Anonym bruker Skrevet 14. mars 2014 #1 Skrevet 14. mars 2014 Jeg har akkurat mistet et nært familiemedlem i Kreft. Han betydde veldig mye for meg og døde så alt for ung. Føler rett og slett at jeg har mistet en stor del av meg selv. Så sorgen er stor, matlysten minimal. og søvn, hva er det ? Er så redd det vil påvirke den lille i magen. Har hverken spist eller sovet siste uken. Og kan ikke huske sist jeg var så utmattet som nå. Sitter bare og svimler i min egen verden. Noen som har erfaring med dette? Eller som veit om det kan påvirke barnet? Det er ikke mange ukene til termin nå, men lurer jo så klart på hvordan alt dette påvirker barnet. Det sier jo seg selv at lite mat og søvn ikke er bra når man går høygravid, men hva med sorgen og smerten? Anonymous poster hash: 838ae...5d9
♥Nemi♥ Skrevet 14. mars 2014 #2 Skrevet 14. mars 2014 Babyen tar næringen fra deg. Så du skal nok bare tenke på deg selv, og la deg få sørge. Klem <3
Anonym bruker Skrevet 14. mars 2014 #3 Skrevet 14. mars 2014 Jeg har akkurat mistet et nært familiemedlem i Kreft. Han betydde veldig mye for meg og døde så alt for ung. Føler rett og slett at jeg har mistet en stor del av meg selv. Så sorgen er stor, matlysten minimal. og søvn, hva er det ? Er så redd det vil påvirke den lille i magen. Har hverken spist eller sovet siste uken. Og kan ikke huske sist jeg var så utmattet som nå. Sitter bare og svimler i min egen verden. Noen som har erfaring med dette? Eller som veit om det kan påvirke barnet? Det er ikke mange ukene til termin nå, men lurer jo så klart på hvordan alt dette påvirker barnet. Det sier jo seg selv at lite mat og søvn ikke er bra når man går høygravid, men hva med sorgen og smerten? Anonymous poster hash: 838ae...5d9 Klem til deg. Mistet og et fam.medlem for ikke lenge siden, kun 24 dager etter hun fikk kreftdiagnosen. Har en mnd til termin.. Gråt en del og spiste mindre, men det gikk fint. Anonymous poster hash: 21bf3...170
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2014 #4 Skrevet 15. mars 2014 Åh. det var godt å høre! Var så bekymret for at baby skulle kjenne på den samme sorg og smerte som meg. Har lest en del om at babyen påvirkes av mors humør. Sender en klem tilbake til deg anonym <3 Kreft er noe dritt! Så urettferdig og brutal måte å forlate denne verden på! Anonymous poster hash: 838ae...5d9
Meg og alle gutta Skrevet 15. mars 2014 #5 Skrevet 15. mars 2014 jeg mistet pappan min brått da jeg var halvveis i svangerskapet. raste ned 6 kg, sov ikke den første uka, gråt i bøtter og spann og var helt ødelagt. Det har gått helt fint med babyen min. Han kom ut en uke før termin 4,1kg og er verdens blideste unge. Jeg endte på 6kg vektøkning i det svangerskapet, men babyen var stor likevel. Første svangerskap gikk jeg opp 24kg og babyen veide da 3,5kg. Babyen tar den næringen den trenger fra deg uansett. Veldig glad for at jeg fikk minstemann midt oppi mitt livs største sorg. Han hjalp meg veldig med å komme meg gjennom det. Et stort lyspunkt oppi all elendigheten. Det går nok bra med babyen din. Kondolerer med tapet. Klem
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2014 #6 Skrevet 15. mars 2014 Mistet pappan min dagen etter fødsel i kreft. Han var dødssyk hele sv.skapet mitt jeg gikk kun opp 6 kg, sov dårlig, tenkte ikke på graviditeten min i det hele tatt da dette sto på, så bandt ingen bånd og gledet meg ikke til babyen skulle komme. Etter fødselen sov jeg ikke på 4 netter, fødte forresten 2 uker før termin, noe jeg tror var pga det psykiske stresset jeg hadde. Hadde ingen følelser før babyen i flere mnd etterpå pga dette her, så hadde pappan til babyen hjemme den første tiden for å hjelpe meg. Så ja, jeg tror dette kan påvirke mor-baby, samspillet ihvertfall:) men ellers var han sunn og frisk 3,5 kg 2 uker før termin:) Kondolerer med tapet, og pass på å få hjelp av andre hvis du trenger det. Snakk eventuel med jordmor på helsestasjonen om det:) Anonymous poster hash: a881a...262
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2014 #7 Skrevet 15. mars 2014 Kondolerer så mye:-( det er forferdelig å miste noen så nære... verden blir et annerledes og mindre hyggelig sted en lang stund... det blir bedre♡ hvis jeg var deg hadde jeg prøcdå spise litt og litt.. ikke mye på en gang.. ta en halv gulerot her, eg et knekkebrød med noe enkelt på der.. prøv å fokuser på at det du faktisk spiser skal være sunnest mulig... prøv å drikk en del vann og litt melk. Jeg vet matlysten er på bonn, men prøv å spis lite og heller litt oftere... det at du nå er lei deg tror jeg nok ikke skal påvirke så mye.. prøv å finne små gleder i hverdagen... støtt deg på dine nære kjære. God klem til deg. Anonymous poster hash: 8d9e7...b12
Anonym bruker Skrevet 15. mars 2014 #8 Skrevet 15. mars 2014 Tusen takk alle sammen! <3 Det er betryggende å høre at det gikk bra med dere! da må det bare gå bra med meg og den lille også <3 Det er som du sier #7, verden blir et mye mindre hyggelig sted. Men det gjelder å fokusere på de små gledene i hverdagen. Og det gjør alle vi ved at ett nytt lite familie medlem er på vei. Det hjelper å ha noe å glede seg over midt i denne bunnløse sorgen Jeg prøver så godt jeg kan og få i meg litt mat, det er ikke store greiene. Men for babys skyld greier jeg og tvinge i meg litt og litt Og jeg har stor tro på at dette vil jevne seg når jeg får sorgen litt mer på avstand. Fram til da må jeg bare ta familien og tiden til hjelp. Anonymous poster hash: 838ae...5d9
SnekkerPelle Skrevet 15. mars 2014 #9 Skrevet 15. mars 2014 Her i huset ble faren til mor brått revet bort under svangerskapet. Vi slet også med de samme tankene... Helsepersonell beroliget oss med at det ikke hadde noe påvirkning på babyen. Og alt gikk bra
SnekkerPelle Skrevet 15. mars 2014 #10 Skrevet 15. mars 2014 Sørg og gråt alle dine tårer. Du bærer på et liv inni deg, det fineste 💜
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå