Stygt å si det....

[Anonym bruker]

Men nå er jeg så sliten og lei at jeg har lyst å gi opp!

Ettåringen min sover jo aldri! Eneste jeg ønsker meg er mer enn 3 timer sammenhengende søvn! Jeg er ødelagt, sint, sliten, dårlig matlyst og mer til.

Kl 19 legger jeg ungen, og blir værende på rommet i 1-2 timer for å klare å roe ungen og få h*n til å sovne, har prøvd å gå ut men ble bare 10 gang verre! Og når h*n endelig sover er det bare snakk om kanskje Max 2 timer, som jeg prøver å være litt alene med mannen men som regel sover jeg. Så er det gråting og hyling i alt fra 2-5 timer. Feks inatt la vi oss kl 19, våken til rundt 21. Sov til 23.30, våken til 03.15 også var det morgen igjen kl 05.30 for da dro mannen på jobb. Jeg klarer ikke mer av det her. Har prøvd å sove på dagtid når ungen sover, men det ender bestandig opp med hodepine, så har nå begynt å trene for å prøve å få litt mer energi, foreløpig mislykket!

 

Trenger virkelig noen råd om hva vi kan gjøre, for klarer ikke mer snart. Har ingen energi til største, som også trenger en blid og uthvilt mamma. Så går rundt med øynene i kors, sint og med dårlig samvittighet! Har vært sånn siden minste kom ti verden, ekstremt lite søvn i ett år og nå er kroppen på tur å streike. Heldigvis oppi alt det her er jeg arbeidsledig, noe som egentlig ikke er positivt. Men med null energi er jeg ingen attraktiv arbeidstaker!

 

Skikkelig Syteinnlegg men måtte få det ut en plass!

 

Anonymous poster hash: 4d7fc...30a

[Anonym bruker]

Ferber når det gjelder legging, og om ungen til stadighet våkner på natt ville jeg reist bort en helg og latt pappan ta over. Jeg tror, for å generalisere litt, vi mødre har en lei tendens til å tilby for mye på natt slik at det å våkne blir premiert, og dermed vil ikke barnet slutte med det.....

 

Forstår VELDIG godt at du er sliten  

Anonymous poster hash: 322ef...fea

[Kanutten83]

Vil bare gi deg en klem jeg Vi er på vår tredje barn av slik sort... Her viste det seg at eldste hadde/har refluks, nr 2 hadde melkeallergi og nr 3 mistenker vi at har en eller begge av delene...

 

Det er slitsom, og mangn en gang har jeg tenkt at det er hakket før en Finn.no annonse Vi har prøvd alle tipsene til helsestasjonen og sovekarin, null effekt så her har jeg bare innsett at jeg dessverre har overført mine dårlige barnesovegener til ungene i tillegg...

 

Jeg og søstrene mine var vistnok like, sov ikke før vi bikket 2,5-3 år, og nå får jeg høre "payback's a bitch"

[Anonym bruker]

Vi hadde aldri problem med legging, men vår minste som ikke over før han var ei uke unna 3årsdagen sin. Da var det så og si VHER natt våken fra 0130/0200 i minst 2 timer.. Eller mer...Og selv om han var våken til 0500, så startet dagen 0530. Uten unntak. Da var han blir som ei lerke og skikkelig klar for dag. Sang, snakket og styret så mye i senga...Om vi ikke ble med ham opp, da var han fortsatt våken,- MEN ikke like blid...

 

Vi har stort hus og vi prøvde og ta ham med til soverom i annen etasje for og la en av oss sove, men det var et sånn aktivitetsnivå at den som lå oppe og sov,- ikke fikk det til. Samt at man lå og grudde seg til at neste natt er det "min tur"...Ble liksom aldri bra nok..

 

Hver kveld la vi oss i håp om at i natt,- i natt sover han over....Men plutselig ordnet det seg selv.  Rundt juletider, ca 4mndr etter han fylte tre, begynte vi og senke "guarden" og faktisk legge oss med stor tro på at han sover over..4mndr med uavbrutt nattesøvn, og enda følte vi oss ikke trygge.

 

Nå er gutten seks. Og om han våker ei natt. Det være seg mareritt, han må på do eller noe, så tar det faktisk 3-4kvelder hvor jeg gruer meg til natta,- fordi jeg er redd han har begynt med og være våken igjen....(ved sykdom er det ikke slik da. Da er det jo naturlig at de våkner) Kanskje ikke det du vil høre. Gutten vår gråt ikke da, han våknet og ville bare være våken. Blid og opplagt om han fikk viljen sin...SÅ var ingenting som "feilet" ham.. Sa noen gang at det hadde vært bedre om han gråt og "feilet" noe, så hadde det vært noe "som plaget ham"; noe vi kunne ta tak i for og få ham til og sove natta over....Så desperat tenker man.

 

man må bare slutte og telle antall timer man sover om natta (for det er så smertefullt lite) og bare nyte det positive og satse på at NESTE natt blir bedre...Var forresten kolikkbarn selv, så også mine foreldre "godtet" seg litt over vår situasjon. I alle fall det første året...

Anonymous poster hash: 232bf...190

[Anonym bruker]

Høres veldig ut som du fortjener en helgetur med gode venninner, litt vin og lange sovemorgener. Eller ta med deg eldste og dra til besteforeldrene en helg, så kan far og minstemann ta sovetreningen alene. Har du snakket med helsestasjonen?

Anonymous poster hash: 1bcbd...46a

[Anonym bruker]

Er ikke sikkert han er trøtt kl.19. Har du prøvd å forskyve legging litt? En halvtime eller noe. Så kanskje du slipper å holde på i to timer. Nå er min bare 9 mnd, men vi legger sjelden før kl.20 rett og slett fordi han ikke er trøtt nok.

 

Anonymous poster hash: 82ba4...168

[Anonym bruker]

Er ikke sikkert han er trøtt kl.19. Har du prøvd å forskyve legging litt? En halvtime eller noe. Så kanskje du slipper å holde på i to timer. Nå er min bare 9 mnd, men vi legger sjelden før kl.20 rett og slett fordi han ikke er trøtt nok.

 

Anonymous poster hash: 82ba4...168

Har prøvd det å, endte med enda mer gråt pga da var ungen overtrøtt.

 

Anonymous poster hash: 4d7fc...30a

[Anonym bruker]

 

Høres veldig ut som du fortjener en helgetur med gode venninner, litt vin og lange sovemorgener. Eller ta med deg eldste og dra til besteforeldrene en helg, så kan far og minstemann ta sovetreningen alene. Har du snakket med helsestasjonen?

 

Anonymous poster hash: 1bcbd...46a

Skal i neste uke på time, så skal snakke med de da.

Hadde jeg dratt tror jeg aldri mannen hadde tilgitt meg hehe

 

Anonymous poster hash: 4d7fc...30a

[Anonym bruker]

Men nå er jeg så sliten og lei at jeg har lyst å gi opp!

Ettåringen min sover jo aldri! Eneste jeg ønsker meg er mer enn 3 timer sammenhengende søvn! Jeg er ødelagt, sint, sliten, dårlig matlyst og mer til.

Kl 19 legger jeg ungen, og blir værende på rommet i 1-2 timer for å klare å roe ungen og få h*n til å sovne, har prøvd å gå ut men ble bare 10 gang verre! Og når h*n endelig sover er det bare snakk om kanskje Max 2 timer, som jeg prøver å være litt alene med mannen men som regel sover jeg. Så er det gråting og hyling i alt fra 2-5 timer. Feks inatt la vi oss kl 19, våken til rundt 21. Sov til 23.30, våken til 03.15 også var det morgen igjen kl 05.30 for da dro mannen på jobb. Jeg klarer ikke mer av det her. Har prøvd å sove på dagtid når ungen sover, men det ender bestandig opp med hodepine, så har nå begynt å trene for å prøve å få litt mer energi, foreløpig mislykket!

 

Trenger virkelig noen råd om hva vi kan gjøre, for klarer ikke mer snart. Har ingen energi til største, som også trenger en blid og uthvilt mamma. Så går rundt med øynene i kors, sint og med dårlig samvittighet! Har vært sånn siden minste kom ti verden, ekstremt lite søvn i ett år og nå er kroppen på tur å streike. Heldigvis oppi alt det her er jeg arbeidsledig, noe som egentlig ikke er positivt. Men med null energi er jeg ingen attraktiv arbeidstaker!

 

Skikkelig Syteinnlegg men måtte få det ut en plass!

 

Anonymous poster hash: 4d7fc...30a

 

Klem til deg. Ingen råd. Vært akkurat sånn her i natt også. Holdt på i 2 år

 

Anonymous poster hash: 51ce9...fe5

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en klem jeg Vi er på vår tredje barn av slik sort... Her viste det seg at eldste hadde/har refluks, nr 2 hadde melkeallergi og nr 3 mistenker vi at har en eller begge av delene...

 

Det er slitsom, og mangn en gang har jeg tenkt at det er hakket før en Finn.no annonse Vi har prøvd alle tipsene til helsestasjonen og sovekarin, null effekt så her har jeg bare innsett at jeg dessverre har overført mine dårlige barnesovegener til ungene i tillegg...

 

Jeg og søstrene mine var vistnok like, sov ikke før vi bikket 2,5-3 år, og nå får jeg høre "payback's a bitch"

Moren min sa akkurat det samme til meg

Skal se om jeg finner sovekarin på biblioteket og se etter tips der

Største var vanskelig de første 6 mnd pga allergi og kolikk, men ikke i nærheten av dette. Takk for klemmen, trengte den

 

Anonymous poster hash: 4d7fc...30a

[Anonym bruker]

 

Men nå er jeg så sliten og lei at jeg har lyst å gi opp!

Ettåringen min sover jo aldri! Eneste jeg ønsker meg er mer enn 3 timer sammenhengende søvn! Jeg er ødelagt, sint, sliten, dårlig matlyst og mer til.

Kl 19 legger jeg ungen, og blir værende på rommet i 1-2 timer for å klare å roe ungen og få h*n til å sovne, har prøvd å gå ut men ble bare 10 gang verre! Og når h*n endelig sover er det bare snakk om kanskje Max 2 timer, som jeg prøver å være litt alene med mannen men som regel sover jeg. Så er det gråting og hyling i alt fra 2-5 timer. Feks inatt la vi oss kl 19, våken til rundt 21. Sov til 23.30, våken til 03.15 også var det morgen igjen kl 05.30 for da dro mannen på jobb. Jeg klarer ikke mer av det her. Har prøvd å sove på dagtid når ungen sover, men det ender bestandig opp med hodepine, så har nå begynt å trene for å prøve å få litt mer energi, foreløpig mislykket!

 

Trenger virkelig noen råd om hva vi kan gjøre, for klarer ikke mer snart. Har ingen energi til største, som også trenger en blid og uthvilt mamma. Så går rundt med øynene i kors, sint og med dårlig samvittighet! Har vært sånn siden minste kom ti verden, ekstremt lite søvn i ett år og nå er kroppen på tur å streike. Heldigvis oppi alt det her er jeg arbeidsledig, noe som egentlig ikke er positivt. Men med null energi er jeg ingen attraktiv arbeidstaker!

 

Skikkelig Syteinnlegg men måtte få det ut en plass!

 

Anonymous poster hash: 4d7fc...30a

 

Klem til deg. Ingen råd. Vært akkurat sånn her i natt også. Holdt på i 2 år

 

Anonymous poster hash: 51ce9...fe5

Sender en stor klem tilbake. Hoff, håper vi slipper to år med dette.

 

Anonymous poster hash: 4d7fc...30a

[Anonym bruker]

Stakkars deg. sånn er det og ha barn

Anonymous poster hash: 9755d...6b8

[Von Hertelhofen]

Da er kanskje den såkalte "skrikekuren" den eneste løsningen... Det både høres og føles brutalt ut, men den virker.

 

Tenk på hvor trett du er. Ungen din får heller ikke sove, og er sikkert like trett og uopplagt som deg. Ungen fortjener en god natts søvn den og, så jo før du lærer den det, jo bedre.

[Anonym bruker]

Ikke misforstå, dette er ikke ment for å være nedlatende eller kjip. Tror jeg hadde skiftet litt fokus jeg altså. 3 timer søvn er ikke så lite. Spesielt ikke om du er så heldig å få det sammenhengende. Fokuser på å ikke tenke så mye på at du er sliten, det er nok det som tapper deg aller mest. Trenger du å reise bort for å hente deg inn litt, så gjør du det. Tror ditt største problem er frustrasjonen egentlig og ikke mangelen på søvn. 

Anonymous poster hash: cafab...ca3

[Anonym bruker]

 

Stakkars deg. sånn er det og ha barn

 

Anonymous poster hash: 9755d...6b8

Har ett til barn og det var aldeles ikke sånn, så nei det trenger ikke være sånn å ha barn!

Man må da få lov til å klage litt når man ikke har sovet på ett år? Trodde dette var ett mammaforum hvor man faktisk kunne skrive både positive og negative ting om barn uten å få slike kommentarer.

 

Anonymous poster hash: 4d7fc...30a

[Anonym bruker]

 

Ikke misforstå, dette er ikke ment for å være nedlatende eller kjip. Tror jeg hadde skiftet litt fokus jeg altså. 3 timer søvn er ikke så lite. Spesielt ikke om du er så heldig å få det sammenhengende. Fokuser på å ikke tenke så mye på at du er sliten, det er nok det som tapper deg aller mest. Trenger du å reise bort for å hente deg inn litt, så gjør du det. Tror ditt største problem er frustrasjonen egentlig og ikke mangelen på søvn.

 

Anonymous poster hash: cafab...ca3

Har prøvd å tenke sånn, men er kommet så langt at kroppen er så utslitt. Skulle så gjerne ønske det ikke var sånn, men de tre timene sammenhengende er det lengste jeg har sovet og det er ikke hver natt jeg får det, og ja du har sikkert rett at de tre timene er bedre enn ingenting.

Men skal prøve å finne sovekarin og lese tips og snakke med helsestasjonen før jeg sliter meg helt ut.

 

Anonymous poster hash: 4d7fc...30a

[Anonym bruker]

 

 

Stakkars deg. sånn er det og ha barn

 

Anonymous poster hash: 9755d...6b8

Har ett til barn og det var aldeles ikke sånn, så nei det trenger ikke være sånn å ha barn!

Man må da få lov til å klage litt når man ikke har sovet på ett år? Trodde dette var ett mammaforum hvor man faktisk kunne skrive både positive og negative ting om barn uten å få slike kommentarer.

 

Anonymous poster hash: 4d7fc...30a

Amen!

 

Anonymous poster hash: 51ce9...fe5

[gale damen]

få gubben til å ta natta nå i kveld! Legg deg et sted der du ikke hører dem, og få deg en natts søvn. Neste natt  bytter dere, så han får en natts uavbrutt søvn,

Ingen er tjent med at du har det på den måten der!

[Anonym bruker]

 

 

Ikke misforstå, dette er ikke ment for å være nedlatende eller kjip. Tror jeg hadde skiftet litt fokus jeg altså. 3 timer søvn er ikke så lite. Spesielt ikke om du er så heldig å få det sammenhengende. Fokuser på å ikke tenke så mye på at du er sliten, det er nok det som tapper deg aller mest. Trenger du å reise bort for å hente deg inn litt, så gjør du det. Tror ditt største problem er frustrasjonen egentlig og ikke mangelen på søvn.

 

Anonymous poster hash: cafab...ca3

Har prøvd å tenke sånn, men er kommet så langt at kroppen er så utslitt. Skulle så gjerne ønske det ikke var sånn, men de tre timene sammenhengende er det lengste jeg har sovet og det er ikke hver natt jeg får det, og ja du har sikkert rett at de tre timene er bedre enn ingenting.

Men skal prøve å finne sovekarin og lese tips og snakke med helsestasjonen før jeg sliter meg helt ut.

 

Anonymous poster hash: 4d7fc...30a

Du, tre timers søvn er akkurat en time for lite. For å holde seg noenlunde oppegående trenger man minst 4 sammenhengende timer. Du har all rett til å frustrere deg over dette. Jeg har vært der selv og skjønner nesten ikke hvordan jeg holdt ut. Vi ringte sovekarin og fulgte rådene hennes til punkt og prikke. I tillegg fjernet jeg meg helt fra leggesituasjonen og pappaen overtok. På mindre enn en uke sov gutten vår hele natta gjennom. Så det er håp:-)

 

Anonymous poster hash: 56570...af2

[trekkoppfugl]

Hadde samme problem som deg, fikk hjelp av søvnterapeut. To dager senere var problemet løst.

 

alle barn er forskjellige, men dette gjorde vi:

 

Det viktigste av alt var å ha en klokke. Fem minutter med skriking kan føles som en halvtime.

 

vi ble rådet til å bruke en slik pose som man fester til madrassen, slik at barnet ikke kunne "holde seg i gang" med å sprelle rundt.

 

far satt inne på rommet til barnet var sovnet. Han satt slik at barnet kunne se ham, men ikke få kontakt. Det tok ca en halv time med skriking, så var barnet sovnet.

 

deretter brukte vi klokken når barnet våknet igjen. Han fikk skrike i fem min, så gikk far inn og satt seg på samme måten igjen.

 

to kvelder med dette, så hadde vi forandret rutinen til barnet. Terapeuten sa at det å våkne og skrike, og holde oss igjen på rommet var slik barnet oppfattet at det skulle være, vi måtte rett og slett bryte rutinen.

 

Han var 13 mnd da vi gjorde det.

 

håper det ordner seg for deg!

Søvn er utrolig viktig, og det er voksentid om kvelden også.

klem

[trekkoppfugl]

Glemte å si at vi bare trengte å feste soveposen de to første dagene! Etter dette trodde han antagelig at han ikke kunne reise seg når han hadde pose på, så han ble bare liggende.

 

han sov med pose i ca 6mnd, tror han likte å være litt inntullet.

[Anonym bruker]

Prøv å finn årsaken til at barnet ikke vil sove.

 

Gå til legen og få sjekket ører og hals.

 

Er barnet sulten eller tørst om natten?

Hva spiser barnet på kvelden?

 

Regner med du har prøvd faste leggerutiner over en lang periode.

 

Virker det som barnet har vondt på matten eller vil det bare ikke sove?

 

Har du en mor/svigermor som kan prøve å ha barnet på overnatting en natt?

Kjenner en gutt som hylte hver natt. Så sov han hos mormor en natt og ungen sov hele natten! Da forstod foreldrene at det var "tull" og det var enklere å være "strenge" med kos på natta etterpå.

 

Kan du legge en madrass på gulvet hos barnet og sove der?

 

Har du lys på i rommet, eller helt mørkt? Kan man endre noe der?

 

Ellers er mitt beste tips å reise en natt på hotell. Sov godt og så vær klar til kamp. Ikke gi oppmerksomhet og følg et opplegg dere har laget.

 

Når sover han på dagtid? Lenge, kan den reduseres? Sover han godt?

 

Går han i barnehage? Har dagen fast rutine? Spiser han nok? Drikker han nok? Er han ute?

 

Vår gutt var som din. Vi prøvde alt og når han var 2,5 år fikk vi sovemedisin til han. Brukte noen dager og trappet ned og barnet kom i søvnrytme etterpå.

 

Anonymous poster hash: d0739...63a