Gå til innhold

Like før jeg rakner fullstendig


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Datteren vår har siden hun var rundt 2 mnd slitt med søvn, alt fra innsovingsproblemer til å nesten ikke sove. Nå er hun over to år og fortsatt sover hun aldri, og da mener jeg aldri natta rundt. Jeg føler vi har prøvd det meste og nå var dette med å kutte dupp siste utvei, nå er hun helt utslitt etter barnehage og sovner lett dersom vi legger henne kl syv. Blir klokken over det, noe den ofte blir dersom samboeren min har ansvaret for legging, bruker hun ekstremt lang tid på å sovne.

 

Det som er problemet vårt nå, er at hun våkner hver eneste natt rundt kl 24-01 og gråter og kommer inn til oss, roer seg som regel med en gang om hun kommer opp til oss. Og jeg må si at vi har gitt opp og lar henne sove der. Men nå er det nok, igjen... Hun står å hyler nå, dvs hun tar i for å gråte, skikkelig uekte gråt.... Men ikke snakk om at hun legger seg ned.... Hjelp, er det noen som har gode råd til oss?

 

Nå legger vi henne bare tilbake ca tusen ganger, og dersom hun sovner er der gjerne en halvtime før det er påan igjen....

 

Anonymous poster hash: 04315...515

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jenta vår er 2,5 og våkner enda minst en gang om natta. Er vi heldig sover hun hele natta (?) men da er det morgen klokka 430.. Vi har ikke kuttet dagkvilen enda, da hun blir overtrøtt uten og sover verre.

 

Her er det vi har prøvt,

Rutiner - absolutt nødvendig

Manuelterapeut - nakkelåsning ved fødsel, fikset ved ca 8 ukers alder.

Sjekket for reflux - negativ

Melkefritt kosthold (reduserte oppvåkninger fra 10+ til 3-4 når hun var ca 13 mnd)

Øredren ved 18 mnd (endelig kom vi ned til 1-2 oppvåkninger)

Vi er mye ute i frisk luft, aktive og prøver å slite henne ut litt

Unngår for nye sukker i det hun spiser. Unngår tilsetningstoffer når det er mulig.

Passer på at hun spiser mye i løpet av dagen slik at hun ikke våkner av sult.

Sover med to pysjamaser for å ikke fryse

Bytter bleie ca mitt på natten for at den ikke skal være klissvåt i morgentimene

Tar henne ikke opp av sengen med roer henne i sengen

 

Det var det jeg kom på i farten. Kanskje fikk du noen tips?

 

Ha har dere prøvt? Kanskje det er noen tips til oss. Hadde vert supert om hun sov fra 19-6.. Drømmer om at hun gjør det en dag.

 

Ellers så har vi fått to til råd fra leger som vi ikke har brukt. Sove medisin og total ignorering av all gråt etc fra 19-06. Disse rådene passet ikke for oss.

 

 

Stor klem fra en som vet hvordan du har det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer bare noen forslag i løse lufta som kanskje har vært prøvd eller kan prøves.

Klokke for barn som viser et dyr som enten sover eller våken (tror man selv kan spille inn når det er morgen og dyret våkner)

Et lite nattlys

Heve sengeenden ved hjelp av bøker. (Kanskje hun har vonde ører eller tett nese?)

kanskje hun nå e en periode må legge seg enda tidligere fordi hun er så overtrøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips og råd dere :) jeg tror nok ikke det feiler henne noe, hun er frisk og rask og lite syk. Har testet henne for allergier, men null utslag.

 

Vi er strikse på rutiner og har et rolig og harmonisk hjem. Hun sover i stor jente seng så det er bare å glemme at hun får gråte mye, hun står jo bare opp... Hodeenden hever vi når hun er forkjølet uten at det hjelper...

 

Det vi gjorde sist nå var å ta kampen på

Natta, legge henne tilbake gang etter gang, holdt på sånn i to dager og jeg tror det hjalp. Dessverre har jeg en samboer s

Ikke tror meg når jeg sier at hun MÅ være i seng til syv, ellers blir hun overtrøtt og får ikke til å sovne... Så hun er fortsatt våken nå, siden samboeren min la henne idag... Null forståelse for det jeg mener... Jeg blir skikkelig fortvilet ;(

 

Er ikke mange timene man får alene og med ro rundt ørene idag, vedder på at hun kommer oppe i natt også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har enpå 2,5 som våkner uansett hver natt (tror han har sovet igjennom max 10 i livet). Vi lar han bare sove hos oss når han våkner så får vi alle sove. Vi sover heldigvis godt selv om han er der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis ho sover i en stor seng- har du prøvd å legge deg sammen med henne i senga hennes? Til ho sovnet? Det virket hos oss.  Etterhvert forklarte jeg at jeg skal sove med henne LITT. Så må jeg gå tilbake til senga mi.

Lurt å snakke og forklare grunnen til at ho må sove alene! Utrolig hvor mye de tåler hvis de bare forstår hvorfor! Klart det er urettferdig (skummelt? ensomt?) å sove alene... Du sover jo selv ikke alene- men med pappan!:-)

Tror jeg sa at mamma og pappa får ikke sove ordentlig hvis ho ligger i senga vår. da blir vi trøtte og triste... At ho får lov å komme på morran, men ikk på natta.

Det var en periode da ho var rundt 2 år da vi sleit veldig pånatta. Nå er ho 3,5 og sover fra 19.00 til vi vekker ho! det er håp!!! :-)



Anonymous poster hash: 20f32...317
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Takk for tips og råd dere :) jeg tror nok ikke det feiler henne noe, hun er frisk og rask og lite syk. Har testet henne for allergier, men null utslag.

 

Vi er strikse på rutiner og har et rolig og harmonisk hjem. Hun sover i stor jente seng så det er bare å glemme at hun får gråte mye, hun står jo bare opp... Hodeenden hever vi når hun er forkjølet uten at det hjelper...

 

Det vi gjorde sist nå var å ta kampen på

Natta, legge henne tilbake gang etter gang, holdt på sånn i to dager og jeg tror det hjalp. Dessverre har jeg en samboer s

Ikke tror meg når jeg sier at hun MÅ være i seng til syv, ellers blir hun overtrøtt og får ikke til å sovne... Så hun er fortsatt våken nå, siden samboeren min la henne idag... Null forståelse for det jeg mener... Jeg blir skikkelig fortvilet ;(

 

Er ikke mange timene man får alene og med ro rundt ørene idag, vedder på at hun kommer oppe i natt også...

 

Han tror deg ikke? Hvordan forklarer han da at hun sovner så mye raskere hver gang du legger henne? Her hadde jeg virkelig satt ned foten, for dette må da ødelegge en hyggelig kveldsstemning totalt. Vet han ikke hva det vil si at barnet blir overtrøtt så får han sette seg ned og lese seg opp litt, det tar ikke mer enn 5 minutter på Google. Regner med at du lar ham ta hele ansvaret når han legger henne for sent og hun blir overtrøtt, slik at det faktisk svir for ham også?

 

Hva med å la jenta sove i juniorseng ved siden av dobbeltsenga deres? Kanskje det kan gi roligere netter? Det gjorde søsteren min med jenta si, og det fungerte fint. Hun fikk klistremerke for hver natt hun klarte å sove i juniorsenga si helt til morgenen, og når hun hadde ti klistremerker så fikk hun velge seg ut et blad på butikken. Gjelder å starte i det små og sette delmål, så kan dere sette større krav etter hvert. Hun blir bedre språklig og reflekterer bedre jo større hun blir, så dette håper jeg dere får orden på etter hvert :)

Endret av Madolyn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datteren vår har siden hun var rundt 2 mnd slitt med søvn, alt fra innsovingsproblemer til å nesten ikke sove. Nå er hun over to år og fortsatt sover hun aldri, og da mener jeg aldri natta rundt. Jeg føler vi har prøvd det meste og nå var dette med å kutte dupp siste utvei, nå er hun helt utslitt etter barnehage og sovner lett dersom vi legger henne kl syv. Blir klokken over det, noe den ofte blir dersom samboeren min har ansvaret for legging, bruker hun ekstremt lang tid på å sovne.

 

Det som er problemet vårt nå, er at hun våkner hver eneste natt rundt kl 24-01 og gråter og kommer inn til oss, roer seg som regel med en gang om hun kommer opp til oss. Og jeg må si at vi har gitt opp og lar henne sove der. Men nå er det nok, igjen... Hun står å hyler nå, dvs hun tar i for å gråte, skikkelig uekte gråt.... Men ikke snakk om at hun legger seg ned.... Hjelp, er det noen som har gode råd til oss?

 

Nå legger vi henne bare tilbake ca tusen ganger, og dersom hun sovner er der gjerne en halvtime før det er påan igjen....

 

Anonymous poster hash: 04315...515

 

Klassisk tegn på overtrøtt unge som er lagt for sent. Få henne i seng og i søvn kl 19, og kjøp en nattlampe :) Det hjalp for min eldste på den alderen.

Endret av Madolyn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt stor suksess med dag og nattlampe. Nå våkner han kun ved veldig full bleie eller mareritt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg ville kanskje prøvd å legge henne tidligere en periode? Vår som fylte 3 i mars har akkurat begynt å bli lagt kl 19 på kvelden... Blir hun lagt senere, ligger hun lenge å tuller og står opp enda tidligere enn hun pleier. Hva med å ha henne i seng kl 18.30 for en periode? Det må alltid testes i et par uker først selvfølgelig ;) For søvn tar tid å lære seg ;)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Uff, jeg kjenner meg igjen i deg, det er så grusomt å ha det sånn i så lang tid, min datter begynte å sove hele natta når hun ble nesten 3..Hun våknet HVER ANNEN TIME helt frem til hun var nesten 2....men det er ikke langt på nær hun sover hele natta fortsatt, selv om hun er 3,5 nå. Jeg er så vant til å få lite søvn selv nå, at jeg klarer ikke sove lenge sammenhengende selv, uansett om jeg er helt alene i flere dager.. Har faktisk vært utbrent i perioder pga dette, og har fått nedsatt hukommelse pga søvnmangel, men den blir gradvis bedre-men trodde jeg skulle bli psykotisk innimellom.. .. uff, nå vil jeg ikke være negativ, men du skal vite at jeg forstår deg, men det eneste jeg kan si har hjulpet er å være "strengere, og bestemt, og faste rutiner, og veldig viktig å ikke dra ut på leggetida. Vet at det er grusomt vanskelig når man er så ødelagt selv og føler seg helt kvalm av søvnmangel, og  totalt utslitt, men prøv så godt det går å være veldig konsekvent. Feks: Dere leser EN bok, KUN en bok, og En nattasang, kun EN...og så slukker vi lyser og SOVER... (hun får en liten flaske melk før hun sovner, melk er jo søvndyssende) ...og da skal vi ligge ned, med hodet på puta, og lukke øynene, og det er ikke lov å si et ord...prøver hun å reise seg opp, tar jeg bare bestemt men forsiktig og legger henne ned igjen, og hvisker bestemt "nå skal vi sove", og dette gjentar seg igjen og igjen om nødvendig, begynner hun å snakke, så sier jeg bare "hysj, nå skal vi sove" , til slutt gir hun opp, og sovner. Ellers passer jeg på at det er orntlig mørkt i rommet, og kjølig. 

Det var etter jeg begynte med dette at hun begynte å sove bedre og lenger før hun våknet. 

Jeg fikk god hjelp fra "sova hela natten"  av Anna Wahlgren, hun er veldig kjent for sine gode sovetriks for barn, vet ikke om den boken finnes i Norge, men det burde den. (vi bodde i Sverige før) 

Lykke til, og ta vare på deg selv.. :hjertesmil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Kanskje hun rett og slett trenger deres nærvær om natta? At hun trenger den tryggheten for å finne roen og sove godt.

Jeg samsover med barnet mitt av den grunn, og han er snart 3! Stresser ikke med det. Han kommer nok ikke til å sove sammen med oss til han flytter hjemmefra, liksom!

Les om samsoving og se hvor logisk det egentlig er!

 

Anonymous poster hash: e8070...437

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 år senere...

Annonse

Dette vil kanskje virke merkelig, men jeg er 45 år og husker fremdeles godt hvor sinte, fortvilte og superfrustrerte mine foreldre var fordi jeg ikke fikk sove. 

Enda merkeligere- jeg husker selv godt HVORFOR. Det var mørkt, jeg var alene, jeg var redd og ensom. Jeg ønsket meg kos og varme, trygghet og ei god dyne og pute. Kosedyr interesserte meg ikke, det var menneskelig varme jeg trengte, den ekte sorten. Jeg ville helst ligge inntil mamma fordi jeg kjente størst nærhet hos henne.

Barn sanser mye. De er veldig vare for krangel og uenigheter, stemninger og innestengte følelser. Mangel på nærhet, trgghet og kos kan aldri erstattes. De kan synes at mørket er skummelt. De kan behøve beroligende musikk som dysser dem i søvn. 

Det beste rådet jeg har sett her er derfor å ligge inntil henne og gi henne kos til hun sovner. La henne KJENNE at hun er elsket.

det hører med til min historie at min familie ble splittet, etter mye innestengte følelser og mange vonde utbrudd. Dette behøver allikevel ikke å være en årsak for å utløse et behov for nærhet fra barnet. Noen av oss trenger nok mer kos og trygghet enn andre. 

Jeg kan også huske at redselen min for å være alene, fanget i en kjølig seng alene i en mørk krok ble forsterket av fraværet av lyder. Det finnes harmoniserende musikk av skog, sjø osv på youtube. Jeg ville ha sovnet til lyden av skog når jeg var lita. Eller stemmen til mamma. Kan dette hjelpe dere blir jeg glad, for jeg har selv erfart å ikke få sove, skjønt ikke pga barna mine.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...