...men jeg er ikke enig!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt noen opplevelser i det siste, som alle innbefatter unge voksne (18-25) og lover/regelverk av et eller annet slag. Felles for de observasjonene jeg har gjort er at der en del unge mennesker kræsjer hodet i et lovverk eller en vedtekt, og ikke det ikke faller ut til deres fordel, så ytres ordene "...men jeg er ikke enig!", og at de har en forventning om at siden de ikke er enige i denne loven, så skal den settes til side.

 

Det er unektelig ganske underholdende å sitte i kø hos plan-og bygningsetaten og høre en ung mann argumentere mot reglene for hva som er søknadspliktig og ikke med ordene "jammen, jeg er ikke enig i de reglene!", flere ganger, men det slutter å være sjarmerende ganske fort. Jeg ha møtt det på jobben, hørt det i billettkontroll på bussen, og jeg lurer virkelig på hvordan disse menneskene tror at samfunnet vårt fungerer. Jeg har en slektning i politiet som forteller om det samme, enten det gjelder urinering på offentlig sted, fartsovertredelser eller annet. De er ikke enige i loven/regelen, og derfor gjelder den ikke for akkurat dem, mener de.

 

Er dette et resultat av en oppvekst der man som barn og ungdom hele tiden skulle få mene noe, man skulle bli hørt, tatt hensyn til og få medvirke til beslutninger på flere plan, og at opplevelsen av at deres mening ikke teller er så fjern for dem at de ikke helt klarer å fatte det? Er det curlingforeldrenes skyld?

 

Anonymous poster hash: aa909...a61

[Anonym bruker]

Ja, jeg mener at dette er et resultat av en slik type oppdragelse som du beskriver. Det har vel også noe med at respekten for autoriteter ikke er som de en gang var, det være seg kontrollører, politimenn etc. Jeg jobber i skolen og synes at det er merkelig å se hvor mange som kverulerer og ikke er enige, som ikke klarer å føye seg etter en regel før den er debattert opp og ned i mente. Utrolig slitsomt og tidkrevende. Positivt sett så lærer denne generasjonen å tenke sjæl. 

Anonymous poster hash: be916...bf4

[Plutselig_gravid]

Er egentlig helt enig med deg HI.

Men noen regler er jo faktisk tåpelige, utgått på dato eller tungvinte og da er det jo bra at noen protesterer slik at man kan få endring på reglene. Problemet er vel ofte det at de henvender klagen til feil plass Det er liksom ikke bussjåføren sin feil at bussbilletten er for dyr eller ikke får slippe folk av på et bestemt busstopp selv om bussen likevel passerer forbi.

[sug lut]

Det er en kombinasjon av et alderssegment som er voldsomt verdensmestre og det de har opplevd av foreldreskap opp gjennom. Oppdragelsesmønstrene de har vært utsatt for betyr på positiv side at de tør å være uenige, siden de verste autoritære foreldremodellene stort sett er ute, og på negativ side at enkelte har uendelig tro på egen meningsberettigelse. Og det er ufordragelig noe så langt inni granskauen.

[Anonym bruker]

Det kan kanskje også forklares med at samfunnet ønsker at barns stemme skal høres. Tenker da blant annet på rammeplanen i barnehagen og læreplanen for skolen som ønsker et medvirkende barn. De offentlig styringsdokumentene ønsker er medvirkende barn, og barna blir derfor oppfordret til å stå frem med sin mening og sine ønsker. Man skal bli et selvstendig individ osv...

 

En annen ting er jo at enkelte lover og regler kan være utrolig tungvindte og utdaterte. Ikke at det hjelper, de gjelder jo likevel.

 

Anonymous poster hash: 90362...ea4

[MammantilNurket]

Dessverre er mange unge mennesker svært lite bevisst på sine forpliktelser og langt mer opptatt av sine rettigheter.

[Anonym bruker]

Det kan kanskje også forklares med at samfunnet ønsker at barns stemme skal høres. Tenker da blant annet på rammeplanen i barnehagen og læreplanen for skolen som ønsker et medvirkende barn. De offentlig styringsdokumentene ønsker er medvirkende barn, og barna blir derfor oppfordret til å stå frem med sin mening og sine ønsker. Man skal bli et selvstendig individ osv...

 

En annen ting er jo at enkelte lover og regler kan være utrolig tungvindte og utdaterte. Ikke at det hjelper, de gjelder jo likevel.

 

Anonymous poster hash: 90362...ea4

 

Med det menes det ikke at barn skal bestemme, dersom du trodde det.

 

Anonymous poster hash: 80af6...d75

[Anonym bruker]

 

 

Det kan kanskje også forklares med at samfunnet ønsker at barns stemme skal høres. Tenker da blant annet på rammeplanen i barnehagen og læreplanen for skolen som ønsker et medvirkende barn. De offentlig styringsdokumentene ønsker er medvirkende barn, og barna blir derfor oppfordret til å stå frem med sin mening og sine ønsker. Man skal bli et selvstendig individ osv...

 

En annen ting er jo at enkelte lover og regler kan være utrolig tungvindte og utdaterte. Ikke at det hjelper, de gjelder jo likevel.

 

Anonymous poster hash: 90362...ea4

Med det menes det ikke at barn skal bestemme, dersom du trodde det.

 

Anonymous poster hash: 80af6...d75

Det er absolutt ikke det jeg skriver heller, hvis det var det du trodde.

 

Anonymous poster hash: 90362...ea4

[Anonym bruker]

 

 

Det kan kanskje også forklares med at samfunnet ønsker at barns stemme skal høres. Tenker da blant annet på rammeplanen i barnehagen og læreplanen for skolen som ønsker et medvirkende barn. De offentlig styringsdokumentene ønsker er medvirkende barn, og barna blir derfor oppfordret til å stå frem med sin mening og sine ønsker. Man skal bli et selvstendig individ osv...

 

En annen ting er jo at enkelte lover og regler kan være utrolig tungvindte og utdaterte. Ikke at det hjelper, de gjelder jo likevel.

 

Anonymous poster hash: 90362...ea4

Med det menes det ikke at barn skal bestemme, dersom du trodde det.

 

Anonymous poster hash: 80af6...d75

Det er absolutt ikke det jeg skriver heller, hvis det var det du trodde.

 

Anonymous poster hash: 90362...ea4

 

 

Men hva gjør dere med meningene og ønskene da? Jeg lurer oppriktig for i barnehagen jeg jobber i tolker vi det annerledes og vektlegger barns bidrag - feks. ved å synliggjøre barns bidrag i lek

 

Anonymous poster hash: 80af6...d75