I min enfoldighet trodde jeg

[Anonym bruker]

at å gå gravid skulle bli sååå koselig. Kul på magen, den lille sparker og bare lykke. Gud så dum jeg var.

Jeg er sliten, vond rygg, uvell, ikke noe overskudd. Jeg jobber og sover. Jeg synes virkelig graviditet er er slit.

Jeg gleder meg til å treffe den lille og jeg er såpass naiv at jeg nå tror at bare lille kommer DA blir det koselig.

Blir sikkert et blodslit det også.

Er det egentlig lov å si man ikke liker å være gravid? Tør ikke si det til noen annet enn her som anonym.

Jeg får vel høre jeg er utakknemlig her tenker jeg. Måtte bare få det ut.

 

Anonymous poster hash: 83024...b17

[Modesty Blaise.]

Velkommen i klubben!

De aller fleste syns det er ganske så dritt å gå gravid i perioder.

Og det blir ikke så mye bedre når knøttet kommer ut. Fantastisk koselig, men slitsomt det også

[O`Neill]

Jeg står gjerne frem med nick og sier..

Jeg liker IKKE å gå gravid.. men jeg ELSKER å være mamma.

Folk opplever graviditeten forskjellig, noen går kvalme i 9mnd, noen må ta sprøyter hver dag, noen mister all energi mens andre gløder av graviditetslykke og går igjennom de 9 månedene som om det var det letteste i verden...

Og ja..det er lov å si at en ikke liker å gå gravid..

[ærlig talt]

Jeg syntes det var mye mer slitsomt å gå gravid enn å ha nyfødt baby i hus! Det er hektisk å være småbarnsmor, men det kan ikke sammenliknes med hvor sliten og uvel jeg var under svangerskapet.

Allikevel, det var jo kos også med spark og bevegelse i magen

Du må bare gjennom det, snart får du møte et lite vidunder

[Anonym bruker]

Likt heller ikke å gå gravid uten om periodene hvor lille sparket i magen å romsterte så var det dritt sattesprøyter i magen hvær dag med blodfortynnende å bekken som ikke ville samarbeide, men med tanke på at dette var tredje så burde jeg liksom vist alt dette problemet var igrunn at begge svangerskapa før hadde gått kjempe fint uten et eneste problem

 

Anonymous poster hash: c8615...69a

[MrsMilla]

Klart du kan si du ikke liker å gå gravid!

 

Noen har greie svangerskap med bare fryd og gammen.

Andre har beintøffe svangerskap og det er en kamp å bare overleve hverdagen.

De fleste sikkert noe i midten.

 

Det samme stemmer nok med småbarnsfasen.

 

Jeg kan ikke fordra å gå gravid, men får det mye bedre når barnet er ute og tiden etter det. De to første månedene er litt tunge, men så går det seg normalt sett til.

 

Og så blir det veldig bra :-)

[Anonym bruker]

Puuuh. Da er jeg ikke et utakknemlig beist da. Jeg har lykkelige stunder altså. Men hverdagens gjøremål er slitsomme. Begynner nesten å grine når jeg ser skittentøyskurven er full. :-/

 

Anonymous poster hash: 83024...b17

[*Miss Marple*]

Bortsett fra de små sparkene var det ingenting positivt med mine graviditeter. De var lange, kvalme og tunge - men så inderlig verd det.

 

Når baby kommer blir det travelt, utmattende og helt fantastisk

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Svangerskap nr 3 her, og jeg må si at jeg blir tidligere og tidligere lei for hver gang...  Er i uke 29 nå, og ser med gru frem til minst 11 uker til i elefantstørrelse. Først var det kvalmen, så satte migrene inn, jeg sliter med halsbrann og ekstreme kynnere, savner å sove på magen, og magen er så spent og øm at det er umulig å ha bukse på (hvilket bringer meg inn på det store savnet etter gravidkjoler som ikke slutter midt på låret, eller går helt ned til føttene!!!! Hallo, alle gravide er ikke smekre 25-åringer!). Men koselig med spark, da...

Anonymous poster hash: eb696...4ac

[Anonym bruker]

Hater alt med graviditeten å gjøre. Aldri likt det og sier det gjerne høyt

Anonymous poster hash: eb2e2...edf

[yogajente]

Hatet å være gravid. Gledet meg til å føde for å slippe å være gravid mer. Slitsomt med en liten en, men du kan da spise hva du vil, har ikke vondt i ryggen, kan gå normalt osv

[LillaGorilla♥♥]

Jeg er ingen god gravid, og kan med hånden på hjertet si at de første mnd, og de 3 siste mnd av et svangerskap er noe dritt. Kun noe jeg må gjennom for å komme til mål. 

Og jeg har relativt enkle svangerskap, ingen risiko, friske unger, lite oppkast og slikt. 

 

Men ryggen og bekkenet mitt er et helvete på slutten, og jeg har så mye rastløse ben og vondter at jeg ikke sover mer enn 1-2 timer om natten de siste ukene. Jeg sov faktisk langt bedre og mer med nyfødt baby som jo likevel våknet en gang i timen enn som gravid.

 

Men jeg skal også glatt innrømme at jeg ikke er noen stor fan av de første ukene med baby i hus. Og det selv om jeg har hatt "enkle" barn og null kolikk, depresjon osv. Jeg bare liker det ikke. Det er liksom kaos, null rutiner og man kjenner ikke babyen sin. Så blør man, har vonde pupper og føler seg generelt som en dass.

 

Men så løsner det da etterhvert, og man blir mer trygg på det man driver med, blir kjent med barnet sitt og får taket på det der med mammarollen. DA er det godt å være mamma!

 

Men graviditet og den helt første tiden kan du få gratis av meg, altså.

[DramaMama]

Jeg synes det var helt greit å gå gravid, tross 18 uker konstant oppkast.

Den første tiden med nyfødt var det derimot ingen som hadde forberedt meg på... Baby hadde snev av kolikk, skrek 22-04 hver bidige natt i 3 mnd.

Først etter at babyen ble 5 mnd følte jeg at jeg fikk hodet over vannet igjen. Selv om jeg fortsatt er sliten og føler meg ufresh. Baby er nå 10 mnd.

[Superdolly]

Jeg syntes det var et mareritt å være gravid. Hyperemesis, skranglete bekken, vond rygg, you name it. Hva i all verden er det som er så stas med det liksom?

 

Men trøsten er at du får et barn av det .

[skinnfilla]

Eneste fine med å være gravid var sparkene og rundkastene inni magen

 

Resten var bare dritt! Trøtt, kvalm, tjukk, vissent hår , stor nese og trutmunn.

For ikke å glemme vannet... Herregud

 

Men etterpå var det fint da:) søt baby, mer søvn enn på lenge, lange deilige dager hjemme i permisjon.

[♥Nemi♥]

Samme som deg, superdolly. Jeg misliker veldig å være gravid. Og nå har jeg prøvd meg to ganger på det..