Flere enn meg som lever i et dødt forhold?

[Anonym bruker]

Altså - vi har sex. Innimellom. Og den er bra. Vi samarbeider bra om vårt felles barn men har ellers ingenting felles.

Vil vel på en måte si jeg er litt økonomisk avhengig av ham og uten ham hadde jeg måttet flytte til et billigere sted.

Jeg er glad i ham men det er null spenning. Han tar aldri initiativ til å finne på noe med meg og barnet vårt eller bare meg.

Samtidig merker jeg at jeg lar meg smigre av oppmerksomhet fra andre menn, men gjør selvfølgelig ikke noe med det.

 

Er det håp for et sånt forhold?

Jeg vil jo gjerne ha et godt forhold...

 

Anonymous poster hash: f9cdc...029

[Anonym bruker]

Tror det første du bør gjøre er å legge fra deg forestillingen om at "spenning" kan eksistere i et langvarig forhold. Deretter minner du deg selv på at gresset sannsynligvis ikke er grønnere på den andre siden. Slutt å ha for høye forventninger, og gled deg over den gode, daglige dynamikken dere har.

 

Anonymous poster hash: 6f5f7...770

[Nodisc]

Syns absolutt dere skal prøve å få tilbake litt spenning alle fortjener et forhold med masse kjærlighet, syns ikkje du skal berre godta at du ikkje har det! Gresset er grønnere på andre siden om du finner den rette, men først og fremst få spenningen tilbake

[Anonym bruker]

Samme som meg. Null spenning i forholdet. Har vel aldri hvert noe spenning heller. Her blir det til å gå fra mannen. Kan ikke tru det er normalt å være i et forhold der det ikke finnes spenning eller lidenskap.

 

Utrolig nok elsker vi hverandre, men stoppet helt opp for oss.

Anonymous poster hash: 77e67...539

[Anonym bruker]

Samme her. Vi fungere veldig godt sammen, har det morsomt sammen og samarbeider godt. Han er veldig snill og hjelpsom, og gjør mer en meg hjemme. Men ingen spenning, ingen romantikk. Har aldri vært de heller, det bare ble sånn at det ble oss.. Nå har jeg møtt en mann som er veldig spennende, en jeg tenner enormt på, og som vi ha meg og hele pakka med meg. Han har en veldig interessant jobb, veldig verdensvant, snakker mange språk og er klok og reflektert. Dessuten har han mye penger, er kjekk og dødsforelsket i meg. Er så i tenkeboksen.. Bytte ut det jeg har som er trygt og godt, eller la meg selv få oppleve oppriktig lidenskap og kjærlighet.

 

Anonymous poster hash: c1436...95a

[Anonym bruker]

Hvis en vil ha spenning i et forhold, så får en lage spenning i et forhold. Blir veldig kjedelig hvis en skal hoppe fra forhold til forhold fordi ting ikke er spennende nok. Før eller siden blir kjærligheten dypere. Dypere på det måten at det ikke kun er spenningen som holder forholdet sammen, men noe mye sterkere. 

 

Vi kan ha det både hyggelig, kjedelig, trist, og spennende i forholdet vårt. Det blir litt hva en gjør det til selv, synes jeg. Men vi er lykkelige med hverandre. 

Jeg kan la meg smigre av andre menn jeg også, men kunne ikke falle meg inn å tro at gresset er grønnere på den andre siden. Ikke ville jeg hatt de om de ble kastet etter meg heller

Anonymous poster hash: ac16d...366

[Anonym bruker]

Er ikke snakk om å hoppe fra forhold til forhold. Jeg og mannen har vært sammen i 16 år, og gjort alt på lista for å skape mer spenning. Lurer på hvor lenge jeg skal forsøke...

 

 

#5

 

Anonymous poster hash: c1436...95a

[Anonym bruker]

Å gå fra mannen og rett inn i et nytt forhold er sjelden en god ide!! Tenk på barna!!

 

Anonymous poster hash: 15fd7...a80

[Nodisc]

Barna har det gjerne best med to lykkelige foreldre kvar for seg enn to sammen som ikkje er lykkelig. Etter kvart som barna vokser skjønner de mer og observerer mer. Ser gjerne andre sine foreldre og ser korleis det "skal" vere blant annet.. syns alle fortjener kjærlighet, og alle barn vil sjå foreldrene oppleve det

[Anonym bruker]

Vi har det likens. Samarbeider godt, eller jeg bestemmer, planlegger og fører logistikk og alt det måtte være. Han er liksom bare med. Til oss er det null kommunikasjon...

Jeg føler jeg har barna og ett større barn.

Han er dyktig med barna, men må befales hva han skal gjøre med de. Tar aldri initativ selv.

Og jeg tenner ikke på han lengre.

Jeg liker det stabile, rolige og kjærlige. Trenger ikke den enorme spenningen, men jeg trenger å føle meg verdsatt, føle at noen bryr seg om meg, at noen gjør noe kun for meg. At vedkommende setter mine behov foran sine innimellom.

Eller prioriterer meg, familie. Ikke tar det for gitt at jeg ordner opp.

Jeg står opp å setter alle barna og hans behov framfor mine. Ønsker å gi de en god start på dagen og derfor ofrer jeg litt og gjør noe de liker. Kan være å lage en smoothie, varme rundstykker, handle favoritt pålegg, lage en god middag. Ha handlet osv.

Jeg vil så sårt føle at noen er villig til å gjøre dette for meg, ikke bli befalt.

Det er så lite som å smøre skive til meg til kvelds.... Eller kjøpe jordbær til meg!

Men synes det er skummelt å gå....

 

Anonymous poster hash: 0cc14...071

[Mrs. Kaizer]

Tja, er du så sikker på at gresset er så grønnere på den andre siden?