok. Litt mer enn hva jeg ville ØNSKET, men ofte må man jo pga jobb.

Anonymous poster hash: f27b6...27d

[Anonym bruker]

Æsj.. Ordliste...#A3

 

Jobbmuligheter = en jobb må

 

Anonymous poster hash: 383b9...4ee

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du kjenner litt på det selv, siden du sier at det svir litt.

 

Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv, men jeg har problemer med å være borte 2 dager mer enn en gang på 3 mnd. Jeg har gått glipp av kursmuligheter og jenteturer p.g.a at JEG ikke orker å være borte så lenge. Dette har ingenting med om de rundt er gode nok til å ta seg av ungene mine.

 

Om du er komfortabel med dette opplegget, så er det godt nok. Ungen har det garantert bra sammen med resten av familien

 

Anonymous poster hash: d5b02...190

[Anonym bruker]

Utenom den tredjekver helga, så jobber jeg ca 1-2 kvelder i uka. Så det blir kanskje litt mye? Hver fjerde uke har jeg seks dager fri som vi får "tatt igjen det tapte" på.

Vurderer å finne meg en annen jobb, men så er det jo det st jeg elsker den jobben jeg har.. Men barnet kommer selvfølgelig i første rekke. Uff, dette er vanskelig..

Men takk for svar alle

 

Anonymous poster hash: 4201a...18a

[SnekkerPelle]

Jeg tror det bare er sunt for alle parter.

[Anonym bruker]

Jeg tror det bare er sunt for alle parter.

Det var det svaret jeg håpet på ☺️👍

 

Anonymous poster hash: 4201a...18a

[Anonym bruker]

Dette må du kjenne på selv. Jeg syns ikke det er noe galt i å være borte så lenge barnet har trygge personer rundt seg. 
Jeg vil vel tro det var verre når barnet var spedbarn? 
Hva sier barnet da? En treåring vil jo kunne uttrykke sine meninger rundt dette?

 

Anonymous poster hash: a2d91...d9e

[Anonym bruker]

Akkurat nå når hun er så stor, så ser jeg ikke problemet. Men hadde ikke selv klart å være så mye borte fra en baby på bare noen få måneder.

Anonymous poster hash: 8a957...43b

[Anonym bruker]

 

Dette må du kjenne på selv. Jeg syns ikke det er noe galt i å være borte så lenge barnet har trygge personer rundt seg.

Jeg vil vel tro det var verre når barnet var spedbarn?

Hva sier barnet da? En treåring vil jo kunne uttrykke sine meninger rundt dette?

 

 

Anonymous poster hash: a2d91...d9e

Han vet ikke annet enn at det alltid har vært sånn. Men det hender han sier ikke dra, men har aldri lager en stor scene om det (og scener lager han om ca alt annet for tiden. Trassalder ☺️)

For min del var det lettere når han var baby. Da bare sov og spiste han, og jeg følte det var samme for han hvem som ga han flaske.

Nå er han jo et lite menneske, og jeg savner han så det gjør vondt.

 

Anonymous poster hash: 4201a...18a

[Anonym bruker]

Syns ikke du er mye borte, og syns kollegaen din kan tenke på seg selv uten å bry seg med hvordan andre gjør ting! Du vet best hva som fungerer for din familie, det gjør ikke kollegaen din!

Anonymous poster hash: 390d9...a7b

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri gjort det. Og isåfall hadde jeg hatt barnet hjemme på dagtid de dagene i uka jeg jobber kveld og ellers ved friperioder. På den måten får dere likevel mye god tid sammen.

Er du flink til det?

 

Anonymous poster hash: fe259...697

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri gjort det. Og isåfall hadde jeg hatt barnet hjemme på dagtid de dagene i uka jeg jobber kveld og ellers ved friperioder. På den måten får dere likevel mye god tid sammen.

Er du flink til det?

 

Anonymous poster hash: fe259...697

Han har fri mer enn gjennomsnittet ja. Halv dag på mandager, fri tirsdager, begynner seint på torsdager og fri en til to fredager i mnd.

 

Anonymous poster hash: 4201a...18a

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det må være en grunn til at du lar andres meninger om dette gå inn på deg. 

Anonymous poster hash: 48ebd...53f

[Anonym bruker]

Viss det var en pappa som var borte like mye hadde ingen reagert. Dette er jo et forutsigbart og kjent mønster for barnet og barnet vet jo at du kommer tilbake. Selvfølgelig kan det være sårt for deg innimellom, men jeg personlig tror ikke at det på noen som helst måte er skadelig for barnet.

 

Selv har jeg ved noen anledninger vært borte i sammenheng med jobb i flere uker. Det har vært tøft, men det har gått bra for alle likevel. Trygge pappaer som kan klare hverdagen alene er gull verdt

 

Anonymous poster hash: 24a52...f3a

[Anonym bruker]

Viss det var en pappa som var borte like mye hadde ingen reagert. Dette er jo et forutsigbart og kjent mønster for barnet og barnet vet jo at du kommer tilbake. Selvfølgelig kan det være sårt for deg innimellom, men jeg personlig tror ikke at det på noen som helst måte er skadelig for barnet.

 

Selv har jeg ved noen anledninger vært borte i sammenheng med jobb i flere uker. Det har vært tøft, men det har gått bra for alle likevel. Trygge pappaer som kan klare hverdagen alene er gull verdt

 

Anonymous poster hash: 24a52...f3a

Ja de er virkelig verdt sin vekt i gull

 

Anonymous poster hash: 4201a...18a

[Anonym bruker]

Hvis det er galt å være borte noen få dager tredjehver uke så må det jo være forferdelig galt for alle barn med skilte foreldre?????

Selvfølgelig skal du ikke ha dårlig samvittighet for dette! Jeg synes du virker veldig bevisst på å prioritere riktig når du er hjemme, og tors-søn er da virkelig ikke lenge! Jobb må man ha, og siden du er veldig glad i jobben din synes jeg du skal fortsette!

Jeg vil heller be deg fokusere på at barnet ditt har, i tillegg til deg, sterke bånd med både far og besteforeldre! Tenk så sårbart det er om man gjør seg "uunnværlige"! Hva om det skulle skje deg noe?

Vi mødre har så lett for å tro at det er riktigst og viktigst at nettopp VI er der hele tida!

 

Anonymous poster hash: 14b56...295