Barn nr.4

[Gossa81]

Vurderer å få et barn til. Har tre barn fra før.

Når folk har spurt meg ja nå er det vel slutt… Og jeg sier vel… jeg vet ikke helt.. Får jeg til svar er du gal, du skal jo følge dem opp. Og jeg merker jeg blir litt irritert. Jeg er ikke den som ligger på latsida når det gjelder barna mine. Det er familien min som bringer meg glede. Men jeg får dårlig samvittighet i forhold til jobb, føler jeg har vært mye ute i mammapermisjon. Er jeg litt gal som ønsker nr 4?

[Anonym bruker]

Ønsker selv nr 4  

 

Ligger heller ikke på latsiden når det gjelder å følge opp barna. Men stiller spm "er du gal?" til meg selv. For 4 barn er mye å følge opp. Og da tenker jeg spesielt på økonomisk, akkurat dette gjør meg svett, enda vi har over gj snittet god økonomi.. 

 

Tid og kjærlighet har vi nok av.

Anonymous poster hash: f1f29...826

[Fire småtroll]

Nei, jeg synes ikke du er spesielt gal

 

Men det er klart det er litt større sjanse for at en fotballtrening kræsjer med et foreldremøte, eller at to klassetrinn har juleavslutningen sin på samme dag enn om du bare har to barn da..

 

Galskapen er matbutdsjettet ettersom de vokser til, halvstore aktive gutteslamper i verste voksealder kan spise en hel bondegård og være sulten igjen to timer senere, haugen med klesvask er også galskap (særlig om du får to-tre fotballspillere som etterhvert trener 5-7 ganger i uken

 

Å følge de opp er ikke noe stort problem, det føler jeg vi fikser helt greit.

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Vi har fire barn, men ikke planlagt. Hvis noen av barna er store nok til å være alene, er det greiere. Her er alle så små, så vi må drasse rundt på hele gjengen hvis vi ikke er flere voksne hjemme. Det er også veldig mye jobb, og aldri et rolig øyeblikk. Men det vet du jo med tre. Jeg syntes heller ikke det var gøy å søke om permisjon igjen, men man har jo krav på det, og for vår del hadde vi ikke noe valg... 

 

Veldig stas med fire barn, da. Og alle får hakaslepp når vi sier hvor mange barn vi har! 

[Gossa81]

Takk for svar. Det var oppmuntrende.

Men av og til kommer tanken.. tenk om nr.4 ikke er frisk og trenger masse oppfølging, er det rettferdig ovenfor de andre barna.. Sikkert en dum tanke..

[Anonym bruker]

Dytt

Anonymous poster hash: a9876...68b

[Anonym bruker]

Vurderer å få et barn til. Har tre barn fra før.

Når folk har spurt meg ja nå er det vel slutt… Og jeg sier vel… jeg vet ikke helt.. Får jeg til svar er du gal, du skal jo følge dem opp. Og jeg merker jeg blir litt irritert. Jeg er ikke den som ligger på latsida når det gjelder barna mine. Det er familien min som bringer meg glede. Men jeg får dårlig samvittighet i forhold til jobb, føler jeg har vært mye ute i mammapermisjon. Er jeg litt gal som ønsker nr 4?

Jeg har ikke så mye råd å komme med, men er selv i samme situasjon. Har 3 og klarer ikke helt å slippe tanken på nr 4. De to eldste er skolebarn og jeg ser hvor gøy det er med med flere barn når de blir store. Minste er 1 år så hadde vært fint fot han å hatt et søsken på samme alder og. Men for meg er det graviditeten som holder meg mest igjen, har ikke fungert så bra da. Pluss tanken som du skriver hva om det skulle være noe galt med nummer 4, da hadde det blitt veldig heftig med såpass mange barn

 

Anonymous poster hash: 68a98...11e

[MrsMilla]

Venter selv nr4 og blir faktisk litt provosert av den der "du skal jo også følge de opp"....

 

Har nå begynt å respondere med at "noen har mer kapasitet og er mer løsningsorienterte enn andre" - så kan de sitte der og sture.

Ofte de samme som synes det er "såååå mye å gjøre med barn, så nå må jeg gå ned til 60% stilling slik at jeg kan følge de opp" - og så viser det seg at de heller bruker tida til å drikke te og blogge.

Har hørt den noen ganger - og husker godt at det var de samme personene som ikke orket å finne på noe på kveldstid før de fikk barn heller fordi de var "sååå slitne etter jobb, og må hvile på sofaen foran TV`n resten av kvelden", mens vi med et barn både fikk til trening, kafetur, jobb og barn.

 

Man får gjerne gjort mer når det er mer som må gjøres....

[MrsMilla]

.... Og ja, et par hormoner ute og går her ja....uke 25 ....

[Gossa81]

Jeg blir også veldig dårlig under svangerskapene. Veldig kvalme og bekkenløsning.. Og det holder meg også litt tilbake. Likevel jeg har så lyst så lyst...

[Anonym bruker]

Før hadde jeg lyst på nr.4.

Nå har jeg innsett at 3 er nok. Hverdagen går akuratt rundt. Nr. 3 nærmer seg bleieslutt. Når jeg ser babyer og 1-åringer kjenner jeg at det ikke er så fristende lengre å starte på nytt. Jeg syns det er godt at barna blir større. Jeg syns det er dyrt med 3 barn. Godt å få plass til alle i en bil.

 

Anonymous poster hash: fe286...e58

[Gossa81]

Jeg er fremdeles i tenkeboksen, så vi får se hva fremtiden bringer..

[Major HotLips Houlihan]

For min del hadde det vært helt feil med en nr 4. Jeg har tre jenter, hvor de minste er 1 og 2 år, og krever mye. I tillegg har mannen to gutter fra før. Jeg skal følge opp disse også vil jeg ha tid til å ivareta meg selv med trening, egentid og jobb. Jeg tror ikke jeg hadde fått det til med et til barn, men dette er jo meg og ikke deg. Hvis du føler at du har tid og ressurser til fore barn så gå for det!

 

Hvis folk er så nedlatende at de kommer med slike utsagn så er det bare og svare at selvsagt skal er følges opp! Det er jo ikke no problem?

[Ugl@ ruger...]

Jeg brukte lang tid før jeg " gikk med på" nr 4, mye pga svangerskapsplager tidligere. Er nå i uke 23, til tross for kvalme i første trimester, bekkenløsning, kynnere og halsbrann så angrer jeg ikke. Når det gjelder oppfølging så er mine så spredd i alder at det ikke vil by på store problemer. Eldstemann begynner på vgs, så han står snart på egne ben, jentene går på barneskolen, er selvstendige og flinke. Foreldresamtaler, kjøring, dugnader osv går greit. :-)

[Anonym bruker]

Ser ut for at jeg er den første på tråden som har fire barn der noen er begynt å bli store. Vi er vel det som må regnes som svært ressurssterke foreldre. Godt opplyste, flink å finne informasjon, stort nettverk, god utdannelse, gode jobber, ryddig økonomi, mer energi enn mange andre, løsningsorienterte osv. Ja, jeg vet, det høres skrytende ut, men det er jo sant også

 

Da alle barna var små var det litt slitsomt fordi det ble hektisk med at f.eks. to kranglet, en slo seg og trengte trøst og den siste satt på do og gaulet "feeeeerdig!" akkurat samtidig. Man var rett og slett ofte litt svett, men samtidig var det i grunnen enkelt og greit.

 

Nå har vi en som skal begynne på ungdomsskolen og en som skal opp i 1. klasse og to midt i mellom. Det er noe ganske annet når barna blir eldre, og det er også vanskelig å forutsi hvilke eventuelle ekstra utfordringer man kan få når de fortsatt er små. I vårt tilfelle skulle det vise seg at ene barnet har noen diagnoser som gjør at barnet krever ekstra oppfølgning, og dette viste seg ikke før i 8-9-års alder da vi alt hadde fått alle fire barna. Måten man må følge opp barna på er også en helt annen enn når de er små. Jeg skal prøve å illustrere enn gjennomsnittsuke hos oss ved å ta sist uke:

 

Mandag: Lekser, tar totalt ca 40 minutter der jeg MÅ sitte med dem. Det blir nok mer til neste år. Barn 1 og 2 skal på to ulike treninger på to ulike tidspunkter, barn 2 må følges på trening (1 time). Barn 1 må kjøres begge veier (ca 10 min hver vei, kan ikke sykle pga trafikkfarlig vei). Barn 4 er for liten til å være alene hjemme og må slepes med  bilen.

 

Tirsdag: Lekser (se over). Barn 4 har trening, må følges, tar 1,5 time. Barn 2 har kamp og må da også følges. Tidspunktene kolliderer, så begge voksne må gå litt tidlig fra jobb for å rekke det. Barn 3 må hentes hos en venn.

 

Onsdag: Lekser (se punkt 1). Barn 1, 2 og 3 har treninger på to ulike steder, men på akkurat samme klokkeslett. Vi har fått til samkjøring med andre foreldre for barn 3 slik at vi bare må kjøre en vei. Barn 4 skal i bursdag samtidig, men på helt andre siden av byen og vi får ikke ordnet noen samkjøring.

 

Torsdag: Lekser + øving til prøve og to ulike ukeslutter. Utviklingssamtale på skolen for barn 2. Barn 1 har kamp, barn 2 skal i bursdag, barn 3 har trening. Tidspunktene kolliderer og alt skjer på ulike steder, men heldigvis har vi fått til samkjøring der vi bare må kjøre en vei med barn 2 og 3. Barn 4 er på besøk hos en venn og må hentes.

 

Fredag: Leksefri! Barn 4 har trening og må følges, barn 3 skal i bursdag som ikke er ferdig før etter normal sengetid for barnet. På kvelden må vi stille på dugnad i 3 timer i forbindelse med ene barnet sin trening.

 

Lørdag og søndag: Trening for barn 1, 2 og 3 på lørdags morgning, søndag er det kamp for barn 3.

 

Alt dette kommer på toppen av det som normalt må gjøres på en vanlig ettermiddag. Det tar for eksempel mye lenger tid å lage middag tilsvarende til 8-10 voksne (store barn spiser MYE mat, matbudsjettet vårt er helt vilt!) enn for færre personer. Det er også mye, mye mer klesvask. Ikke bare skal vanlige klær vaskes (ene barnet sliter med å holde seg helt tørr, så blir mye ekstra vask), men de trener jo mye og da blir det ekstra av både treningstøy og håndklær også. I tillegg er det flere ting å holde orden på, og man bør være ekstremt organisert for å holde orden på alt av tannlegetimer, legetimer, møter, treninger, kamper, oppvisninger, bursdager, dugnader, avslutninger osv, osv.

 

Mye er så klart enklere med store barn, man kan f.eks. etterlate dem alene hjemme, de steller seg selv, lager mat selv, kan hjelpe til i huset osv. I tillegg vil fire barn underholde hverandre. Men, det er som du ser over, mye man skal følge opp også. Barna våre er ikke med på unormalt mye, nesten tvert i mot, de fleste vennene deres er med på enda flere aktiviteter. Så når noen med eldre barn enn deg sier: "Husk at du skal klare å følge dem opp", så vet de kanskje litt om hva de snakker om også For å følge opp er jo også mye, mye mer enn det jeg ramset opp. Man skal ha tid til å prate med dem, utvikle moralen og empatien deres, se dem og la dem føle seg verdifull osv. Jeg håper og tror vi gjør en god nok jobb, men jeg kan godt innrømme at det var mye mer jobb enn jeg noen sinne klarte å se for meg. Jeg angrer ikke, men jeg vil likevel råde folk til å tenke seg veldig grundig om før de går for såpass mange barn.

Anonymous poster hash: 35352...99a

[Anonym bruker]

Har du lyst på en til, så go for it!!! :-)

Du kommer neppe til å angre...

Anonymous poster hash: 0a210...657

[Anonym bruker]

Absolutt ikke gal! Man angrer på barna man ikke fikk, ikke de barna man fikk. Vet om flere strålende familier med 4 barn Kunne godt tenkt meg 4 selv, men her er det økonomien som setter grensen, desverre. Barn er en rikdom  

Anonymous poster hash: 46f1f...709

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på alderen på barna det vil jeg påstå!Jeghar selv en på 7,4 og 10 mnd,og det hadde aldri vært aktuelt med en fjerdemann om to år,sånn at det er 3 år mellom alle sammen(samt manne nbegynner å bli gammel!)

Men er størstemann 16 og minstemann 4-5 år,så er det jo forskjell på dette.

 

Jeg personli synes tre barn er perfekt og fire en for mange;ny bil,nytt hus,nytt masse rett og slett.Jeg ser nå allerede etter 10 mnd at det kommer til å bli travelt å bestandig være en forelder i manko,men med fire barn er man jo bestandig i manko!

 

De skal følges opp uten at noen faller utenfor ,de skal gjøre lekser,fritidsaktiviteter,venner, kjøres,hentes,ferie osv osv.

 

men så må man gå inn i seg selv og spørre:Vil jeg angre mer på å få enda ett barn eller angre mest om jeg ikke får dette barnet?

Men vent litt;hva om fjerdemann er to,hva da..?Eller syk..?

Anonymous poster hash: c5e7e...a77

[Anonym bruker]

Man lemper vel helst litt på kravene når man får flere, så tenker at det å følge dem opp blir vel ofte det minste problemet. Har fem søsken selv, og det er ikke uten grunn jeg ble tidlig selvstendig.

 

Ønsker meg helst fire selv, men innser at for meg ville det vært galskap. Jeg ser mine egne begrensninger. Tenker at dersom du føler at du orker fire, så orker du sannsynligvis det.

Anonymous poster hash: 1075a...7a0