Var vel ikke så dramatisk å klippe "håret" vel...

[Anonym bruker]

Hvor hardt kan det være å fjerne en bunke med slitt, kunstig løshår?

Jeg har en ung tenåringsjente som kom hjem i dag og hadde lest at bloggskriver hadde klippet av det lange krøllete håret "sitt". Nå vil datteren også klippe sitt. Forskjellen er at denne bloggdamen har kunstig hår, og bare har fjernet noe som sikkert har vært heft og i veien siden fødsel. Hun kommer sikkert til å sette på løshår igjen, om ikke lenge. Datteren min har tykt nydelig hår til korsryggen. Greit å ville klippe håret sitt, men når inspirasjonen kommer fra en som har kunstig hår, negler, øyevipper og gudene vet hva...da blir jeg sur.

V må ta en prat om blogglesing og livet i kveld.

Anonymous poster hash: d7ce7...1d9

[Anonym bruker]

Ser ikke problemet, hår vokser ut igjen....

Anonymous poster hash: 4b299...870

[Anonym bruker]

morsomt at denne bloggeren har skrevet at hun har klippet seg kort for første gang! ikke min definisjon av kort ihvertfall  

Anonymous poster hash: 92bb5...3c5

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke problemet. Her klipper ungene seg slik de vil på håret, de som skal. Leve med det ikke meg, deres identitet. Mitt ene barn vil ha langt hår, hun er veldig opptatt av å få stusset seg innimellom for da vokser det vist bedre sier hun. Håret må ikke bli spist opp.... Hehe..

 

Hun andre har jeg brukt barbermaskinen på en gang, ei jente som ikke satt i ro når vi klipte henne så da ble det litt kortere enn planlagt. Da ville hun heller ta alt og bli helt kort. Som hun sa da, det vokser ut igjen. Og det gjorde det og hun har hatt mange rare frisyrer. Det er henne.

 

Har en stedatter som ikke har fått lov å klippe seg eller bestemme hvordan hun skal være på håret av moren sin. Hun er ikke av typen som tørr å si så mye imot heller, så vi har hatt endel diskusjoner her hjemme. Når ett barn ikke føler hodet står i stil til den hun er inne i hodet så syns jeg det er på tide de voksne begynner gå inn i seg selv. Hun her måtte vist ha langt slett hår, for moren mente hun hadde så fint blondt hår. Slik hun alltid ønsket seg. Nå har jeg endelig fått overtalt mannen til å høre etter på hva barnet ønsker, hvorfor og være en far og bestemme slike ting han også ikke bare dilte etter hva moren bestemmer. Jenta fant seg selv og vokste ekstremt på hårklippen. Det var så lite som skulle til for at brikkene hos henne falt på plass. Det har moren også sett og har nå hatt en lang samtale med datteren og oss.

Akkurat nå er hun ganske så kortklipt, og håret er blå grønt. Kjempe tøff, og så langt fra det blonde håret en kan komme nesten. For hun er ingen blond jente på innsiden.

 

Er det vanskelig for foreldre å la barna klippe seg og om en ikke tror det blir pent så ta praten med de. Inngå kompromier. Hår er bare hår, det vokser ut igjen. Men vi voksne velger en hårfrisyre vi føler oss vel med, det bør da også barna få lov til.

Da jeg var liten hadde jeg langt hår, når mamma spurte meg hvordan jeg ville ha det så sa jeg st håret hunne være langt om hun ordnet det hver dag om ikke skulle jeg være helt kort. Jeg hadde langt hår til slutten av barneskolen, mamma ordnet det hver dag for slikt interesserte jeg meg ikke for. Siden har jeg vært kjempe kort, igrunn kun for å slippe å styre med det. Passer meg perfekt, kler langt hår og trives med det, men jobben gidder jeg ikke. (Ikke noe flink til det heller)

 

Anonymous poster hash: dc74c...ea4

[Pom-mom]

la jenta besteme selv. jeg fikk grønt hår som 15 åring & etter det har jeg gått hele farge skalaen uten om blond.. mamma var ikke alltid like happy med resultatet men hu sa at så lenge jeg likte det så var det jo greit. klipte av meg hår ned til knærne når jeg var 13 har har sidecut eller pixie cut siden da, min mor gråt når hu hørte at jeg hadde klippet av allt sammen men når hu kom hjem fra jobb sa hun at jeg var blitt kjempe fin & at jeg kledde det, kansje syntes du det blir fint likevell?. nå har jeg måttet bite i det sure eple & satt i 90 cm med løs hår. veldig gøy nå de første ukene men tviler på at det blir sittende på i de 2 åra det liksom skal holde.. håret er en del av personligheten til datteren din om hu vil se ut som en pappegøye er det hennes valg, samme med kort, langt, lyst & mørkt.. å nekte noen å klippe håret fordi du ikke liker det er litt uretferdig, bestemmer noen andre hvordan du ser ut på håret? 

[soleia]

Om tenåringen finn ut at ho vil klippe seg, så får ho vel få bestemme det sjølv.  Hugsar at eg plutseleg ein dag vart lei det lange håret, og mor mi måtte finne fram saksa då eg kom heim frå skulen, sidan eg ikkje orka vente på å få time hjå frisøren.  Men ei samtale om blogglesing, kva førebilete ein vel å ha, og kor mykje ein skal late andre sine val styre sine eigne er nok ikkje dumt uansett.

[Anonym bruker]

Barna skal finne sin egen identitet og gjøre litt opprør mot oss foreldre og det vi mener og står for, om barna mine bare bruker håret sitt i foreldreopprøret sitt skal jeg være lykkelig jeg altså...

 

Jeg hadde en periode jeg også da jeg var 16-17 år hvor jeg farget håret helt svart, brukte masse svart sminke, tok noen piercinger, gikk i svarte klær, boots og skinnjakke, var kjempetøff rett og slett

 

Det er liksom meningen at barna skal gjøre litt opprørt og jeg er livredd for at barna i den perioden skal havne i dårlig selskap og plutselig teste ut alt fra narkotika til andre farlige ting, så en kanekam, grønt hår, ringer i nesa eller hva det nå måtte være skal jeg da ta med knusende ro. Å forandre på hår og klær er virkelig en helt grei måte for en tenåring å "finne seg sjæl", prøve seg frem og gjøre opprør på altså.

 

Barna mine på 5, 6, 10 og 13 år får alle velge helt selv hvordan de vil ha håret sitt, det skulle da virkelig bare mangle. Angrer de på noe så vokser det ut igjen, ingen krise i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 6161f...afa

[☆☆☆]

Berre å klippe, hår veks ut att.