Hvordan vite rett/galt valg ang, abort/beholde babyen?

[Makemyday]

Er i mitt livs vanskeligste situasjon nå. Vi har fire barn spredt i alderen småbarn til tenåringer. Er gravid nå, helt uten vilje. (Sviktende prevensjon). Jeg vil helst ikke ta abort, men mannen mener det holder med de vi har.

Jeg tror jeg vil angre resten av livet, om jeg skulle ta abort, fordi det ikke er "mitt valg", og at jeg vil bebreide han for det i tillegg. Tenker at forholdet ikke blir det samme etterpå.

Samtidig er jeg redd for at noe skal være galt med barnet, og at det da er min skyld, siden jeg "bestemmer" at vi i tilfelle skal ha det.

Hvordan skal jeg klare å velge rett?

[Fem til sommers]

Jeg satt i samme båt som deg for tre mnd siden. Vi har fire unger i alderen 5,12,14 og 20 år. Vi selv er 40 og 50 år. Og ble gravide mot alle odds. Jeg gikk i kjelleren. Mannen min mente også at valget var ikke annet enn abort. Jeg tok også dette valget og bestilte abort fordi jeg mente det ikke fantes annen vei i vår situasjon. Jeg var redd for helsa mi, folkesnakket, om barnet var friskt, om jeg klarte en til osv.

 

Jeg gråt. Og gråt. Livet var over. Jeg skulle ta abort. Til slutt sa mannen min at han trodde at han kom til å miste meg foralltid om jeg gjennomførte og tvang meg selv igjennom abort. Så da tok vi duotest og alt vel. I juli blir jeg mamma til ei ny jente. Mannen min gleder seg også, nå som han ser alt er vel med meg og babyen.

 

Lykke til!

[Makemyday]

Så hyggelig at det ordnet seg for dere. Må ærlig si at jeg også tenker på hva folk vil si. (Utrolig egentlig, det angår jo ingen andre enn oss);-)

Krysser fingre og tær for at det blir en levelig løsning her.

Lykke til med resten av rugetiden og kos dere med den nye jenta:-) klem.

[Mor til A&A&N]

Jeg vet egentlig ikke, eller rettere sagt, jeg tror du vet når det er riktig å ta abort?  

 

Uansett - min historie starter rett før jul - hvor jeg oppdager at jeg er gravid. Fyller snart 38 år, har to flotte og friske barn, et sosialt liv, flott samboer og var klar til å hoppe over i en ny karrière og "endelig" prioritere meg selv etter over 8 år der jeg har spilt andre og tredje fiolin etter barna og mannen.

 

Det var et gedigent slag i trynet for meg, og nok en gang måtte jeg sette meg selv på vent. Jeg gråt, herjet, skalv, ja, nesten følte meg skikkelig syk i perioder. Mannen var helt en annen oppfatning; "dette skal vi klare" -  "dette blir kjekt". Han skal fortsatt sykle Birken, han skal fortsatt ha en jobb han stortrives i, han kan fortsatt gå en lang fjelltur i sommer - jeg kan ingen av delene. Med en baby som kommer nå i juli ser jeg ikke at jeg kan få gjennomført noe av det, høygravid eller som ammende spebarnsmor.

 

Og jeg hadde lenge tanker på at eneste som kunne hjelpe meg opp igjen fra grøfta var abort. Var i samtaler med legen min, ble sendt til Ultralyd for å finne ut hvor langt på vei jeg var. Takket likevel der ja til å bli sendt til DUO-test for evt syndromsfeil, da antok de at jeg var i uke 13 (viser seg at jeg sannsyligvis var i uke 11).

 

Jeg var fortsatt usikker da, kjente fortsatt på denne sterke følelsen av å nedprioritere meg selv (egoistisk ja!). Likevel så hadde jeg nok denne magefølelsen på at jeg ikke kom til å ta abort, selv om jeg snakket med legen min om det flere ganger.

Hvorfor? Hvordan kunne jeg? Hadde jeg rett til å nekte denne babyen et liv? Ville jeg være sterk nok til å "glemme" at jeg hadde tatt bort et liv?

 

Så her sitter jeg nå, i uke 23, og begynner så smått å forberede meg på et "nytt" liv med en liten baby. Jeg har ikke hjerte, samvittighet eller styrke til å nekte denne babyen livet - selv om jeg må innrømme at jeg til tider synes "alt" er en pest og plage.

 

Derfor så innbiller jeg meg at DU vet når det er riktig å ta abort, og føles det feil, så er det feil. 

Uansett, jeg har fått en langt større forståelse for de som faktisk tar abort, de har en tøff avgjørelse å ta og mange tanker som må sorteres og prioriteres. 

 

Ønsker deg lykke til med ditt valg, og gjør det som er riktig for deg og din familie. 

[Makemyday]

Valget er tatt. Her blir det en baby til, hvis alt går bra! Er jo bare straks syv uker på vei, og jeg vet at spontanabortrisikoen ikke er over. ( har mistet to ganger tidligere). Kjenner på symptomene hver dag...ulvehungeren er tilstede! Har gått mange runder med meg selv, for å kjenne på om det ville være rett å ta abort, men det er og blir bare helt feil !!! Jeg var også klar for å jobbe mer, og sette meg selv litt mer i fokus, men, men..... Får være småbarnsmamma litt til. Så da blir vi en fembarnsfamilie i november;-).

Takk for at dere delte deres opplevelser, og lykke til:-)

[MrsMilla]

Hahahaha, stakkars oss alle sammen egentlig.

For en situasjon vi alle sitter i... litt latterlig hele greia.

Skal se det ordner seg for oss alle her etterhvert :-)

 

Jada, vi er også der.

 

Venter fjerdemann i juni/juli. Veldig lite planlagt. Utrolig elendig timing. Vi så ut som vi hadde dykkersyke de første ukene begge to... jeg trodde forsåvidt først jeg hadde brystkreft med de symptomene som kom, og var totalt uforberedt på en positiv graviditetstest!

Han var soleklar på abort - jeg tenkte det samme - bortsett fra at jeg bare ikke klarte tanken på å gjennomføre det.

 

Så nå sitter vi her med stor mage i 26....

 

Det meste har faktisk ordnet seg ganske bra, og vi er jo stort sett veldig positive nå.

Det var bare det at jeg hadde så lyst til å løpe birkebeinerløpet i juni. Og se konserter hele sommeren. Og gjøre det sylskarpt på jobb. Og ta meg en øl her og der. Og nettopp hadde gått ned alle kiloene etter tredjemann. Og greier og greier.

 

Men det blir jo koselig med ei lita tulle, som sikkert kommer til å se kliss lik ut med sine søsken :-) og søsknene gleder seg :-) og vi har jo allerede sjuseter og en plass å sette barnesenga.

 

Men nå skal vi jaggu klippe streng, sette inn spiraler, kjøpe inn kondomer og sterilisere oss og alle som likner på oss for å være heeeelt på den sikre siden.....

[Pei]

"Og alle som likner på oss".....ha ha ha- watch out everybody!! Lykke til alle sammen med familieforøkelse- det blir nok bra for dere alle, til syvende og sist:-))

[Fem til sommers]

Jeg ble så glad når jeg leste at du tok det valget du tok, dette blir så bra! Sitter her også og smiler for meg selv, vi er flere i samme båt:) Akkurat nå sitter jeg her og finner ikke noe god stilling fremfor pc, hun sparker og rører mye på seg hun lille. 22+2 i dag, og hun er veldig aktiv. Og jeg kjenner jeg gleder meg noe så innmari!!!

 

Er så glad at alle tunge tanker er borte, nå er det bare glede!!! Det finnes lys i tunnelen for oss fleste:)

 

Lykke til alle sammen!!

[friluftsdama]

Her blir det også snart en særs uventet familieforøkelse snart..

Vi var helt enige om at tre barn var akkurat passe, mannen steriliserte seg, vi brukte annen prevensjon i tre måneder(mannen somlet med å levere sædprøve, så vi burde jo ventet til etter det..sånn sett i ettertid). og tenkte at da var det trygt. og plutselig satt jeg der med en positiv test i hånda.

 

Ble noen uker med veldig mye diskusjon frem og tilbake, mannen var helt klar på at abort var eneste løsning, men jeg tror ikke jeg hadde klart å leve med meg selv etter abort.

 

Akkurat begynt i ny jobb, trent bort alle kiloene etter tredjemann, i supergod form og blitt ferdig med våkenetter. Vi gleder oss nå begge to, heldigvis til lillesøster skal komme ut

[Makemyday]

Jeg ble så glad når jeg leste at du tok det valget du tok, dette blir så bra! Sitter her også og smiler for meg selv, vi er flere i samme båt:) Akkurat nå sitter jeg her og finner ikke noe god stilling fremfor pc, hun sparker og rører mye på seg hun lille. 22+2 i dag, og hun er veldig aktiv. Og jeg kjenner jeg gleder meg noe så innmari!!!

 

Er så glad at alle tunge tanker er borte, nå er det bare glede!!! Det finnes lys i tunnelen for oss fleste:)

 

Lykke til alle sammen!!

[quote name="Fem til sommers" post="146245072" timestamp=

 

 

Sitter med en god følelse av at valget er helt rett. Ingen anger, eller tanker som forvirrer.

Nå venter jeg bare på at tiden skal gå, og at jeg kommer over "fare" ukene. Går inn i 8. Uke i morgen, så krysser fingrene videre. Tittet såvidt bort på noen babyklær, når jeg var innom H&M i dag for å kjøpe en bukse til 2-åringen. Gleder meg til å handle litt småtteri fremover.

Klem

[Makemyday]

Her blir det også snart en særs uventet familieforøkelse snart..

Vi var helt enige om at tre barn var akkurat passe, mannen steriliserte seg, vi brukte annen prevensjon i tre måneder(mannen somlet med å levere sædprøve, så vi burde jo ventet til etter det..sånn sett i ettertid). og tenkte at da var det trygt. og plutselig satt jeg der med en positiv test i hånda.

 

Ble noen uker med veldig mye diskusjon frem og tilbake, mannen var helt klar på at abort var eneste løsning, men jeg tror ikke jeg hadde klart å leve med meg selv etter abort.

 

Akkurat begynt i ny jobb, trent bort alle kiloene etter tredjemann, i supergod form og blitt ferdig med våkenetter. Vi gleder oss nå begge to, heldigvis til lillesøster skal komme ut

 

Sånn var det først her hos oss også, for noen år siden. Vi hadde fått tre barn, jeg ville gjerne ha en til, men ikke mannen. Så var det greit da, hadde innfunnet meg med det. Det gikk noen år, minstejenta maste i ny og ne om å få en lillesøster...det hadde jo klassevenninnene;-) haha... Nei her blir det ikke flere barn sa vi! Så skjedde det som ikke var meningen...jeg var gravid. Vips, så ble det fire barn likevel. Lykkelig lillesøster som også ble storesøster.

SÅ skjedde det igjen, og nå sitter jeg her med femtemann i magen. Det blir nok så fint atte! Hyggelig med mange barn. Ekstra mange gleder. Nå får vi bare vente til tiden er inne, så vi kan fortelle nyheten. Blir ekstra morsomt å se hvordan hun reagerer nå;-)

Jeg har også begynt i ny jobb for litt siden, kan tenke meg de får sjokk, siden jeg har jo allerede "så mange barn" ;-) skulle også begynne å jobbe enda mer, men det får bare settes på vent.

Klem:-)