Når reagerer du på andre sin barneoppdragelse?

[Anonym bruker]

Sitter her med litt blanda følelser for hvordan noen vi kjenner ganske godt oppdrar barna sine. Kan ikke dere fortelle meg hva som får dere til å reagere?

 

Og jeg antar at det beste er å ta en prat med de vi kjenner først i de fleste tilfeller, før en involverer andre?

 

Er snakk om disiplinering av ett 4år gammel barn som jeg flere ganger har reagert på.

Eksempel; tar barnet hardt i armen, for oppførsel som for eksempel dårlig impulskontrol, eller ikke sitter stille å leker på gulvet sammen med mindre barn i timesvis.

 

Når reagerer du? Og hvordan reagere du?

 

Anonymous poster hash: f7c2d...842

[Anonym bruker]

Jeg er ytterst forsiktig med å reagere på andre sin måte å oppdra på. Hadde jeg sett, eller mistenkt mishandling på noen måte hadde jeg sagt ifra, men da kanskje helst med en anonym bekymringsmelding til bv.

Anonymous poster hash: d9420...e68

[Anonym bruker]

Reagerer på roping / skriking / brøling (untatt i situasjoner der foreldrene blir redde - barnet løper midt ut i veien etc.). På fysisk straff / irettesettelse (igjen - untatt i situasjoner der foreldrene blir redde - når barnet er på vei til å løpe ut på en traffikert vei etc.).

På barn som blir ignorert (ikke som i at barnet må vente fordi mor eller far skal snakke ferdig med en voksen, men der barnet systematisk blir ignorert).

Psykisk mishandling  - nedsettende kommentarer

 

Endel andre ting også, men det er så avhengig av konteksten så det er vanskelig å forklare skriftlig.

Anonymous poster hash: 74ffb...0b2

[Anonym bruker]

Jeg synes det er veldig mye unødig strenghet blant foreldre, men jeg pleier ikke si noe.. jeg har tatt opp et par episoder med en venninne og har dessverre ikke kontakt med henne i dag da hun tok det ille opp selv om jeg prøvde å gjøre det på en ok måte.. skjønner jo henne litt og.. men, det er vanskelig altså.. kanskje er det aller best å gå foran som et tydelig og godt eksempel..

 

Anonymous poster hash: 200eb...ee2

[Anonym bruker]

Jeg reagerer på min fetter som altid forklarer og prater, men aldri hever stemmen eller sier at nok får være nok. Det er sikkert riktig i etter noen teorier, men det har gitt en jente som er så ufordraglig, frekk og manipulerende at hun er helt uten venner. De voksne har etter hvert også mindre kontakt med andre da ingen vil være sammen med dem om jenta skal være med. Familien blir ikke invitert bort lengre, bare de voksne alende og ingen utenom bestemoren kommer på besøk hvis de kan ungå det. Selv om jenta har ADHD tror jeg nok det er den ettergivene oppdragelsen og mangel på klar grensesetting som har skadet henne mest.

 

Anonymous poster hash: 69b62...dec

[Anonym bruker]

Foreldre som praktiserer fri oppdragelse og som ikke evner å gi beskjed til ungene når nok er nok osv.

 

 

Anonymous poster hash: 270c0...0ec

[Anonym bruker]

Foreldre som ikke har klare grenser/regler og skal snakke alt ihjel. Som syr bobleplastdress og er tigerforeldre til klørne.

 

Anonymous poster hash: cc925...9c7

[Anonym bruker]

Jeg reagerer når ingen av foreldrene sier i fra om noe som helst.

Unger som klatrer over alt. Spiser opp alt på bordet, hyler og bærer seg. Osv osv osv.

Da vil jeg heller være en streng mamma.

 

Anonymous poster hash: 7269b...64d

[førskolelæreren]

Reagerer veldig når barna til min venninne er her.

De hopper i sofaen, griser på bordet, søler i sofaen og klatrer opp etter veggen.

De er 8 og 4 år.

Mor reagerer ikke.

Barna forsvinner i huset uten at hun spør etter dem for hun er mer opptatt av den nye vesken hun kjøpte i går..

[Anonym bruker]

Folk har forskjellig måte å sette grenser på, men når det blir voldelig av type slag, klaps i ansiktet eller muntlig trakassering, så ville jeg ha reagert. Det er en helhetlig vurdering, men ting som kan minne om mishandling ville jeg reagert på. 

 

At man tar litt hardt i armen er jo ikke akkurat gunstig, men det er heller ikke noe jeg ville reagert sånn umiddelbart på. Jeg liker det ikke, men det er ikke det verste. Ikke så galt at jeg blander meg i det. 

Anonymous poster hash: 79121...447

[me_87]

Når far truer med å ta barnet under iskald dusj

[Anonym bruker]

Når jeg anser at oppdragelsen er helt på viddene.. Vi har en pappa i en felles lekegjeng som jeg syns er litt "ekkel", ha truer og truer ungene, til slutt så klikker det for han, og roper og skriker og bærer seg til ungene. Tar de hardt i armen. En gang var det like før min samboer tok han hardt i armen! Prøvde først å si ifra på en forsiktig måte\morsom måte at det var bedre metoder, gikk ikke inn, og nå er det sendt en bekymringsmelding. Jeg tenker at når han er sånn i offentligheten, hvordan er han da hjemme.. Det er ikke bare skrikingen og at han tar de hardt i armen, men det er mer det at de er helt låst fast i et mønster som ikke er bra og jeg tror ikke de voksne heller har det så bra. Håper de kan få hjelp til å få verktøy som hjelper de å mestre oppgavene.

 

 

Har og venninner som gjør ting jeg anser som helt merkelig, men som ikke er skadelig, og da bryr jeg meg ikke, eller kommer med råd til endring om de vil det..

 

Jeg er heller ikke perfekt altså! og jeg gjør ting jeg og, som andre sikkert syns er dumt.. (er for eksempel ettergivende med ungene, men jeg tar til meg gode råd og lærer av feil.)

Anonymous poster hash: 6015c...edd