Lei meg:/

[Anonym bruker]

Har straks termin og i dag dro jeg ned til byen med noen gavekort jeg hadde fått til bursdagen min tidligere i år og handlet 4 kjoler i str 56 og 62.Samboer har nektet meg i hele svangerskapet å kjøpe noe annet enn nøytrale babyklær siden de bare har bekreftet at det er ei jente 2 ganger på ultralyd før.Så i dag så jeg sjansen da jeg endelig kunne plukke noen søte plagg som jeg likte(og rekker å bytte til guttetøy innen 14 dager hvis det må gjøres) Når han kom hjem nevnte jeg at ryggen min var vond etter mange timer å gå i byen siden jeg er 40 uker på vei nå,(han har vært syk i flere uker og klaget over vondt alle plasser ved hver anledning men likevel gått på jobb )Starter å vise han stolt de søte kjolene og han sier det er feil str og dumt at jeg ikke sparte de pengene...Vi kommer nok til å få tøy fra hans familie og da var dette unødvendig handling. jeg sier at da kan vi vel bare bytte str på gaver fra de men det er visst ufint sa han. Og så spør han hvorfor kan du ikke lage middag nå og klager på at han er så syk...Da fikk jeg nok og sa ifra at ryggen min er litt vond og du kan ikke forvente at du skal legge deg på sofaen i dag til middagen er klar. Ble såret jeg...Er det ikke lov å ha vond rygg en gang i uke 40 og er det så rart at jeg hadde lyst til å kjøpe noen jentete plagg jeg hadde plukket ut selv?

 

Anonymous poster hash: e9046...264

[Guttaboys]

Hm...han høres dominerende ut. Er han det? Helt uakseptabel oppførsel når der gjelder middagen. Og hadde min samboer rakket ned på babytøy jeg hadde kjøpt før fødselen, hadde jeg bedt han dratt et visst sted...

[Anonym bruker]

Hadde også bedt ham dra et visst sted, og spurt om han gjerne ville bytte med deg. 

Anonymous poster hash: 7dccd...178

[Anonym bruker]

For en dust. Vil han gjerne ha gutt?

 

Anonymous poster hash: 988ad...afc

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som om denne mannen har forstått at han skal bli far og dermed bør være voksen.

Han høres ut som en guttunge - og en dominerende sådan. Det blir sjeldent riktig og så godt som aldri sjarmerende.

 

Tror jeg også hadde bedt ham om å dra et visst sted inntil han fant en litt mer positiv holdning.

 

Se om du greier å kose deg med plaggene likevel. Vi gleder oss med deg

Lykke til med fødselen

Anonymous poster hash: 87a6a...3ba

[Mamma_til_2]

La han traske rundt med en sekk sement-blanding på magen i en uke så slutter han og klage!

[Mamma_til_2]

Og ja klær kan byttes og selvfølgelig kan du kjøpe kjoler, dere kan si til familien at dere ønsker tøy i str 62-68-73 siden baby vokser fort!

[Anonym bruker]

Takk:) han hadde nok håpet på gutt når vi fikk vite kjønn første gangen...Nå står han alene på kjøkkenet å lager lasagne...jeg er nok litt følsom nå på slutten men syns han var urettferdig...Er ikke så lett å bare reise ut på noe med venner i kveld å la han sitte alene for å tenke seg om når jeg er sliten i ryggen heller...Får håpe han endrer seg når babyen kommer.

 

Anonymous poster hash: e9046...264

[♥Nemi♥]

Det hjelper ikke bare å håpe på forandring, du må nok kreve en forandring der.

[Anonym bruker]

Syns folk svarer litt fort her at mannen er dust, dominerende ol. Dette er jo en scene tatt rett ut av hverdagslivet til to personer og sier ingenting om hvordan det er ellers. Og selv om HI er gravid så kan mannen like fullt være syk og ha vondt han og, det er ikke mer synd på henne fordi hun er gravid. Det med klærne, høres fornuftig ut spør du meg. Og grei nok kommentar at du kunne brukt pengene på noe mer fornuftig hvis du vet at dere kommer til å få mye. Jeg kan også si til mannen min hva jeg mener det er best å bruke pengene på og dermed "nekte" han å kjøpe noe. Men jeg kan selvsagt ikke bestemme over han likevel, han er et fritt menneske med egne meninger og kan gjøre som han vil. 

Anonymous poster hash: a800e...978