Det å elske noen

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en mann i mange år som jeg trodde at jeg elsket. Forholdet var lidenskapelig, fylt med fantastiske oppturer og gode opplevelser og voldsomme nedturer med vonde krangler og mange stygge ord og beskyldninger fra hans side. Vi hadde også mye og veldig god sex. Jeg trodde at han var mannen i mitt liv.

 

Det er noen år siden jeg og min første mann gikk fra hverandre, og jeg ble etter hvert venn med en ny mann. Han ble min beste venn, bedre enn mine beste venninner. Etter hvert utviklet vi følelser for hverandre og jeg kan trygt si at jeg elsker han. Han er snill, trygg og god, vi matcher hverandre på alle områder og diskuterer oss alltid fram til løsninger på en vennskapelig måte uten å krangle når vi er uenige om noe. Vi vil hverandre det beste og er begge innstilt på å hjelpe den andre og at man må gi i et forhold. Han er den strake motsetningen til min eksmann. Kjæresten min er den eneste jeg føler at jeg kan betro meg til om alt, den eneste jeg stoler helt på og jeg er så glad i han at jeg får tårer i øynene bare jeg tenker på han. Jeg vil absolutt dele resten av livet med han, og kan ikke en gang se for meg hvordan livet ville ha vært uten han. Jeg tror at jeg kan gjøre omtrent hva som helst for kjæresten min.

 

Likevel er det noe jeg ikke skjønner. Hvordan kan det å elske noen være så ulikt? Elsket jeg ikke min første mann, dreide det seg egentlig bare om lidenskap og begær og så feiltolket jeg det og trodde at dette var å elske? Eller ligger det jeg kjenner for min nåværende kjæreste nærmere vennskap? Endres følelsene med alderen, slik at det jeg nå opplever er den modne kjærligheten mens i mitt forrige forhold var det ungdomskjærlighet? Jeg ble sammen med min første mann som veldig ung og kjæresten min som godt voksen. Alt dette forvirrer meg og jeg lurer på om andre har tilsvarende erfaringer eller tanker om det.

Anonymous poster hash: fbd97...3e9

[Anonym bruker]

dytt

Anonymous poster hash: fbd97...3e9

[Anonym bruker]

Jeg tror at alder og modenhet kan spille inn. Men jeg tror også at man rett og slett kan elske på forskjellige måter. Eller kanskje at man elsker ulike ting ved ulike personer. Hos den første så virker det som om du og han elsket lidenskapen mest. Med den siste så virker det som om du elsker mer hele personen.

 

Forhold som har så store nedturer som det du hadde i første forholdet, hvor mannen der sa og gjorde mye vondt, så mistenker jeg at du elsket mer enn ham. Det kan i hvert fall virke som om han enten var veldig umoden eller at han ikke respekterte deg nok. For den man respekterer sårer man ikke gang på gang slik du beskriver han gjorde.

 

Men det er noe av det som er så godt, og vanskelig og frustrerende og herlig.... at kjærlighet kan komme i så mange innpakninger Og ulike personer får frem ulike sider i oss selv også.

 

 

Anonymous poster hash: 04eaf...efb

[<3 2G <3]

Jeg mener vi møter folk til forskjellige tider i livet for en grunn. Vil tørre påstå at du elsket/r begge, men på forskjellig måte. De fleste av oss har opplevd å elske totalt forskjellige mennesker i livet. Venner like så.

[Anonym bruker]

Jeg elsket en gutt/mann en gang. Men det var basert på forelskelse og bare utseende

 

Nå har jeg møtt en fantastisk mann som er nydelig tvers igjennom

En bestevenn , det er helt noe annet og mye bedre!!

 

Anonymous poster hash: 7f83e...449