Hvilken grunn skal telle mest, 2 vs 3 barn...

[Anonym bruker]

Vi begge kan tenke oss å prøve en gang til. Vi har to barn, 6 og 4 år.

Sånn praktisk, økonomisk o.l så er det jo best å stoppe. Men så er det det at vi kan se for oss en tredjemann..

Hva skal vektlegges mest? Hva er deres meninger om det?

 

Sliter litt med å konkludere, men innimellom så tenker jeg to er nok. Begynner å bli selvstendig og det blir som å starte på nytt.

Men så kommer ønsket sterkt tilbake.

Jeg har alltid drømt om 3 barn.

 

Anonymous poster hash: 3117d...c15

[Anonym bruker]

Jeg har litt samme "problemet" - er veldig ambivalent om jeg vil ha nr 3...Men jeg har så lyst på en baby til, så får jeg med mannen - så er jeg med!! (minste er 2, eldste er 8)

Jeg tenker jo at man aldri angrer på at man fikk et barn til. Man kan angre på at man ikke fikk et barn til...

Anonymous poster hash: 36c7b...ee1

[Anonym bruker]

Har dere tid og kjærlighet har dere råd. 

Dette klarer dere fint.

Anonymous poster hash: 9ebbf...31e

[Anonym bruker]

Vi stoppet på to. Har tid, plass og økonomi til tre, men ikke familie eller noen i nærheten hvis noe skulle skje. Vi trenger ikke mye barnevakt i den forstand, mentor oss var manglende nettverk i form av familie avgjørende.

 

Anonymous poster hash: c967c...f78

[Anonym bruker]

Vi har familie i nærheten men ikke de beste relasjonene.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3117d...c15

[Anonym bruker]

Jeg klarte å vinne mannen over på min side å gå for nr 3 i stedet for å stoppe på to. Hans argumenter mot var at ferie ble dyrere, mer logistikk og at de andre var begynt å bli så store.

Men vet du hva...

Det er det beste vi noen gang har gjort. Jentene forguder lillebror og vi er blitt veldig mye mer effektive og multitasker på høyt nivå. Minsten er vant med å bli dratt med rundt omkring for vi kan jo ikke bare sitte hjemme. De er nå snart 8, 5,5 og 11 måneder.

Enig med de andre at du aldri vil angre på de barna en får.

 

 

Anonymous poster hash: fcb70...871

[Anonym bruker]

Jeg mener at lysten på et barn til skal vektlegges mest kombinert med deres overskudd til å kunne få en til. Er dere sliten, stresset og utmattet nå bør det kanskje vente.

Er dere vanlige, oppegående folk så ordner resten seg. Å tenke at man bare skal ha unge hvis økonomien er god eller fordi barna må få et til søsken og denslags så er det alene ikke gode nok grunner. Det genuine ønsket og lysten på et til skal telle mest. Resten er jo litt hva man gjør det til selv. Blir nok å gå bra uansett :-)

 

Anonymous poster hash: 011ac...5ee

[Anonym bruker]

Jeg tror man fort kan angre hvis man virkelig har lyst på en til men lar alt det praktiske hindre dere i å få fler. Det eneste som er viktig er at dere har tid til å gi barnet kjærlighet.

Når barnet er født vil det være like viktig som de to andre barna og da kunne dere aldri byttet det bort mot bedre økonomi og fancye ferier.

 

 

Har dere lyst, kjør på. For mye tenking på det andre er normalt. Gjorde jeg også. men nå kommer snart nummer 3 og jeg er kjempeklar. Barnet vil bli høyt elsket og hva som om økonomien blir trangere?? De første årene trenger ikke det merkes så mye. Romslig økonomi kan vi nyte senere i livet.

 

Anonymous poster hash: 011ac...5ee

[Anonym bruker]

Alle gode ting er tre:) vi venter nr tre nå å skal innrømme att det ble ett lite sjokk når vi fant det ut( uplanlakt å prevensjon svikta) men etterhvert som vi har tengt på det så kan vi nesten ikke vente til h*n kommer. Der det er hjerterom er det husrom.

 

Anonymous poster hash: eed5d...94c