I bunnlinja er vi alle alene?

[Anonym bruker]

Mamma er svært syk, hun lever neppe mer enn et par uker. Dette fikk vi vite på fredag og helgen min har derfor vært temmelig kjip. Så overhører jeg mannen snakke med sin egen mor på telefonen i sted "Ja, vi har hatt en veldig fin helg. Det har vært fint vær og vi har begynt å jobbe i hagen... Neida, eller Trine har hatt influensa eller no', men det går litt bedre nå... Mmm, så fint da.... Å, forresten moren til Gunda er veldig syk.... Ja, ha det da, vi sees om noen uker". 

 

Jeg er så utrolig lei meg. Det er klart det er min sorg, min smerte, mitt tap, men jeg trodde det gikk mer innpå ham enn at han kunne oppsummere helgen som veldig fin. For å toppe det hele, føyde han til at han ikke kan skjønne hvorfor mamma fortsatt får væske intravenøst, hun hadde dødd fortere uten... 

 

Overreagerer jeg? 

Anonymous poster hash: 3a22b...cb1

[Anonym bruker]

Huff, jeg ville blitt veldig lei meg om jeg hadde overhørt en slik samtale som mannen min hadde

 

Merkelig at han ikke sier noe til moren sin om at svigermoren hans er så syk og kommer til å dø.

Har de et forhold som er nært? Noen takler å snakke om været og overfladiske nyheter i livet, men ikke dele saker som involverer mye følelser.

 

Jeg ville følt meg såret og alene - og det ville jeg sagt til ham også.

 

Noen personer takler sykdom og død veldig dårlig, kanskje det er slik med mannen din også?

Har han opplevd å miste noen nære selv? Hvordan taklet han i så fall det?

 

Snakk med ham om dette uten å kritisere ham, si hva du trenger av ham disse ukene og i tiden fremover. Spør ham hvorfor han ikke sa noe mer til moren sin.

 

Sender deg gode tanker og litt styrke for de neste ukene. Stor klem til deg ❤

 

Anonymous poster hash: 68fcc...095

[Anonym bruker]

Så utrolig ufølsomt! Du overreagerer absolutt ikke, heller tvert imot. Hvis det er hans inntrykk av helgen, er han jo utrolig selvsentrert.

 

Stakkars, det hørtes fælt ut. Sender deg en stor klem.

Anonymous poster hash: 8ef20...267

[Anonym bruker]

Takk for klemmer. Han har sagt unnskyld og han har skjønt at det ble helt feil. Moren hans bor et stykke unna og er nokså selvsentrert, hører dårlig gjør hun også, så telefonsamtaler er vanskelige. Allikevel er det vanskelig å skjønne at han ordla seg sånn. Han er lei seg på mine vegne og skulle nok gjerne ordlagt seg annerledes. Tenker at du #2 her har litt rett, min manns styrke er ikke å bare forholde seg til det vonde. Det visste jeg fra før, men å høre det sånn viser så tydelig at dette er noe jeg må takle alene. 

Anonymous poster hash: 3a22b...cb1

[Anonym bruker]

Huff, dette var vondt å lese. Mange klemmer til deg.

Jeg hadde blitt knust om min mann sa noe slikt. Skikkelig ufølsomt.

Anonymous poster hash: 57569...d49

[Anonym bruker]

Er han nær sin mor?

 

Jeg spør fordi jeg er ikke særlig nær min mamma. Vi snakker om været og slikt, men jeg kan aldri dele de virkelige tingene med henne. Verken store gleder eller sorger. Hun takler det ikke og hun responderer aldri på slike ting så jeg har sluttet med det.

Anonymous poster hash: 275cf...edc