Gravid med nr 2, og dårlig samvittighet ovenfor nr 1 :-(

[Anonym bruker]

Vi venter nr 2 i mai, da vil vår nr 1 være akkurat fylt 2 år.

 

Jeg gleder meg selvfølgelig enormt til å bli tobarnsmor, men jeg er så forferdelig sliten. Noe som resulterer i at jeg ikke klarer å leke like mye med toåringen som jeg gjerne skulle gjort. Jeg har nok kortere lunte enn til normalt, og tåler ikke like mye mas fra gutten som før.

 

Jeg er så redd for at når nr 2 kommer, at jeg fortsatt kommer til p være gørrsliten. Husker jo godt hvor sliten jeg var under barselperioden med gutten. Og da kunne jeg jo legge meg til å sove hver gang gutten gjorde det. Denne gangen kan jeg jo ikke det. Jeg må jo være her for gutten også, kan jo ikke sove hver gang baby gjør det. Og jeg er så redd for at storebror skal føle seg tilsidesatt, når jeg som mamma er så sliten, og bundet til babyen med amming og diverse.

 

Har allerede dårlig samvittighet pga jeg er så sliten. Og kjenner at jeg gruer meg til tanken på at gutten min kanskje vil føle at mamma er så opptatt og sliten hele tiden, at jeg ikke har nok tid til han :-(

 

Dere som har to eller flere, hvordan klarer dere dette?? :-/

 

Hilsen usikker og redd snaaaart tobarnsmor :-(

 

Anonymous poster hash: aa138...b8b

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Du skal se det blir lettere enn du tror! Det jeg syntes var mest bemerkelsesverdig med nummer to, var hvor myyye mindre sliten jeg var etter fødsel! (Kommer jo selvfølgelig an på fødselen) og generelt mindre sliten. Du kan det fra før, alt er ikke nytt og man slapper av på en helt annen måte. Dessuten sover jo nyfødte hele tiden! Vi overøste førstemann med oppmerksomhet den første tiden, han fikk sikkert mer oppmerksomhet enn før lillesøster ble født... Lykke til!

[Anonym bruker]

Du skal se det blir lettere enn du tror! Det jeg syntes var mest bemerkelsesverdig med nummer to, var hvor myyye mindre sliten jeg var etter fødsel! (Kommer jo selvfølgelig an på fødselen) og generelt mindre sliten. Du kan det fra før, alt er ikke nytt og man slapper av på en helt annen måte. Dessuten sover jo nyfødte hele tiden! Vi overøste førstemann med oppmerksomhet den første tiden, han fikk sikkert mer oppmerksomhet enn før lillesøster ble født... Lykke til!

Så fint å høre dette :-)

 

Er ikke HI, men sitter i akkurat samme "situasjon". Termin om en uke.

Mange rare tanker.

 

Anonymous poster hash: cb144...4ad

[Anonym bruker]

Er i akkurat samme situasjon som deg faktisk, termin i mai og førstemann blir da 2 år

Har tenkt på akkurat det samme som deg, veldig redd for at hun skal føle at jeg ikke har tid til henne.. Og bittelitt redd for at vi skal miste det "båndet" vi har Men jeg tenker at det er jo bare en periode at minstemann trenger litt mer tid, og at jeg er sliten vil jo også etterhvert gå over, så da får vi heller ta igjen det "tapte" da. Vi får satse på at dette ordner seg

Lykke til, med både fødsel og som tobarnsmor

 

Anonymous poster hash: 10edc...2eb

[Anonym bruker]

Kjente tanker for de aller fleste som venter nr 2 tror jeg Jeg hadde kraftig bekkenløsning begge gangene jeg var gravid, men nr 2 var det skikkelig ille, så var ikke mye jeg orket med eldstejenta da. I tillegg jobber mannen min mye ettermiddager, så vi bar mye alene også. Jeg gikk jo rundt med konstant dårlig samvittighet, men klarte å finne på ting vi kunne gjøre sittende, tegnet, perlet, koste oss i sofaen med bøker og film.

 

Da babyen kom hadde hun et ekstremt stort kontaktbehov, så alt ble gjort med baby på armen, fortsatt mest alene om ettermiddagene. Heldigvis forguder eldstejenta lillesøsteren sin, allerede på sykehuset var hun helt klar på at dette var mamma sin baby og hun skulle bli med oss hjem. Hun har hele tiden fått kose med minsta, hjelpe til osv, noe hun har gjort med glede. De første månedene var tøffe allikevel, dette mest pga at det er ikke alt man fysisk får til med baby på armen, selv med bæresele (sjal likte hun ikke).

 

Nå er lillesøster 10 måneder og søstrene elsker hverandre. Lillesøster lyser opp når storesøster snakker til henne, storesøster passer på lillesøster, trøster og leker med henne. Det er jo mye mer arbeid med to, men desto mer glede også. Jeg elsker å følge med på søskenforholdet deres.

 

Et råd: ha eldste i barnehagen! Da får du sove når baby sover om formiddagen og får dermed mer overskudd til eldstemann om ettermiddagen. Jeg er vertfall veldig glad for at treåringen er i barnehagen, da får både jeg slappet av og hun får løpt av seg mye mer energi enn om hun hadde gått hjemme med oss.

 

Dette kommer nok til å gå mye bedre enn du tror skal du se. Jeg syns vertfall det er kjempestas å være tobarnsmor, det sniker seg så fort inn i hverdagen at man knapt får tid til å tenke over at hverdagen er annerledes enn med en (syns jeg da)

 

 

Anonymous poster hash: 1ae41...e3d

[Anonym bruker]

Veldig vanlig følelse å ha før nr 2 kommer til verden. Har det sånn nå når jeg venter nr 3. Får dårlig samvittighet for at jeg ikke skal strekke til. Men jeg vet at det blir bedre når nr 3 er født og blir en del av gjengen.

 

Siden mine kom kjempetett valgte jeg å gi flaske til nr 2 fordi jeg hadde så lite melk til første og slet mye med ammingen. Jeg kunne ikke forestille meg å gjennomgå dette med en 1-åring i tillegg. Fikk en fantastisk barseltid med 1.5 åringen mye hjemme fra b.hage. Nr 2 var rolig og far kunne gi mat også når han var hjemme. Da fikk jeg mer tid sammen med størstemann og følte at jeg klarte balansen fint.

 

Men tror nok samvittigheten sitter hardere i før nr 2 kommer til verden.

De fleste unger vokser opp og blir flotte folk, med eller uten søsken. Den dårlige samvittigheten er egentlig meningsløs. Man kan ikke få gjort mer enn man kan. Sånn er det for de fleste. Barna har det som regel bare fint :-)

 

Anonymous poster hash: dd8ec...3d2

[Anonym bruker]

Slutt og klag, INGENTING og ha dårlig samvittighet for,SLUTT og lag unge da vettu,hvis det er så ille

Anonymous poster hash: b4000...f7c

[LME1001]

 

Slutt og klag, INGENTING og ha dårlig samvittighet for,SLUTT og lag unge da vettu,hvis det er så ille

 

Anonymous poster hash: b4000...f7c

Fniis 😜