Noen som vil dele sine erfaringer om igangsatt fødsel?

[Anonym bruker]

Hei damer.

 

Jeg vil mest sannsynlig bli igangsatt i løpet av uke 37, og kjenner jeg blir veldig redd av tanken.

 

For det første, så er man vel egentlig ikke spesielt moden i uke 37. Noe som gjør at risikoen for at fødselen blir lang og hard, og ender i ks er stor. Jeg er livredd både for å bli igangsatt, men også for et evt ks.

 

For det andre, så sies det at igangsatte fødsler ofte er vondere enn fødsler som starter naturlig??

 

Jeg synes det bare er så tidlig å bli satt i gang, men må det pga komplikasjoner.

 

Trenger bare å høre deres erfaring, gode og dårlige! Slik at jeg kan forberede meg litt. Har fått veldig dårlig informasjon på sykehuset, så jeg er veldig stresset og redd angående dette :-(

 

Anonymous poster hash: 854d8...1f0

[Anonym bruker]

Igangsatte fødsler er like forskjellige som alle andre, så ta det som det kommer. Min mor ble igangsatt når hun skulle ha meg, og fikk en drømmefødsel. Jeg ble igangsatt når jeg skulle føde (var umoden). Fikk modningsgele x 5 (over 3 dager), så tok de vannet, og jeg fikk riestimulerende drypp. Fikk aldri åpning, men fikk TETTE rier i 8 timer, før det ble bestemt at det måtte bli hasteks. Så jeg har ikke noe god opplevelse med det. Selve igangsettelsen og riene var småtterier i forhold til tiden etter ks da, så håper for din del at du får føde vaginalt  

 

Lykke til, og håper du får en god opplevelse  

Anonymous poster hash: 11787...34b

[Anonym bruker]

Jeg ble satt i gang sist gang. Men det var 5 dager før termin, og jeg var klar. Så fikk modningsgele den morgningen. Så satt på drypp noen timer etterpå. Men kom ikke en eneste rie. Og jeg som hadde gått med falske rier i 3 mnd. Så ble det kveld, og de sa at de måtte skru det av, siden det ennå ikke var antydning til en eneste rie, og vi måtte prøve neste dag. Da gikk vannet, riene kom og 1,5 time etterpå var hun ute. Det var en mye lettere fødsel enn første gangen.

Anonymous poster hash: 61b1a...e86

[Anonym bruker]

Jeg ble satt i gang i uke 38+3 for 5 uker siden. Hadde en naturlig fødsel med førstemann som startet med rier og varte i 16 timer. Vannet ble tatt 3 kvarter før han var ute. Det var en tøff fødsel med mange timers smerte.

 

Når jeg ble satt i gang denne gangen så kom jeg inn på morgenen og fikk ballongkateter, men det datt ut etter noen timer med rier. Kom inn neste dag og var fremdeles helt umoden. Legen mistenkte at den var satt inn feil så på nytt ble jeg sendt hjem med ny ballong som ble sjekket med ul. På nytt datt den ut etter kort tid. Kom tilbake neste dag og hadde da bare rykket opp ett hakk på den bishop score skalaen. Tror jeg hadde 1 cm åpning og hodet hadde festet seg. Fikk da første modningspille som fikk meg ett hakk videre på skalaen. 1 time før neste pille begynte jeg å få noen små sammentrekninger, som jeg slappet helt av gjennom. Trodde det var kynnere. Fikk så neste pille i 12 tiden på natten og etter 1,5 timer begynte riene. Hadde da en halvtime med rier jeg kunne strikke meg gjennom før jeg måtte puste meg gjennom dem. De sjekket åpning som var på skuffende 3 cm. De sa at vannet kunne tas så jeg ringte samboern som hadde sovnet hjemme med storebror. Han kom, men de ventet med å ta vannet. Det tok 30 min etter at samboer kom før det gjorde dritvondt og jeg ba om epidural. Tenkte at jeg ikke kunne klare 16 timer med et slikt smertehelvete. Han gikk for å be om epidural og jeg tenkte jeg måtte på do for å bæsje. Jordmoren kom inn og jeg sa at jeg hadde ekstremt trykketrang og klarte ikke la være. Samboern fikk visst beskjed av meg om å gå ut fordi jeg måtte på do hehe. Kom meg opp i senga og hun sjekket åpningen som var på 8 cm. Begynte å presse og kort tid etter var barnet ute. Så en kjapp, intens, og fin fødsel:) Sa samme døgn at jeg ville ha flere barn! Måtte til utskrapning etterpå pga. mye morkakerester, men det er jo en annen sak:) Hadde en drømmefødsel selv om jeg revnet like mye denne gangen:)

Anonymous poster hash: 04b9f...65a

[Anonym bruker]

MEg over her: Vannet ble tatt 2 min før han var ute;)

Anonymous poster hash: 04b9f...65a

[Anonym bruker]

Jeg ble satt i gang etter at vannet gikk og jeg ikke fikk rier. Fikk modningsgele 2 ganger og så kom riene av seg selv! Trengte ikke riestimulerende drypp. Fra første rie så gikk det ca 12 timer før babyen var ute, en helt normal fødsel vil jeg si, men har ikke opplevd det på noen annen måte.

 

Anonymous poster hash: 5deab...89a

[<3 2G <3]

Jeg ble satt i gang uten å være moden, gikk helt fint. Tette rier på drypp men det gikk helt fint. Ferdig på 50min

Sydde to pyntesting fordi jordmor skulle bare bytte gas men rien kom litt fort. En flott opplevelse alt i alt

[Anonym bruker]

Jeg var på overtid og moden. Men jeg fikk en modningspille. Etter to timer fikk jeg rier, og halvannen time etterpå var hun ute. Det var litt intens (fødte uten smertestillende, for jeg skjønte ikke helt selv at fødselen var så langt på vei), men ikke noe problematisk i det hele tatt

Anonymous poster hash: 846b6...93d

[Anonym bruker]

Jeg ble satt igang i uke 37 pga komplikasjoner sist.

Først fikk jeg ballongkateter, og det var helt j...... vondt! Den hadde ingen effekt annet enn en hel masse maserier som varte i 3 dager. Jeg var så sliten da fødselen endelig startet. Og den startet med et brak av en rie midt på natta det fjerde døgnet. Minutter senere gikk vannet, og deretter bar det rett på fødestua. Jeg var innlagt allerede pga modningstablettene, og det var bra for heretter gikk det slag i slag. Etter noen helt forferdelige rier, og ca 4 timer etter vannavgang, ble jeg bedt om å presse. Jeg var bare 8-9 cm, men babyen måtte ut pga veldig varierende hjerterytme. Så jeg presset som jeg aldri har presset før, og med litt hjelp av sugekopp, kom babyen ut.

 

Jeg vet ikke jeg. Forrige gang hadde jeg ks pga langdryg fødsel. Men denne gangen da jeg ble igangsatt, varte fødselen enda lenger pga vonde, vonde maserier. Jeg tror heller jeg vil velge naturlig igangsettelse hvis det skulle bli en nr 3.

 

Men for all del, det er ikke sikkert at din opplevelse blir like ille. Håper ikke det.

 

Anonymous poster hash: 3b9d8...5db

[Tipp topp]

Ble satt i gang i uke 37 og hadde en "drømnefødsel". De satt inn modningsgele mandag midt på dagen og jeg begynte å få små murringer ganske fort etterpå. Resten av kvelden merket jeg at ting var på gang og ble sendt over til føden. Der fikk jeg en pille for å sove og sov godt hele natten. Tirsdag merket jeg lite før de startet med drypp kl 11 og da tok ting seg opp. Etter hvert tok de vannet og kl 14 var hun født. Ingen problemer eller komplikasjoner. Så selv om jeg ikke var moden gikk det raskt og bra. Vondt var det selvfølgelig, men helt overkommelig.

[MrsMilla]

Igangsatt to ganger, og hatt en ikke-igangsatt.

 

Igangsatt var ikke vondere for meg, det var verre første fødselen, for riene mine ble ikke kraftige nok - og de gav meg riefremkallende - det var veldig vondt.

 

Den ene gangen hadde jeg modningsakupunktur - og det fungerte faktisk veldig bra. I tillegg ble jeg strippet før igangsettelsen, og det var ikke så dumt det heller, selv om det var litt vondt noen sekunder.

 

Det største minuset slik jeg ser det er at man nå ikke får bruke badekar med igansettelse, iallefall fikk ikke jeg det. Ellers er det veldig greit.

 

Lurt å ikke bruke opp kreftene på dagen, ikke sikkert du kommer igang med en gang. Hvil mest mulig og sov mest mulig til riene tar seg opp.

[*SommerFrisk*]

Jeg ble satt igang i uke 35 + 4, med 2 piller 2 ganger. På drypp i tillegg. Min fødsel varte i ca 48 timer. Ungen satt bom fast, og det var en helt forferdelig opplevelse. Ting var kjipt etterpå også, med ungen som ikke var frisk på 4 uker. Men selve fødselen var bare stygg og jeg vil ikke tenke tilbake på min. Desverre. Det fineste var såklart at barnet var det nydeligste jeg hadde sett uansett hvor blå han var, og den følelsen kjenner vi vel all på, uansett hvor vond en fødsel var.

 

 

Heldigvis så er ikke alle fødslerlike kjip som min. Andremann endte i haste KS i uke 34 +5.   Begge gangene pga alvorlig sykdom hos meg.
 

[Anonym bruker]

Ble satt igang etter to dager med rier og da ble riene enda værre. Epiduralen ble satt feil og hadde virkning, men babyen kom da ut etter en halv dag eller noe sånnt. Helvetes fødsel, men babyen var frisk og fin.

Anonymous poster hash: ebb61...fb6

[Anonym bruker]

og hadde IKKE virkning skulle det stå

Anonymous poster hash: ebb61...fb6

[Anonym bruker]

Vannet gikk i uke 35 og jeg fikk neste dag modningspiller to ganger. Fikk etterhvert drypp og da startet riene for fullt. 45 minutter tok det før barnet var ute. Kan vel også karakteriseres som drømmefødsel, jeg var i kjempeform straks han var ute, trengte ikke sy eller noe.

 

En jordmor ønsket meg lykke til før hun gikk av vakt og sa "husk å bruke pusten". Det var det eneste jeg fokuserte på mens det sto på, og det hjalp meg.

 

Anonymous poster hash: e4f0d...c8f

[Anonym bruker]

Ble satt i gang 10 dager over. Jeg var moden så de tok vannet og ga meg drypp, babyen var ute etter 1,5 time:) Drømmefødsel! Revnet ikke, og jeg fikk et stort barn på 4,7 kg.

Anonymous poster hash: 9f6fc...1d5

[Nullstress;)]

Jeg ble sattni gang dagen før termin da vannet hadde gått.

Alt gikk egentlig velgod greit. Jeg fikk en modningspille, og etter 6 timer fikk jeg drypp. Da hadde jeg 3 cm.

Kom inn på føderommet, fikk klystér...

Så drypp kl 18. Kl 19.18 var jenta ute

 

Fort og greit

[Anonym bruker]

Jeg ble satt igang ti dager på overtid. Var såpass moden, så fikk 3 eller 4 modningspiller. Tok omtrent 12 timer fra første pille til første rie. Var usannsynlig vondt, hadde nær sagt ingen pause mellom riene, og lå allerede å spydde ved 3 cm åpning. Fikk epidural, da fikk jeg hvertfall pause i mellom riene :-) Innbiller meg at fødselen ble mer som en vanlig fødsel da, men har bare ett barn så ikke noe å sammenligne med enda :-) Etterhvert tok hun vannet, og jeg kjente litt pressetrang. Pressriene var en vits, kjente veldig lite, åpningsriene var verre. Etter en times pressing fikk jeg drypp som hjalp litt på, junior kom ut frisk og fin. Var noen minutter unna sugekopp tror jeg... Hele fødselen tok ca seks timer. Var vondt ja, men ikke redd for å føde igjen. Håper jeg får normal fødsel neste gang, for jeg tror faktisk min igangsatte var ille, iom at jeg ikke hadde pause mellom riene før jeg fikk epidural.

 

Fødte på st olavs om det har noen betydning. Følte meg godt ivaretatt stort sett :-)

 

Anonymous poster hash: b2790...f63

[Anonym bruker]

Jeg ble satt i gang i uke 37+0. Var ikke moden. Fikk ballongkateter i ett døgn. De neste døgnene fikk jeg alle modningstabletter med liten effekt. Snakket om keisersnitt dagen etter siste tablett, men siden jeg ønsket en vaginal fødsel, og alt var bra med oss så fikk jeg en "pause" dag. Påfølgende natt gikk vannet spontant. Riene startet ikke, og jeg var fortsatt lite moden. Fikk akupunktur og hvile en halv dag før riedryppet ble startet. Neste natt ble riedryppet avsluttet da jeg bare ble utslitt av riene, og barnet kom hverken lengre ned, eller jeg ble mere mer moden. På dag seks etter igangsettelse tok de keisersnitt.

 

Anonymous poster hash: 83961...3eb

[Plutselig_gravid]

Jeg ble satt i gang med sistemann en uke over termindato. Hadde hatt modningsrier i 2 uker og vært et par bomturer på sykehuset. Det hadde ført til 4 cm åpning, men der stoppet det. Hadde rier, men ingen fremgang på åpningen.

 

Siden åpningen var såpass stor ble det bestemt at de skulle gå rett på å ta vannet. Vannet så ikke bra ut. Masse bæsj i det. Hjertelyden var heller ikke bra. Hvis jeg sto når riene kom gikk hjertelyden langt under 100. Lå jeg når riene kom var hjertelyden bedre, men ikke optimal. Det ble dermed bestemt at det ikke var tid til å vente på at riene mine skulle bli sterkere så jeg ble satt på drypp. Riene kom haglende, men var heldigvis godt bedøvd av epiduralen som ble satt FØR igangsettelsen De spådde et heftig forløp så dette bestemte mer eller mindre lege/jordmor. Jeg var ikke vond og be

 

Vips hadde jeg 10 cm. Pressingen tok ganske lang tid. Han ville ikke ned i bekkenet mitt. Når han endelig kom seg ned så satt han en del fast i kanalen. Han hadde den ene hånda strekt ut og den lå foran hodet. Dermed måtte jordmor inn å hente frem den andre hånda også. Når det var gjort og hodet og armene kom ut satt resten av kroppen fast. Det tok to rier før de klarte å lirke han løs. Han bar litt preg av dette. Ansiktet var blått i 2 uker. Men det gikk heldigvis bra Han var nesten 5 kg så det var kanskje ikke så rart at det ble som det ble.

 

Uansett, fødselen som ble igangsatt er den letteste av mine 4 fødsler. sånn sett bort i fra selve utdrivningen. 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!! :-) jeg setter veldig pris på at dere tar dere tid til å svare meg.

 

Kjenner jeg gruer meg veldig til dette. Skal settes i gang om en uke, neste mandag. Men håper at legene ønsker at vi skal vente litt lengre, slik at jeg forhåpentligvis er Noe mer moden enn jeg er nå.

 

Jenta ligger med hodet festet, langt nede i bekkenet. Det har hun gjort nå i neste tre uker, så jeg slipper hvertfall presse henne ned i bekkenet. Håper at det er et positivt tegn :-/

 

Jeg er uansett helt skjelven, og klarer nesten ikke sove eller slappe av. Eneste jeg tenker på er hvor vondt det kommer til å være, og at jeg kanskje må ende opp i et hasteks..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 854d8...1f0

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!! :-) jeg setter veldig pris på at dere tar dere tid til å svare meg.

 

Kjenner jeg gruer meg veldig til dette. Skal settes i gang om en uke, neste mandag. Men håper at legene ønsker at vi skal vente litt lengre, slik at jeg forhåpentligvis er Noe mer moden enn jeg er nå.

 

Jenta ligger med hodet festet, langt nede i bekkenet. Det har hun gjort nå i neste tre uker, så jeg slipper hvertfall presse henne ned i bekkenet. Håper at det er et positivt tegn :-/

 

Jeg er uansett helt skjelven, og klarer nesten ikke sove eller slappe av. Eneste jeg tenker på er hvor vondt det kommer til å være, og at jeg kanskje må ende opp i et hasteks..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 854d8...1f0

Det går nok helt fint :-) Det viktigste er positive tanker nå på forhånd, da er det lettere å være positiv underveis. Viktig å ikke ta sorgene på forskudd. Gi litt f og ta det som det kommer, funker som regel best :-) Lykke til! Nå er det jo ikke lenge til du får treffe jenta di, samt spise salami igjen ;-)

 

Anonymous poster hash: b2790...f63