Andre som har førsteklassinger med "problemer"?

[Anonym bruker]

Er så stressa over dette. Føler nesten at man gjør noe feil. Har blitt sykmeldt på grunn av stress nå (ikke bare dette men andre ting også).

Det har seg sånn at førsteklassingen min ikke helt klarer å tilpasse seg på skolen, han driver og bøller i friminuttene og følger da ikke skolens regler om å si fra til en voksen dersom noen plager han, han går inn med knytta never.

Skolen er helt fantastiske, og per nå så får jeg melding hver dag om hvordan det har gått. Over all forventning sånn sett. De sier også at han ikke er den eneste som trenger ekstra oppfølging (men det føles sånn...) og at det ikke er så uvanlig i den alderen.

 

Dette ødelegger fullstendig nattesøvnen min, og jeg tenker så mye på hvordan har har det egentlig inni seg og om han skal bli skolens bølle og få et stempel på seg. Skal sies at han er blitt myyye bedre etter at skolen tok tak i det og nå samarbeider tett med meg. 

 

Er det andre som også har hatt problemer i forhold til skolestart?Er så stressa over dette. Føler nesten at man gjør noe feil. Har blitt sykmeldt på grunn av stress nå (ikke bare dette men andre ting også).

Det har seg sånn at førsteklassingen min ikke helt klarer å tilpasse seg på skolen, han driver og bøller i friminuttene og følger da ikke skolens regler om å si fra til en voksen dersom noen plager han, han går inn med knytta never.

Skolen er helt fantastiske, og per nå så får jeg melding hver dag om hvordan det har gått. Over all forventning sånn sett. De sier også at han ikke er den eneste som trenger ekstra oppfølging (men det føles sånn...) og at det ikke er så uvanlig i den alderen.

 

Dette ødelegger fullstendig nattesøvnen min, og jeg tenker så mye på hvordan har har det egentlig inni seg og om han skal bli skolens bølle og få et stempel på seg. Skal sies at han er blitt myyye bedre etter at skolen tok tak i det og nå samarbeider tett med meg. 

 

Er det andre som også har hatt problemer i forhold til skolestart?

Anonymous poster hash: 6326a...45b

[MammantilNurket]

Hei Jeg tillater meg å svare på innlegget ditt selvom jeg ikke har skolebarn.

Jeg har vært med på å sende barn fra barnehage til skole og vært med på å ta i mot skolestartere.

Overgangen barnehage-skole er tøff for mange barn av ulike årsaker. Noen reagerer på at de plutselig får mindre frihet og andre blir skuffet fordi skolen ikke "er slik de har forestilt seg". For enkelte kan det være en sorg å skilles fra barn eller voksne de har knyttet seg til i barnehagen.

Det er, uansett årsak, ikke uvanlig at det kommer en reaksjon og at noen kan utagere. Du skriver at du har et godt samarbeid med skolen - det gleder meg Bruk personalet på skolen for alt de er verdt. Vi lærere er ikke bare der for barna - vi er også der for foresatte.

Ut i fra de erfaringene jeg har gjort meg kommer dette til å ordne seg, ta det helt med ro. Så lenge dere voksne følger opp kommer dette til å løse seg. Ta tiden litt til hjelp, pust meg magen og forsøk å sove godt om natten.

God klem og lykke til fra meg

Endret 19. mars 2014 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Hei, jeg har og en sønn i 1 klasse.

Han har hatt noen utfordringer med overgangen ja.

Han er yngst, ganske umoden og savner leken og vennene i barnehagen.

Synes skolen blir mye alvor og leksene er vanskelige å få gjort. Vil ikke si at han henger etter men han er nok blant de mer urolige i klassen.

Det er også stadig vekk episoder ute i skolegården, noen har sagt noe til han, noen har vært slem osv

i barnehagen hadde de voksne mer oversikt over hva som skjedde, men på skolen er det større forhold.

Anonymous poster hash: 17378...583

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar begge to, og beroligende å høre Mamman til nurket

 

Jeg håper og tror at det vil løse seg, han har alltid hatt problemer med overganger og det har tatt tid før han har "funnet sin plass". 

 

Her er min også minst (født i romjulen) og det er kanskje derfor det er endel utfordringer, ganske stor forskjell på modenheten på han og en som er født i januar samme år.

 

Han har heller ingen fra barnehagen som han startet sammen med. 

 

Heldigvis er han flink faglig og henger ikke etter der, heller lengst frem. Så sånn sett er jeg glad for det. Håper bare at han snart lærer seg de sosiale kodene og at han kan få en fin skolehverdag.

 

Ja, lærerne er fantastiske, og jeg er kjempeimponert som sagt! Har sagt det til dem flere ganger at det hadde jeg virkelig ikke regnet med så det var en positiv oppdagelse!

 

Kom gjerne med flere erfaringer dere andre med skolebarn

 

HI

Anonymous poster hash: 730b1...109

[Anonym bruker]

Og klem tilbake til deg Mamman til nurket

Anonymous poster hash: 730b1...109

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om å ha det sånn. Jeg har også en sønn i 1 klasse som ikke helt klarer å tilpasse seg. Han gjør det godt faglig men ikke sosialt og har problemer med å høre på læreren.

 

Her er IKKE skolen noe flink til å følge opp og de er seine med å gi beskjed.

Læreren hans er ei sur megge som skyr konflikter og som det er vanskelig å forholde seg til. Hun klager over oppførsel men har ingen løsninger og de forslagene jeg kommer med blir fulgt i kun 2 uker.

 

Så jeg vet godt hvordan du har det og jeg har også søvnløse netter .

 

Anonymous poster hash: f64ff...ff8

[Anonym bruker]

"Godt" å høre at man ikke er alene.

Huff dette burde du ta opp med ledelsen. Her har vi startet et belønningssystem hvor han har enkelte ting han skal klare per dag og får da stjerner for dette. Det tas opp etter skoledagen med han og læreren i enerom. Ser ut som det har en viss effekt og inne har han blitt myyyye bedre. 

 

Kanskje dette kan funke for dere også? Belønningen blir gitt hjemme, og han er veldig stolt

HI

Anonymous poster hash: 730b1...109

[Anonym bruker]

Jeg har også en 1.klassing, og overgangen fra barnehage til skole var tøff for henne også.

 

Hun har ikke problemer på skolen da, men barn reagerer forskjellig og at noen blir urolige, kranglete o.l. er ikke uvanlig.

 

Min jente ble utrolig sliten, alt det nye, alle de nye menneskene hun skulle bli kjent med, de nye lokalene osv ble mye for henne. Usikkerheten, hva skjer nå, hvor skal vi være, hvem skal jeg være sammen med, kravet om å prestere, jobbe, skrive, følge med osv krevde nok mye av henne, hun ble helt utslitt stakkar. Det gikk greit på skolen men hun var helt kaputt når vi hentet henne, hun ble så sårbar, gråt lett, ble rett og slett litt survete, grinete, kort i lunta, kranglete og vanskelig her hjemme på ettermiddagene og kveldene. Hun ba om å få legge seg om kveldene og sovnet som en stein i 19-tiden...

 

Jeg merket ihvertfall veldig på min jente at hun hadde en reaksjon på overgangen, og at hun ble utrolig sliten. Din sønn har en helt annen reaksjon, men at barna har en eller annen form for reaksjon tror jeg er helt vanlig. På foreldremøter har vi fått vite at de har måttet jobbe mye i klassen med å få ro, for å få alle elevene til å finne sin plass i klassemiljøet, finne roen osv.

 

Nå etter jul har ting gått veldig fint med min datter, nå er hun helt trygg i sin skolehverdag. Kjenner læreren, elevene, lokalene, vet hva som skal skje og hvordan osv. Hun trengte rett og slett litt tid på å bli skolejente, finne seg til rette.

 

Jeg er helt sikker på at din gutt også finner ut av dette, det er veldig stor forskjell på 6-åringene, men det jevner seg ut.

Anonymous poster hash: 3d10c...db7

[Anonym bruker]

Hadde mer problemer de første månedene. Min gutt er veldig stille, rolig og forsiktig. Er han trygg, så er han ikke så stille lenger. Og han bruker veldig lang tid på å bli trygg. Er ikke glad i for herjete og bråkete lek. Trekker seg unna, og går alene, istedenfor å prøve å bli med på leken til andre.

Han startet ikke med noen fra barnehagen heller. Så første måneden, gikk han alene hele dagen, jeg gråt hver dag etter jeg leverte han, han gråt og ville ikke på skolen. Jeg kontaktet lærer og sfo gang på gang. Men følte jeg ikke ble tatt så seriøst. Men han ble kjent med en annen gutt som seg selv, de er nå bestevenner, og han hadde en annen venn i klassen, som også er venn med min sønn nå. Og han har 1 annen som han leker med iblant og. Han er og mye tryggere nå, klarer mer å si fra hvis det er noe som plager han. Og han trives nå.

 

Men jeg bekymrer meg fortsatt. For han er jo fortsatt stille og rolig. Vi bor et sted hvor alle spiller fotball, det liker ikke han, og da er man litt ute av det sosiale. Så bekymrer meg litt for hvordan det blir framover.

Anonymous poster hash: d869c...b96

[Anonym bruker]

Huff.

 

Det skal ikke være lett å være mamma! Alt man skal bekymre seg for hele tiden, og det stopper vel ikke her heller er jeg redd.

Vi får bare håpe de finner sin plass og blir trygge etterhvert, det er nok mye av det det går i her i gården også.

 

I mellomtiden får vi holde motet oppe som best vi kan!

 

HI

Anonymous poster hash: 730b1...109

[Anonym bruker]

 

"Godt" å høre at man ikke er alene.

Huff dette burde du ta opp med ledelsen. Her har vi startet et belønningssystem hvor han har enkelte ting han skal klare per dag og får da stjerner for dette. Det tas opp etter skoledagen med han og læreren i enerom. Ser ut som det har en viss effekt og inne har han blitt myyyye bedre. 

 

Kanskje dette kan funke for dere også? Belønningen blir gitt hjemme, og han er veldig stolt

HI

 

Anonymous poster hash: 730b1...109

 

Nr 6 her. Jeg foreslo også et sånt belønningssystem men det tok år og dag før hun startet med det og det har kun blitt gjort 3 uker av 2 mnd . Her er det smilefjes det går i.  

Skal ta kontakt med læreren hans igjen, men hun er så sur og vanskelig å snakke med at jeg gruer meg veldig :/

 

Anonymous poster hash: f64ff...ff8

[Anonym bruker]

Huff stakkar dere. Og stakkar barnet som ikke får den oppfølgingen han trenger. Men satser på at det ordner seg, dere hjemme får være stabilisatoren enn så lenge da.

 

Det er helt uakseptabelt at læreren ignorerer såpass mye. Så nå er jeg enda mer glad for samarbeidet vi har. Er nok veldig heldig sånn sett.

Håper virkelig det løser seg for dere, barna skal ikke måtte gå og føle seg utrygge på skolen og føle at de ikke blir fulgt opp. Og det skal da virkelig ikke være sånn at man må mase på læreren for å få de til å sette inn tiltak. Det er jo deres oppgave! Og det gagner jo dem også, så jeg skjønner ikke helt greia. Latskap kanskje?

 

HI

Anonymous poster hash: 730b1...109