Flere her som ALDRI er ute på noe?

[Anonym bruker]

Apropos diskusjonen om menn som går ut med kompiser, drikker seg full med kompiser en hel helg osv. Mannen her tar en sånn fest i hvert fall 1 gang i måneden, og jeg har aldri nektet ham det. Problemet er at jeg har ikke vært ute på FEM ÅR, bortsett fra mitt eget utdrikningslag. Har ingen venninner, så drar heller aldri på besøk til noen på kveldstid mens mannen er hjemme med barna. Ingen kommer på besøk til meg heller. Mannen får ofte besøk av slekt og venner, noe jeg synes er koselig.

 

Er det flere som er i samme situasjon eller er jeg den eneste vera venneløs her på forumet?

Anonymous poster hash: e0884...085

[Anonym bruker]

Jeg var sånn som deg. Mannen min var mye ute med kamerater, og treninger. Hadde klubb med jaktkompiser osv.. Noe han selvsagt kunne for jeg var jo aldri ute..

 

Så fant jeg nye venninner i samme situasjon som meg, som og ville ut av huset etter kveldstid. Fant et par her på dib, andre fant jeg på barseltreff.  Blitt kjent med flere i barnehagen. (Hans venner er enten single eller skilte, så er lite andre koner å henge med, men vi har fått felles vennepar og etter hvert)

 

Jeg er sjenert, men fant ut at jeg må bare kaste meg ut i det og prøve.

 

Hvor er du fra? Har alltids plass til flere i "Klubben" vår.

Anonymous poster hash: fcca4...5fd

[Anonym bruker]

Rekker opp hånda!

 

Anonymous poster hash: 65440...57d

[Sint naken biltyv]

 

Apropos diskusjonen om menn som går ut med kompiser, drikker seg full med kompiser en hel helg osv. Mannen her tar en sånn fest i hvert fall 1 gang i måneden, og jeg har aldri nektet ham det. Problemet er at jeg har ikke vært ute på FEM ÅR, bortsett fra mitt eget utdrikningslag. Har ingen venninner, så drar heller aldri på besøk til noen på kveldstid mens mannen er hjemme med barna. Ingen kommer på besøk til meg heller. Mannen får ofte besøk av slekt og venner, noe jeg synes er koselig.

 

Er det flere som er i samme situasjon eller er jeg den eneste vera venneløs her på forumet?

 

Anonymous poster hash: e0884...085

Sånn har jeg det også. Har bare blitt sånn etterhvert!

[Anonym bruker]

Jeg var også som deg, innflytter på mannens hjemplass og følte det var veldig vanskelig å komme inn i noe miljø og få venner...

 

Nå er det litt bedre.

Vi var 5 mammaer i barnehagen som fant tonen veldig godt, og vi begynte møtes en gang i måneden uten barn. Det har blitt en fast "klubb" hvor vi møtes en gang i måneden bare for å skravle, veldig koselig.

 

I tillegg hender det vi går ut og spiser middag sammen vi som jobber sammen, er en liten arbeidsplass med bare 7 ansatte og en type arbeid hvor vi snakker lite sammen i løpet av arbeidsdagen. Så vi fant ut av det var veldig koselig å bare ta en enkel middag sammen, Peppes, Egon e.l. av og til bare for å snakke litt mer sammen. Vi gjør dette annenhver-tredjehver måned omtrent.

 

Bortsett fra det er jeg aldri ute, annet enn på foreldremøter, følger på fritidsaktiviteter o.l. som jo også er ganske sosialt.

 

Nære venner som jeg kan ringe til, finne på ting med, stikke innom eller som stikker innom meg, det har jeg ikke jeg heller.

Anonymous poster hash: dbe39...2d2

[Anonym bruker]

Sånn er det her og. Jeg er blitt ganske godt kjent med de i kassen på Rema. Tragisk :-/

 

Anonymous poster hash: 03bfa...8b6

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ofte ut av huset alene på kveldstid, men det er mest fordi jeg er alenemamma uten familie. På dagtid tar jeg noen ganger lunsj med venninner og på ettermiddag / i helgene møtes vi ofte med barna.

Om jeg har barnevakt drar jeg på en vinkveld eller på kino med venninner - eller inviterer dem hi om barnet sover borte.

 

Et lite tips: Jeg og en annen mamma i barnehagen skal nå starte opp en aktivitetsgruppe for barn og foreldre i barnehagen. Det er primært for barna, men også slik at foreldrene kan bli bedre kjent og kanskje den som er litt ensom kan få seg bekjente eller venner. Å få seg noe venner gjennom barna er ingen dum idè

Kanskje du kan dra i gang noe slikt?

Anonymous poster hash: 7be6c...8bc

[Anonym bruker]

Jeg tør av grunner jeg ikke vil oppgi ikke ha noen venninner, har kun blitt dolket i ryggen på det groveste hele livet, så har gitt det opp. Synes det er helt greit selv om det er stusselig og ensomt til tider. Vennene til mannen er enten samboere eller gift, men jeg går ikke godt overens med damene deres nettopp på grunn av denne dolkinga i fortiden.

Anonymous poster hash: e0884...085

[Anonym bruker]

 

Jeg tør av grunner jeg ikke vil oppgi ikke ha noen venninner, har kun blitt dolket i ryggen på det groveste hele livet, så har gitt det opp. Synes det er helt greit selv om det er stusselig og ensomt til tider. Vennene til mannen er enten samboere eller gift, men jeg går ikke godt overens med damene deres nettopp på grunn av denne dolkinga i fortiden.

 

Anonymous poster hash: e0884...085

 

Samme her!

 

Anonymous poster hash: 148fa...019

[Anonym bruker]

Har det også sånn. Bare blitt sånn. Og jeg var en veldig sosial person før i tiden. Hadde mange venner og gjorde ting hele tiden. Har fått litt kontakt med gamle venner og blitt kjent med noen nye. Så har tenkt til å forandre på det. Samtidig så blir man vant ti ensomheten.

Anonymous poster hash: 617ad...ec3

[Anonym bruker]

Samme her, men vi er like der både jeg og ektefellen er glad i å være hjemme, og har lite venner. Vi trives best sammen og har liksom ikke det store behovet for å være ute å fly.

Anonymous poster hash: 10a19...7b1

[Anonym bruker]

Jeg er enslig mor, med barnefri ca 4 helger i året. Da er jeg stort sett så sliten, at jeg ikke orker å komme meg ut. Men faktisk i fjor sommer, fikk jeg barnefri i 5 dager, da dro jeg og en kompis på sparket, til Liverpool. Guri så kult. Følte jeg fikk tatt igjen for et helt år hjemme. Jeg har veldig få venner og familie og. Men disse møter jeg en gang iblant. Men er gjerne over en kopp kaffe hos de i 2 timer, kanskje 3 ganger i året.

Anonymous poster hash: 17bf1...8af

[Gjest]

Er ikke Vera Venneløs, men blir sjeldnere og sjeldnere at jeg går ut. Når helgen kommer, så koser jeg meg hjemme i heimen med litt god drikke, mat og barnas selskap. Mannen jobber ganske mye og liker seg også hjemme.

 

Var nok mere rastløs i 20 og 30 årene enn det jeg er nå. Verdsette familielivet, men tar stadig noen lunsjer med gode venninner på dagtid

[Anonym bruker]

Jepp. Helt likt, bortsett fra at gubben er viggo han og

 

Anonymous poster hash: ee9d3...bfb

[Anonym bruker]

Jeg har bare en god vennine å hun blir nesten aldri med på noe :S

Men er på mye alene da som kino,standupshow osv.

Har egentlig ikke så mye barnefri heller,men mamma sier stortsett ja visst jeg spør.

Men vil ikke spørre for ofte.

Anonymous poster hash: 535f7...840

[Gjest lillehi]

Yepp 😃

[Anonym bruker]

Herregud så stusselig lesning! Er det virkelig sånn at man er fornøyd med å bare være hjemme sammen med mannen? Jeg og mannen har begge en solid vennegjeng fra barndommen, og kunne aldri vært dem foruten! Litt impulser utenfor husets fire vegger må man jo ha!  

Anonymous poster hash: e3808...fba

[Anonym bruker]

 

Herregud så stusselig lesning! Er det virkelig sånn at man er fornøyd med å bare være hjemme sammen med mannen? Jeg og mannen har begge en solid vennegjeng fra barndommen, og kunne aldri vært dem foruten! Litt impulser utenfor husets fire vegger må man jo ha!

 

Anonymous poster hash: e3808...fba

Enig. Mitt problem er heller at jeg har så mange venninner og blir invitert med på så mye at jeg ikke får tid til alt!

 

Anonymous poster hash: ba549...923

[Anonym bruker]

yes. sliter med sosial angst & vert på en fest i hele mitt liv. da skulle sambo passe på meg sa han. det var bare hans venner der osv & de er jo greie nokk så det kune jo gått bra, men han ble sørpe full & jeg brukte kvelden på rommet sammen med hunden & en film på pcn

Anonymous poster hash: 70217...c1b

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke skrive under på aldri, men jeg er vel bare ute på noe 1-2 ganger i året.

Har noen få venner, men de bor et stykke unna, så er ikke bare å dra på besøk på kveldstid f.eks.

 

Mannen er ikke så mye ute han heller da (utenom en del jobbing), men mer enn meg.

 

Liker meg godt hjemme eller sammen med ungene, men skulle absolutt ønsket at jeg hadde venner i nærheten. Nå som barna begynner å bli store så savner jeg mer å være sosial.

Anonymous poster hash: 492f2...035

[Kremtopp]

Nei dessverre har jeg det sånn også .. føler meg ensom

[Subwoofer]

Jeg har en kompis jeg trener med et par ganger i uka, er sjeldent ute på byen (er alenemor), og jeg liker ikke ha besøk

[Anonym bruker]

Litt godt å lese at det ikke bare er meg egentlig.. Jeg ble mor relativt tidlig, så ingen av vennene mine fikk barn samtidig med meg, Kontakten har derfor sklidd veldig ut, fordi vi er på litt forskjellig stadier i livet. Nå har vi flyttet til mannens hjemsted, og jeg merker at det har blitt enda mer ensomt...

 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal bli kjent med nye mennesker? Jeg har begynt å trene fotball, så der treffer jeg jo litt folk, men ingen jeg "klikker"  med liksom.. På jobb er de fleste 20 år eldre enn meg, så ingen venne- emner der heller:( Konene til kameraten til mannen er forsåvidt hyggelige, men vi er ikke der at jeg kan ringe de for å gå på kafe en ettermiddag..

 

Jeg er ENSOM!! Kjeder meg ihjel av å sitte hjemme kveld etter kveld etter kveld.... :(  Jeg er egentlig supersosial, og før jeg fikk barn satt jeg aldri hjemme.. De siste årene har jeg sett uendelig mye TV og brukt helt flaut mange timer her inne på DIB...

Anonymous poster hash: c87e5...d2d

[Anonym bruker]

Bestemte meg da jeg ble mor for 8 år siden, at jeg ikke skulle la livet stoppe opp, og bare sitte hjemme bare fordi jeg fikk barn. Det har jeg holdt. Vennskap må pleier, ingen som bare kommer å ringer på døra di, hvis du aldri ringer på noen dører tilbake. Jeg prioriterer venner, og mitt sosiale liv. Er ofte ute på kveldstid, ute å spiser, trener, jentekvelder Osv. Slikt gir energi og glede. Nå har barna blitt såpass store at jeg kan oftere dra på jenteturer (langhelger, spa, festivaler, hytteturer osv). Mannen passe da barna, siden vi ikke har noe annen barnevakt. Mannen får selvfølgelig også sin del egentid.

 

Anonymous poster hash: a625e...76d

[Anonym bruker]

Kunne aldri tenkt meg et liv uten venner. Vi er mye sammen med våre, spiser middag hos hverandre og henger på kvelder og helgene. Hadde nok blitt superensom om jeg ikke skulle hatt gode venner rundt meg. Dessuten trener jeg en gang i uka og vi drar på kino når vi har lyst dersom barnevakten kan. Det skal sies at vi ikke har noe familie i nærheten, men dette stopper oss ikke fra å være sosiale. Jeg reise også på husmorferie et par ganger i året, må jo det!!!

 

Anonymous poster hash: fbebb...06d