Så forelsket, så lykkelig.. men ikke med min mann...

[Anonym bruker]

Nå vet jeg at jeg kommer til å få mye "kjeft" her inne!!

Men jeg trenger råd!! 

 

Jeg og manenn min har vært sammen i 4 år, vi har en datter sammen. Flyttet utenbys for å være med ham, vi har ikke hatt det så godt sammen siden vi ble sammen. Men i begynnelsen var jo jeg forelsket i ham og trodde det skulle bli helt fantastisk. Nå krangler vi hver dag, vi har ikke sex, vi finner aldri på noe sammen. Tror det har vært sånn de siste to årene.. Jeg har bestemt meg for å gå fra ham, er glad i ham som en venn... Han er an fantastsk pappa, og det gjør meg vondt i hjertet å skille dem to. Men jeg trenger virkelig å bo nær min familie og være lykkelig igjen.

 

Min venn gjennom hele mitt liv og jeg har funnet ut av vi ønsker å gi hverandre en sjanse, vi har vært venner de siste 14 årene og alltid bodd langt fra hverandre ogf ikk aldri muligheten til å bli sammen. Selv om han har alltid vært i mine tanker, jeg i hans når han var i forhold med damen sin tidligere.. Det føltes alltid som det skulle bli oss to, min sjelsvenn, jeg kan prate med om ALT...

 

Jeg vet ikke hvordan det blir, man vet jo aldri før man prøver.. Men jeg har bestemt meg for å gi han en sjanse, jeg kan ikke angre mer.. Slutte å tenke på ham hele tiden.. 

 

 

Hvordan forteller jeg min mann nå at jeg går fra ham, og hvor ærlig bør jeg være om den andre mannen? 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2c364...63d

[Anonym bruker]

Før jeg uttaler meg om noe som helst. Hvor gammelt er barnet og hvor langt har du tenkt til å flytte?

Anonymous poster hash: d436b...3a4

[Anonym bruker]

Du bør i hvert fall ikke flytte fra den plass der ditt barn vokser opp for å få deg sex. Høres helt egoistisk ut, du valgte å få barn med din mann en gang i tiden, selv om du har hatt denne vennen på si i 14 år. Da får heller denne vennen flytte til deg i stedet for.

Anonymous poster hash: 3a73d...8b5

[Anonym bruker]

Sa ikke at jeg skulle flytte til den nye mannen, men jeg skal flytte hjem hvor jeg er fra:) For jeg flyttet hit jeg er nå for å være med min "nåværende" mann som jeg skal gå fra...

Anonymous poster hash: 2c364...63d

[Anonym bruker]

 

Sa ikke at jeg skulle flytte til den nye mannen, men jeg skal flytte hjem hvor jeg er fra:) For jeg flyttet hit jeg er nå for å være med min "nåværende" mann som jeg skal gå fra...

 

Anonymous poster hash: 2c364...63d

 

 

 

Uansett egoistisk å flytte siden du mener han er fantastisk pappa. Det er ikke hans skyld at du ikke har familie her. Har du vurdert å la barnet bli hos ham og flytte alene og ha feriesamvær? hvis ikke, hvorfor mener du at du er mye bedre forelder enn mannen din?

 

Anonymous poster hash: 3a73d...8b5

[Anonym bruker]

Go for it! Hadde ikke fortalt om han nye mannen før jeg visste om det kom til å bli oss. Men du skal ikke ha dårlig samvittighet for å flytte.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 42fb6...9f4

[Anonym bruker]

Nei det har jeg ikke vurdert.

og jeg mener da barnet har det best hos meg.

 

 

Sa ikke at jeg skulle flytte til den nye mannen, men jeg skal flytte hjem hvor jeg er fra:) For jeg flyttet hit jeg er nå for å være med min "nåværende" mann som jeg skal gå fra...

Anonymous poster hash: 2c364...63d

 

 

 

Uansett egoistisk å flytte siden du mener han er fantastisk pappa. Det er ikke hans skyld at du ikke har familie her. Har du vurdert å la barnet bli hos ham og flytte alene og ha feriesamvær? hvis ikke, hvorfor mener du at du er mye bedre forelder enn mannen din?

Anonymous poster hash: 3a73d...8b5

 

 

Anonymous poster hash: 2c364...63d

[Anonym bruker]

Jeg tror du selv vet hva du bør gjøre.

 

Man bare vet om man har møtt sin sjelevenn. Tror du kommer til å angre om du ikke går for han. Tror neppe du kommer til å bli noe lykkelig i det forholdet du er i nå.

 

Jeg har slitt med mannen min i over tre år nå. Han irriterer meg bare noe helt vanvittig, og jeg har egentlig alltid visst at han ikke er min sjelevenn. Men jeg har ikke ork eller guts til å forlate han. Rive opp grunnen til våre tre små barn.

 

Så jeg lider meg gjennom hver dag.

 

Aner ikke hvor ærlig du burde være med mannen din. At du heller velger å bli sammen med en annen. Eller om du gjør det slutt fordi "dere ikke passer sammen", og så blir på en måte du og sjelevennen din sammen senere.

 

Vet bare at jeg hadde gått for sjelevennen min om jeg hadde hatt han i livet mitt!

Anonymous poster hash: 85e71...130

[Anonym bruker]

 

Nei det har jeg ikke vurdert.

og jeg mener da barnet har det best hos meg.

 

 

Sa ikke at jeg skulle flytte til den nye mannen, men jeg skal flytte hjem hvor jeg er fra:) For jeg flyttet hit jeg er nå for å være med min "nåværende" mann som jeg skal gå fra...

 

Anonymous poster hash: 2c364...63d

 

 

 

Uansett egoistisk å flytte siden du mener han er fantastisk pappa. Det er ikke hans skyld at du ikke har familie her. Har du vurdert å la barnet bli hos ham og flytte alene og ha feriesamvær? hvis ikke, hvorfor mener du at du er mye bedre forelder enn mannen din?

 

Anonymous poster hash: 3a73d...8b5

 

 

 

Anonymous poster hash: 2c364...63d

 

 

 

Og på bakgrunn av hva? Hva gjør deg til en bedre forelder enn din mann? Du vet forresten at han kan gå i sak om hovedomsorgen og vinne hvis barnet går i barnehage og har besteforeldre/familie/omgangskrets der dere bor nå?

 

Anonymous poster hash: 3a73d...8b5

[Anonym bruker]

Men du vet at mannen din kan kreve samvær?

og hvorfor setter du din egen forelskelse foran banrets rett til å ha kontakt med far?

Anonymous poster hash: 6983a...0dc

[Anonym bruker]

Jeg flyttet fra min eks, med barn. Flyttet ikke langt, men langt nok. Jeg fortalte ikke om den nye jeg hadde møtt, da hadde han drept meg, bokstavelig talt.

Hvor langt er det snakk om da? Barnet må jo få ha samvær med sin far uansett om ikke dere fungerer sammen under samme tak...

Anonymous poster hash: 441a3...885

[Anonym bruker]

Hvor langt skal du flytte? Det er egoistisk å flytte så langt at det blir vanskelig med vanlig helgesamvær.

Anonymous poster hash: be92c...4b9

[Anonym bruker]

Du forteller han det du sier her, minus at du er forelsket i en annen. Dette er vel vanskeligheter dere har snakket om og jobbet med tidligere?

Anonymous poster hash: 6f4ba...8f9