Om uføre - for siste gang (herfra..)

[Anonym bruker]

Det er tydelig at de uføre her har litt tungt for det...beklager altså, men det er sant. Eller så er dere så livredde for at noen skal si noe negativt om dere at dere hopper rett i strupen på folk straks de åpner kjeften. Vel, her er min mening svart på hvitt (og hvis noen begynner å vri og vende på denne nå da klikker det for meg): Uføre som er syke har jeg både medfølelse med og respekt for. Uføre som egentlig ikke er mer syke enn det mange andre er, men som ikke er villig til å høre på fagfolk når dette blir sagt og som ikke er villige til å forsøke tiltak/behandling fordi "de vet allerede at de ikke orker det" - de har jeg ærlig talt ikke mye til overs for.

 

Om DU føler deg i gruppen sistnevnte, så må du gjerne bli fornærmet, for det er denne gruppen som gjør meg irritert og provosert. Vi har alle rævva dager/perioder/år, hvor helsen/energien er dårlig...men vi kan ikke alle kaste inn håndkle selv om det iblant virker fristende. Om du derimot med hånden på hjertet kan si at din fysiske tilstand holder deg fra å utføre enhver form for arbeid, da vil jeg tro deg på det. Da er det ikke deg jeg sikter til når jeg bruker ord som "snylter", og da trenger du heller ikke gå i forsvar og forsøke å selge din historie for å vinne mest mulig troverdighet og sympati.

 

Jeg er ikke i posisjon til å vurdere hvem her som faller i hvilken kategori, og det har jeg heller ikke noe ønske om. Dette vet dere aller best selv. Men at det finnes en hel del som er uføre uten at det egentlig er helt reelt - det hersker det ingen tvil om. Jeg sier ikke med dette at akkurat du er en av dem, men jeg sier at de finnes, og at de gjør meg ufattlig provosert.

 

Takk for meg.

Anonymous poster hash: 289cd...310

[Anonym bruker]

Men hvis det ikke var noen uføre, hvem skulle da sånne som deg ha å rakke ned på? Innvandrere? Homofile? Det går jo ikke lenger så jeg tror du skal være takknemlig likevel for at det finnes uføre så sånne som du har noen å rakke ned på.

Anonymous poster hash: 7b957...e9a

[Anonym bruker]

 

Men hvis det ikke var noen uføre, hvem skulle da sånne som deg ha å rakke ned på? Innvandrere? Homofile? Det går jo ikke lenger så jeg tror du skal være takknemlig likevel for at det finnes uføre så sånne som du har noen å rakke ned på.

 

Anonymous poster hash: 7b957...e9a

Altså havner du i den siste gruppen?

 

Anonymous poster hash: 1222c...a69

[Anonym bruker]

Du har helt rett. veldig enig i det du sier

Jeg er selv på god vei til å bli ufør, men hører til i første gruppen. Er fortsatt under kartlegging av arbeidsevne hos nav, men satser på å ikke bli 100% ufør.

 

Jeg syns det er kjempe dumt at late som faker sykdom for å snike seg til en uføretrygd ødelegger for holdningene for uføre. Det er veldig synd.

Det er tydligvis 2 grupper uføre. De som faker og de som faktisk er syke.

Jeg tror at den siste gruppen - de som faktisk er syke er i flertall. Synd at mange automatisk tror at de fleste hører til i gruppen til de som faker.

 

 

Anonymous poster hash: 56903...e5c

[Anonym bruker]

 

Men hvis det ikke var noen uføre, hvem skulle da sånne som deg ha å rakke ned på? Innvandrere? Homofile? Det går jo ikke lenger så jeg tror du skal være takknemlig likevel for at det finnes uføre så sånne som du har noen å rakke ned på.

 

Anonymous poster hash: 7b957...e9a

Busted

 

Anonymous poster hash: be13f...0ad

[Anonym bruker]

 

Men hvis det ikke var noen uføre, hvem skulle da sånne som deg ha å rakke ned på? Innvandrere? Homofile? Det går jo ikke lenger så jeg tror du skal være takknemlig likevel for at det finnes uføre så sånne som du har noen å rakke ned på.

 

Anonymous poster hash: 7b957...e9a

 

Haha, du er deilig uvitende og ikke så rent lite dømmende selv. Jeg anser meg som særdeles åpen, jeg arbeider for frivillige organisasjon med narkomane, har flere homofile venner, og skriver kronikker/artikler for ulike magasiner/temahefter om bla.  mennesker og menneskelige møter... Jeg rakker ikke ned på noen, jeg dømmer handlingen - det å gå som ufør dersom man innerst inne vet at man kunne klart en jobb i større eller mindre grad, men at viljen rett og slett ikke er der.

 

Anonymous poster hash: 289cd...310

[Anonym bruker]

Hvem er det som seriøst klarer å fake seg til en uføretrygd.Aner dere hvor mye behandling som kreves .Hvor mange spesialist erklæringer det kreves .Skam dere. De som blir uføre I DAG har store å alvorlige problemer som gjør det vanskelig å kombinere arbeidslivet.Jeg ser helt frisk ut men jobber ikke.Lett å tro jeg er en snylter.,Men hva vet vel dere egentlig dere som ikke kjenner meg.

Anonymous poster hash: a328d...a60

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke så mange er uenige i det du skriver. At man sympatiserer med de som er syke og har reelt behov for uføretrygd.

 

Jeg tror heller ikke noen vil forsvare at noen går på uføretrygd bare fordi de er for late til å jobbe.

Jeg tror virkelig ikke noen er uenige i akkurat dette (bortsett fra de som vet med seg selv at de kunne ha jobbet).

 

Men igjen, ting er ikke svart-hvitt. Den gruppen som virkelig "bare" er late utgjør trolig en veldig liten del av alle uføre. Rett og slett fordi det for de fleste er en lang og utmattende mølle man skal gjennom før man blir innvilget uføretrygd. Det blir veldig mange man skal lyve til gjennom flere år. Men selvsagt, det finnes sikkert noen som gjør det også.

 

Men jeg tror det er en forholdsvis stor gruppe uføretrygdede som er blitt det av feilaktige årsaker - som de ikke styrer selv. Det er her snakk om feildiagnostiseringer, feilmedisinering, manglende behandling, feil behandling osv. osv.

Hadde denne gruppen fått riktig diagnose/behandling så tror jeg langt flere kunne vært tilbake i arbeidslivet fullt eller deltid - og jeg tror det ligger store ressurser blant disse menneskene! Dette er personer som ikke har kommet noen vei i helsevesen, som har fått diagnoser, og som ikke har noen grunn til å tvile på diagnosene sine. Men mange av disse kunne trolig også gjort en langt større egeninnsats hvis de hadde fått riktige råd/veiledning/behandling. Mange kan bli friske eller delvis arbeidsføre med riktig egeninnsats. Men for det kreves også kunnskap og vilje. Man må få vite at det er noe man kan gjøre, man må ha viljen til å gjøre det som må til, og man må ha noen som setter krav til at det blir gjort etter at de har fått kunnskapen. Da snakker jeg om optimalt og individuelt tilpasset kosthold og ernæring samt trening og teknikker for stressmestring osv.

For saken er at det finnes mange diagnoser som kan bli friske eller langt bedre av en slik bred tilnærming med kost, ernæring, trening og stressmestring. Også diagnoser som mange sier det "ikke er noe å gjøre med".

 

Jeg tror det er dette mange ser, at det kunne vært mulig å gjøre noe - ikke for alle - men for noen, kanskje forbausende mange. Og jeg tror ikke fastlegene er de beste til å ta seg av dette, de har rett og slett ikke kunnskapene som skal til, og heller ikke tiden som trengs til tett oppfølging.

 

Jeg skriver ikke dette som en kritikk av de som det ikke er noen tvil om uføregraden til. Jeg skriver det heller ikke som en kritikk av ovennevnte gruppe - for jeg mener at disse trenger riktigere veiledning for å finne ut hva som kan være rett veien for dem å gå.

 

Det kan være en tøff vei å gå om man skal gå tilbake fra sykdom til arbeidsliv. Ofte en tøff og lang vei.

Dessverre så er systemet i dag laget på en slik måte at altfor mange syke personer må bruke all energi til å bevise at de er syke - de må kjempe en tøff kamp for å bevise at de er syke, en kamp som stjeler så mye energi at de ikke har noe til overs til å konsentrere seg om å bli frisk. Da er det en alvorlig systemfeil!

 

Jeg har vært gjennom systemet og har kommet ut i "riktig" ende, jeg jobber med personer som er i slike situasjoner som beskrevet over. Og jeg ser at systemet (helsevesen og nav) fungerer mot sin hensikt hos mange av disse. Personer som ellers kunne kommet tilbake helt eller delvis ender som uføretrygdede fordi de ikke kommer noen vei, fordi små individuelle tilpasninger som kunne fått dem tilbake ikke innvilges av prinsipp. Da blir det store tap - personlige tap for den enkelte, og også samfunnstap.

 

Ikke alle er tøffe nok til å bestride diagnoser. Ikke alle er tøffe nok til å bestride behandlingsopplegg eller medisinering. Kommer du til lege eller nav og sier at "jeg tror jeg kan bli frisk om jeg kan gjøre slik og slik" så blir man som regel avfeid - så lenge det ikke innebærer A4-behandling. Ikke alle har kunnskap til det, og langt fra alle har overskudd til å stille spørsmål og kreve nye vurderinger, annen hjelp osv.

Mange mister håpet i den kampen, man får en tillært håpløshet pga måten systemet svikter for altfor mange. Og disse personene utgjør en skremmende stor masse, tror jeg.

 

Spørsmålet er om noen er villig til å gjøre de store snuoperasjonene som skal til for å endre et stort og tungrodd system?

 

Men for å komme tilbake til hovedinnlegget - jeg tror ikke det finnes noen som mener de som oppriktig bare ikke gidder å jobbe og heller får en uføretrygd, at de er snyltere.

Men bak disse snylterne så finnes det faktisk også mange med skjulte angstsykdommer og andre skjulte psykiske sykdommer som de aldri kommer til å innrømme. Det er lettere å si "jeg gidder ikke" enn å si at man ikke fikser det å være en del av samfunnet...

Anonymous poster hash: 8b71f...e61

[Anonym bruker]

Det er tydelig at de uføre her har litt tungt for det...beklager altså, men det er sant. Eller så er dere så livredde for at noen skal si noe negativt om dere at dere hopper rett i strupen på folk straks de åpner kjeften. Vel, her er min mening svart på hvitt (og hvis noen begynner å vri og vende på denne nå da klikker det for meg): Uføre som er syke har jeg både medfølelse med og respekt for. Uføre som egentlig ikke er mer syke enn det mange andre er, men som ikke er villig til å høre på fagfolk når dette blir sagt og som ikke er villige til å forsøke tiltak/behandling fordi "de vet allerede at de ikke orker det" - de har jeg ærlig talt ikke mye til overs for. Om DU føler deg i gruppen sistnevnte, så må du gjerne bli fornærmet, for det er denne gruppen som gjør meg irritert og provosert. Vi har alle rævva dager/perioder/år, hvor helsen/energien er dårlig...men vi kan ikke alle kaste inn håndkle selv om det iblant virker fristende. Om du derimot med hånden på hjertet kan si at din fysiske tilstand holder deg fra å utføre enhver form for arbeid, da vil jeg tro deg på det. Da er det ikke deg jeg sikter til når jeg bruker ord som "snylter", og da trenger du heller ikke gå i forsvar og forsøke å selge din historie for å vinne mest mulig troverdighet og sympati. Jeg er ikke i posisjon til å vurdere hvem her som faller i hvilken kategori, og det har jeg heller ikke noe ønske om. Dette vet dere aller best selv. Men at det finnes en hel del som er uføre uten at det egentlig er helt reelt - det hersker det ingen tvil om. Jeg sier ikke med dette at akkurat du er en av dem, men jeg sier at de finnes, og at de gjør meg ufattlig provosert. Takk for meg. Anonymous poster hash: 289cd...310

Takk for bra innlegg! Jeg kunne ikke vært mer enig i det du skriver.

 

Anonymous poster hash: 52d06...a44

[Anonym bruker]

Herregud for en jævlig lynsjestemningen det er mot uføre !

Hvem tror dere egentlig dere er - setter dere nesten over leger og fagfolk og skal ha folk til å vrenge sjelen sin her.

Leser de som forsvarer seg for harde livet. De har da ingenting å stå til ansvar for ovenfor dere drittkjærringer som har et slikt ovenfra og ned holdning.

 

Og nei, jeg er ikke ufør.

Kjenner jeg blir uvel over holdningene, dere er mødre - hvilke verdier og holdninger overfører dere til barna deres?

 

Anonymous poster hash: da846...73c

[Anonym bruker]

Men hvis det ikke var noen uføre, hvem skulle da sånne som deg ha å rakke ned på? Innvandrere? Homofile? Det går jo ikke lenger så jeg tror du skal være takknemlig likevel for at det finnes uføre så sånne som du har noen å rakke ned på. Anonymous poster hash: 7b957...e9a

Har du virkelig lest hva HI skriver?

Har du problemer med å forstå innholdet i det du har lest?

Foreslår at du leser en gang til, stopper litt underveis og spør deg selv " hva menes med dette?".

(Stikkord som er relevante: sykdom, respekt, forståelse).

Du burde i samme slengen google hva det vil si å rakke ned på noen. Du har litt av hvert å lære deg.

 

Anonymous poster hash: 52d06...a44