Aaaargh!

[Subwoofer]

Barnefar er på besøk her etter å ha vært borte i nesten 6 mnd, og skal han leke med ungen så skal det helst foregå i sofaen. Ungen er 17 mnd og overhode ikke interessert i å sitte i ro i, men bf gjør alt i sin makt for at det skal bli interessant, slik at han slipper å røre på seg. Jeg blir så eitrende forbannet at det er like før røyk tyter ut av ørene på meg! Jeg hadde trodd at han skulle være litt mer engasjert etter å ha vært borte så lenge, men neida, jeg må nesten tvinge han ut på gulvet der lekene er! I tillegg må jeg slå av tvn om den er på, eller så blir han sittende å glane på den, og da er det umulig å få kontakt med han -.-

*rive seg i håret*

[Anonym bruker]

Ett ord : L A T S E K K !!

 

(nå får du sikkert mange kommentarer ala "vær glad han bryr seg", "er det ikke fint at bf vil se sønnen sin" osv. blæhh! en far som har vært fraværende i 6 mnd. og som ikke engang løfter på ræva fortjener verken applaus eller gode ord)

Anonymous poster hash: aa355...4bd

[catchbaby]

Jeg hadde sagt det til han. Enten så går du ut på gølvet å leker med ungen din og skaper kvalitetstid, ellers kan du dra tilbake der du kom fra og trenger ikke komme tilbake igjen før om 6 nye mnd.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du blir irritert, og jeg mener slett ikke at du skal være 'glad og takknemlig' for at barnefar vil ha kontakt, for det skulle da bare mangle!

 

Men tenk om han ikke aner hva han skal gjøre..? Han har vært borte et helt halvår, barnet er helt forandret, du har hatt hele styringen og så plutselig befinner han seg midt i en situasjon han ikke helt vet hvordan ham skal gripe an.

 

Hva om du forteller ham hva han kan gjøre uten å være anklagende? Prøv og se om det bedrer seg.

 

Anonymous poster hash: f0d69...10c

[Subwoofer]

Han kom nettopp å satt seg i sofaen (med ungen på armen, så klart), så sier han: det er jo slitsomt å ta vare på en unge. Man blir jo trøtt!

No shit, Sherlock.

 

Jeg sier det til han, og da blir han sur på meg fordi jeg maser på han -.-

[Subwoofer]

Jeg skjønner godt at du blir irritert, og jeg mener slett ikke at du skal være 'glad og takknemlig' for at barnefar vil ha kontakt, for det skulle da bare mangle!

 

Men tenk om han ikke aner hva han skal gjøre..? Han har vært borte et helt halvår, barnet er helt forandret, du har hatt hele styringen og så plutselig befinner han seg midt i en situasjon han ikke helt vet hvordan ham skal gripe an.

 

Hva om du forteller ham hva han kan gjøre uten å være anklagende? Prøv og se om det bedrer seg.

 

Anonymous poster hash: f0d69...10c

Jeg har forklart han hva vi bruker å gjøre etter vi har spist middag, men han er ikke interessert i å høre etter. Etter middag må man nemlig slappe av!