Ville du ha svart?

[Anonym bruker]

Når kjæresten og jeg krangler eller er uenige om noe, svarer han ikke på SMSer og tar ikke telefonen når jeg ringer. Dette har skjedd flere ganger. Igår formiddag sendte jeg ham en sms som gjorde det klart at nå fikk han ringe når han ville snakke med meg, og han svarte ikke på den heller og ringte meg heller ikke. I natt fikk jeg imidlertid en sms fra ham der han skrev at han skulle ringe meg idag. Jeg har egentlig lyst til å la være å svare på SMSen, men er det dumt av meg? Er  jeg ikke da like umoden som ham? På den annen side tenker jeg at kanskje han da vil merke at det er litt ubehagelig at jeg ikke svarer på hans SMSer når vi har en konflikt eller tenker kanskje ikke menn slik? Jeg vil jo ikke øke konflikten heller, men samtidig er jeg grundig lei av dette. Og på toppen av det hele elsker jeg mannen og vil være sammen med ham for alltid.

 

(Skulle tro vi var fjorten, men vi er begge to godt voksne. :-(  )

Anonymous poster hash: 6894f...7b8

[♥Nemi♥]

Jeg ville ikke ha svart.

[Anonym bruker]

Ja du er like barnslig. Ingen grunn til å synke ned på hans nivå.

 

Hyklersk faktisk om du sendte en slik melding, å så gjør du det eksakt samme selv. Du sier det selv, vi er ikke fjortiser. Så la være å oppføre dere som det da !

 

Anonymous poster hash: e736a...984

[Anonym bruker]

Om han sendte en sms midt på natten om at han vil ringe deg i dag, så hadde jeg sovet videre og ventet på telefonen. Hadde ikke giddet sitte skrive meldinger med en sur kjæreste midt på natten altså..

Anonymous poster hash: f782d...123

[Anonym bruker]

Du trenger ikke å svare på sms-en. Han skrev at han skal ringe deg, det er ikke noe du trenger å respondere på.

 

Ellers kan det jo også være at han lar være å svare fordi han er redd han vil si noe han kommer til å angre på. At han heller vil la sinnet renne helt av seg først. Spør ham om det. Dersom du virkelig vil satse på denne mannen bør dere i det minste klare å snakke åpent om slike ting, ellers er forholdet dårlig før dere har begynt skikkelig en gang...

Anonymous poster hash: 691db...cf7

[Anonym bruker]

Forholdet er egentlig veldig godt, bortsett fra når det oppstår konflikter mens vi ikke er sammen. Konflikter mens vi er sammen, snakker vi oss gjennom helt fint. Jeg skjønner bare ikke hvorfor han ikke kan svare meg, hvorfor det bare blir stille... Det gjør meg så frustrert!

 

Jeg ser av svarene at de fleste ikke ville ha svart, og det er det jeg også tenker: Jeg har bedt ham om å ta kontakt siden han ikke svarer meg og han har sagt at han skal ringe, og da er utspillet hans. 

 

Jeg liker det ikke, men reaksjonsmønstret hans får meg til å lure på om jeg burde revurdere hele forholdet. Synes dette er så slitsomt å forholde meg til.

Anonymous poster hash: 6894f...7b8

[moota m storebror&lillebror]

Jeg hadde ikke svart. Ikke fordi jeg ikke vil være på hans nivå som noen skriver, men fordi jeg ser ikke at det er noe å svare på. Han ringer, javel, da er han nok ikke interessert i videre beskjeder fra deg.

 

Forstår dilemmaet ditt veldig godt. Det blir et spill, og den som får gjennom sin vilje vinner. Barnslig eller ei. Du følger hans regler, han har da et overtak. Om du setter et ultimatum og han svarer, har du overtaket enn så lenge. Det er et spill, og sliter du med å forholde deg til reglene kan jeg godt forstå du revurderer.

 

Slik er det hos oss også, jeg kan forhandle om masse og fire på krav, stille krav og diskutere. Men noe firer jeg ikke på. Noe er så viktig for meg, at jeg setter det foran forholdet til mannen. Eks. narkotika eller at man ikke skal banke barna, man brenner ikke bål på gulvet i stua, man lar ikke barna være hjemme alene hele helgene når de er 10 år. Tåpelige eks, men bare for å forklare det.

Vet jo ikke hva krangler om så vanskelig å si noe om det.

[Gjest Lykkeliggift_]

 

Forholdet er egentlig veldig godt, bortsett fra når det oppstår konflikter mens vi ikke er sammen. Konflikter mens vi er sammen, snakker vi oss gjennom helt fint. Jeg skjønner bare ikke hvorfor han ikke kan svare meg, hvorfor det bare blir stille... Det gjør meg så frustrert!

 

Jeg ser av svarene at de fleste ikke ville ha svart, og det er det jeg også tenker: Jeg har bedt ham om å ta kontakt siden han ikke svarer meg og han har sagt at han skal ringe, og da er utspillet hans. 

 

Jeg liker det ikke, men reaksjonsmønstret hans får meg til å lure på om jeg burde revurdere hele forholdet. Synes dette er så slitsomt å forholde meg til.

 

Anonymous poster hash: 6894f...7b8

 

 

 

Dette hadde jeg aldri giddet. Drive og vente ut sms'er som en annen fjortis. Du skriver også at konfliktENE dere har når dere er sammen takler dere fint, mens konfliktENE mens dere ikke er sammen blir vanskelig å håndtere? Hvor mange konflikter i flertall har man når man er i nyforelsket stadie? Når man allerede nå har masse krangler og konflikter, kan du forestille deg hvordan det blir når dere eventuelt flytter sammen og blir innhentet av hverdagen og irritasjon overfor hverandres feil? Nei, avslutt mens leken er god.

[Anonym bruker]

Godt å se at noen forstår. Saken er at uenighetene egentlig er bagateller i mine øyne. Ikke noe jeg hadde orket å starte en diskusjon om i hvert fall. Jeg er dermed veldig innstilt på at vi skal bli venner igjen. Problemet er altså ikke diskusjonstemaet, men måten han håndterer konflikter på når vi ikke er sammen. Jeg synes det er utrolig frustrerende å bli gående og tenke på hva han mener, synes, tenker, om dette er stort nok for han til at han vil avslutte forholdet, hvorfor han ikke svarer, har han blitt syk, har han ikke fått meldingene mine, hva er det egentlig som skjer... Det skaper så mye unødvendig frustrasjon og engstelse, og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å sende meg en melding eller ta telefonen når jeg ringer så vi kan bli ferdig med det.

 

Jeg anser disse "konfliktene" ikke egentlig som konflikter en gang. Hadde vi vært sammen, hadde det vært "løst" på mindre enn to minutter. "Konfliktene" i seg selv er dermed ingen grunn til å avslutte forholdet. Det er hvordan han reagerer på bittesmå uenigheter når vi ikke er sammen som er problemet.

Anonymous poster hash: 6894f...7b8

[♥Nemi♥]

Mannfolket og jeg hadde et slikt forhold i starten. De første 2-3 årene kanskje? Det var kjempeidiotisk, og veldig frustrerende, men vi eide ikke god kommunikasjon oss i mellom. Vi var veldig ulike i tankesett og så tolket vi hverandre helt feil hele tiden. Det ble idiotisk på sms også!

 

Men man må jo se på om dette er det problemet man har, og om det kan fikses. Vi fikk barn, og ble etterhvert mer samkjørte, og vi har det veldig greit i dag med kommunikasjon. Til dels, hvert fall ;-)

[Havhesten]

Sms kan brukes i et spill. Ikke svar ham. Noen ganger trenger man luft, orker ikke svare. Hvis han alltid er unnvikende, ta det opp med ham. Men man kan ikke forlange at folk skal svare raskt, selv om man selv ville gjort det.

 

Jeg ville hatt litt is i magen og sett på hvordan dette forholdet utvikler seg. Ikke dramatiser disse tingene. Se på helheten, hvordan han er som menneske og kjæreste. Hvis de store og viktige tingene stemmer mellom dere, ville jeg jobbet med meg selv for å ikke bry meg om at han ikke svarer med en gang.

 

 

Tenk på gamle dager, da man måtte vente på brev fra hverandre. Det er ikke alltid at den moderne teknologien kjører parallell-løp med den virkelige verden.

 

Lykke til!