Ridderligheten er ikke død!

[Himmel og hav]

Men, dessverre så synger den nok på siste verset. 

 

I dag punkterte jeg. Pent kledd, travel, på vei til en avtale. Jeg svingte av veien og inn på en liten plass og konstaterte at her kan jeg likegodt ringe med en gang og si at denne avtalen rekker jeg ikke, for det var ikke tvil om hva som hadde skjedd. Det ene bakdekket var flatt som en maskinbakt hvetebolle, og hadde i tillegg en flenge i seg, som jeg er ganske sikker på at ikke var der tidligere på dagen.

 

Jeg er en kvinne av min tid, så jeg gravde meg til bunns i bagasjerommet og startet med å finne fram hjulkryss, jekk og reservedekk, mens jeg i mitt stille sinn håpet at noen skulle stoppe og tilby sin hjelp. Likestilt, uavhengig og kapabel, men sterk tilhenger av riddere, fylte poser og sekker og alt det der. Det er ikke det at jeg ikke kan skifte dekk, men lys vårkåpe, støvletter med hæl og mine peneste bukser er ikke akkurat det jeg ville ha valgt å ta på meg før en sånn aktivitet.

 

Jeg løftet ut reservedekket - på armlengdes avstand fra kåpa, og så stopper det en bil med to menn! Jeg jublet inni meg og smilte imøtekommende, samtidig som jeg prøvde å ikke se altfor hjelpeløs ut. Tydeligvis bommet jeg, for de vinket, og kjørte videre! Jeg løsnet mutterne, og mens jeg sto og hoppet på hjulkrysset, så stopper det en bil til, og en til, og enda en, alle med menn ombord! Alle bare for å se på meg slite litt, før de kjørte videre igjen. 

 

Til slutt, mens jeg knelte på en bærepose for å ikke få knærne fulle av gjørme, og sveivet på jekken med en blanding av desperasjon og irritasjon, stoppet en ung syklist og tilbød sin hjelp. Sammen fikk vi bilen på 4 hjul. Underveis fortalte han at han hadde syklet forbi meg en gang, fått dårlig samvittighet for at han ikke hjalp meg, og snudd og syklet tilbake. Fine gutten! Jeg så riktignok allerede ut som jeg hadde lekt i søla halve dagen, var gjennomfrossen og lei, men det varmet! Det som ikke varmet var de som stoppet for å glane. Jeg velger nå i ettertid å tolke det dithen at jeg sikkert så ut som jeg klarte meg selv og at jeg var et grepa kvinnfolk, men vårfrakken min tar det ikke like positivt. 

 

Moralen er: Kan du ikke skifte dekk, så lær deg det. For jeg er redd at det ikke er flust med ridderlige syklister igjen i landet. De er antagelig allerede på rødlista.

[sug lut]

Jeg er faktisk stygt redd for at mange av de mennnene som kjørte videre ikke kan skifte dekk, og dessverre fikk derfor synet av deg og jekken de allerede bittesmå ballene deres til å krype langt opp i magen.

[Himmel og hav]

Jeg er faktisk stygt redd for at mange av de mennnene som kjørte videre ikke kan skifte dekk, og dessverre fikk derfor synet av deg og jekken de allerede bittesmå ballene deres til å krype langt opp i magen.

Sånn sett, så var det kanskje litt hensynsløst av meg å stå slik at de så meg fra veien. Jeg skal tenke meg bedre om neste gang og stille meg bak en busk eller syv, slik at de slipper å plages med identitetskvaler og jojotestikler der de sitter i de beigelakkerte og skinnsetebefengte penisforlegerene sine  

[Ziva]

Det er ingen som kan skifte dekk eller sette på kjettinger lenger. Dekk skifter de på vianor og nye biler har ikke reservedekk en gang. Det er en boks med skum som fylles inn i hjulet, og så kan man kjøre max en kilometer til nærmeste verksted.

 

Vi skulle på skytestevne på Dokka i fjor. Lang bratt bakke opp til stevnet, glatt som faan. Vi måtte stoppe midt i bakken for å legge på kjetting. Så da var det bare å brette opp genseren sette seg på knea og tukle med kjettingen for å få den på. Ingen vitenskap egentlig men en utdøende kunst. Jeg satte på kjettinger mens gubben og hans venn stod og så på. Skytekollegaer kjørte sakte, smilende og vinkende forbi. Kommer oss til banen og får mange kommentarer om at jasså er det kjerringa som må legge på kjettinger!! Sånn er det med byfolk på piggfrie dekk vettø. Piggfritt er for fisefine byfolk!

 

Ps, grunn til at jeg legger på kjettingen og ikke gubben er at han bruker en evighet. Det er ikke bare for å slippe unna, men han er ei kløne til sånt. Og jeg har absolutt null tålmodighet til å vente på ham.

 

Når vi kjørte ned igjen så måtte de piggfrie byfolka med kjetting dra opp 3 stk bygdefolk som hadde kjørt av veien med sine piggete 4x4. Alle mannfolka er på hils med meg etter dette gitt

Endret 18. mars 2014 av Ziva