Jeg burde gå, men jeg tør ikke

[Anonym bruker]

Mange år sammen, 2 barn. Gode stunder sammen, men mange dårlige. Han juger stadig vekk, og jeg går med konstant klump i magen. For når finner jeg ut neste løgn? Sendt hele økonomien vår til helvete. 

Nesten aldri hjemme pga jobbreiser. 

Så tør jeg ikke å gå, for tenk om jeg angrer. 

Anonymous poster hash: 8fd03...450

[Anonym bruker]

Slik er det for mange. Det er vanskelig å ta det steget hvor man bestemmer seg for å gå fra den andre. Men om tanker har slått deg, og dette er noe du tenker ofte på så er det kanskje det beste, selv om det er en utrolig vanskelig avgjørelse. Det er vondt, skummelt og trist, men ofte blir utfallet så mye bedre om du bare trosser din egen frykt og gjør handling ut av tankene dine. Elelr kanskje du kan finne andre alternativer først som familieterapi eller konfrontasjon med han. Jeg vet ikke hvor mye du har prøvd, men det jeg leser, er at du ikek har det bra. Og da ville jeg anbefalt å gjøre noe med det, selv om det smerter. Lykke til! En klem

Anonymous poster hash: a3a35...044

[Anonym bruker]

Sånn var min ektemann og. Jeg krevde at vi gikk til familieterapi, ellers gikk jeg. Vi gjorde det i 1 år, men han fortsatte bare å lyve, og sende økonomien våres bare mer og mer nedom og hjem. Jeg hadde 2 barn med han, kronisk syk, ingen jobb og utdannelse. Men jeg gikk. Og har aldri angret.

 

For det er faktisk mye bedre å være alene og lykkelig, enn sammen med noen og ulykkelig. Jeg studerer nå, blitt bedre av sykdommen, og koser meg masse med barna mine. Far har veldig lite kontakt med barna, hans valg. Økonomien min er nå bra. Tok ca. 4 år, hadde jeg blitt lenger, hadde det tatt mye lenger tid. Jeg har nå, møtt en veldig snill flott mann. Selvfølgelig har det vært tøft til tider. Men angret som sagt aldri.

Anonymous poster hash: ca200...2cd