Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #1 Skrevet 13. mars 2014 Hei! Fikk nettopp telefon fra naboen, og vet ikke hva jeg skal tenke eller gjøre.. Eller det er vel ikke så mye å gjøre (?) Han ringte og sa at han var redd for kona og ungene. Han kunne selv ikke komme da han var bortreist, og kom seg tidligst hjem til helgen (Han er på andre siden av verden). Han sa at kona hadde en psykisk diagnose. En diagnose som hadde en nedtur nå. Jeg vet ikke hva diagnosen går ut på. Han hadde vært bekymret nå når han hadde vært hjemme før han dro. Han hadde reagert på hvordan hun behandlet ungene... :s Han sa han hadde snakket med lege, barnehage og helsesøstre. Kona hadde blitt sint og nekter å ringe han tilbake. Nå lurer han på om jeg kan holde ett øye med dem... Han sa hvis jeg så noe uvanlig måtte jeg ringe barnevernet, og hvis jeg hørte mye roping og skriking eller at hun kastet innventar rundt omkring ville han jeg skulle gå over å snakke med henne.... Huff og huff... Er vel ingenting jeg kan gjøre (???) Får så vondt inni hjerte.. Dette er fire små i alderen 1-7 år. Vet ikke hva godt jeg kan gjøre for å hjelpe dem :( Vil så gjerne gjøre noe, men kan ikke bare bryte meg på heller :( Kan det virkelig være så alvorlig? Ingen ville vel ha ringt om det ikke var sant, ikke sant? Hilsen vondt i mammahjerte... Anonymous poster hash: 7830e...f19
LillaGorilla♥♥ Skrevet 13. mars 2014 #2 Skrevet 13. mars 2014 Jeg ville sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Og fortalt dem akkurat det du forteller her. Så kan de evt sjekke og finne ut av om det er grunn til bekymring.
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #3 Skrevet 13. mars 2014 Du trenger ikke å gå selv hvis du føler det blir ekkelt og vanskelig. Men det er nok helt sikkert en grunn for at han alarmerer deg. Ring politi eller barnevernet og fortell du har fått en bekymringsmelding fra far. Anonymous poster hash: 8678a...0b2
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #4 Skrevet 13. mars 2014 Hei! Fikk nettopp telefon fra naboen, og vet ikke hva jeg skal tenke eller gjøre.. Eller det er vel ikke så mye å gjøre (?) Han ringte og sa at han var redd for kona og ungene. Han kunne selv ikke komme da han var bortreist, og kom seg tidligst hjem til helgen (Han er på andre siden av verden). Han sa at kona hadde en psykisk diagnose. En diagnose som hadde en nedtur nå. Jeg vet ikke hva diagnosen går ut på. Han hadde vært bekymret nå når han hadde vært hjemme før han dro. Han hadde reagert på hvordan hun behandlet ungene... :s Han sa han hadde snakket med lege, barnehage og helsesøstre. Kona hadde blitt sint og nekter å ringe han tilbake. Nå lurer han på om jeg kan holde ett øye med dem... Han sa hvis jeg så noe uvanlig måtte jeg ringe barnevernet, og hvis jeg hørte mye roping og skriking eller at hun kastet innventar rundt omkring ville han jeg skulle gå over å snakke med henne.... Huff og huff... Er vel ingenting jeg kan gjøre (???) Får så vondt inni hjerte.. Dette er fire små i alderen 1-7 år. Vet ikke hva godt jeg kan gjøre for å hjelpe dem :( Vil så gjerne gjøre noe, men kan ikke bare bryte meg på heller :( Kan det virkelig være så alvorlig? Ingen ville vel ha ringt om det ikke var sant, ikke sant? Hilsen vondt i mammahjerte... Anonymous poster hash: 7830e...f19 Dette kan ikke du ta ansvar for Syntes det blir feil at du skal bære denne byrden Anonymous poster hash: ed431...b10
Fru vims Skrevet 13. mars 2014 #5 Skrevet 13. mars 2014 Men er det ikke veldig rart at han dro fra 4 små med en veldig ustabil kone? Hvis han er så bekymret.... Skjønner jo at han sikkert måtte jobbe. Men likevel.
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #6 Skrevet 13. mars 2014 Jeg får ikke til å legge fra meg dette... Når far ringer da må det være alvorlig, sant? Kan jeg være anonym om jeg ringer barnevernet og politi? Burde jeg ringe i kveld eller kan det vente til i morgen? Føler ikke jeg vil ta noen sjanser med så små barn... Får helt vondt inni meg Elsker barna mine overalt på jord og hadde jeg vært syk skulle jeg ønske noen gjorde noe for å beskytte mine små skatter. Hi Anonymous poster hash: 7830e...f19
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #7 Skrevet 13. mars 2014 Hei! Fikk nettopp telefon fra naboen, og vet ikke hva jeg skal tenke eller gjøre.. Eller det er vel ikke så mye å gjøre (?) Han ringte og sa at han var redd for kona og ungene. Han kunne selv ikke komme da han var bortreist, og kom seg tidligst hjem til helgen (Han er på andre siden av verden). Han sa at kona hadde en psykisk diagnose. En diagnose som hadde en nedtur nå. Jeg vet ikke hva diagnosen går ut på. Han hadde vært bekymret nå når han hadde vært hjemme før han dro. Han hadde reagert på hvordan hun behandlet ungene... :s Han sa han hadde snakket med lege, barnehage og helsesøstre. Kona hadde blitt sint og nekter å ringe han tilbake. Nå lurer han på om jeg kan holde ett øye med dem... Han sa hvis jeg så noe uvanlig måtte jeg ringe barnevernet, og hvis jeg hørte mye roping og skriking eller at hun kastet innventar rundt omkring ville han jeg skulle gå over å snakke med henne.... Huff og huff... Er vel ingenting jeg kan gjøre (???) Får så vondt inni hjerte.. Dette er fire små i alderen 1-7 år. Vet ikke hva godt jeg kan gjøre for å hjelpe dem :( Vil så gjerne gjøre noe, men kan ikke bare bryte meg på heller :( Kan det virkelig være så alvorlig? Ingen ville vel ha ringt om det ikke var sant, ikke sant? Hilsen vondt i mammahjerte... Anonymous poster hash: 7830e...f19 Dette kan ikke du ta ansvar for Syntes det blir feil at du skal bære denne byrden Anonymous poster hash: ed431...b10 Enig, dette er ganske alvorlig og ikke noe du skal måtte ha ansvar for. Det finnes fagfolk som kan vurdere sånt. Ikke riktig å legge dette på deg, du kan jo ikke sitte døgnvakt uansett. Anonymous poster hash: 0b6e9...dd8
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #8 Skrevet 13. mars 2014 Ring og snakk med politiet. Fortell dem hva faren har sagt. Så kan de ta ansvar, ikke du. Dette er ikke noe du skal bekymre deg for. Huff, for en kjip situasjon. Føler med deg. Anonymous poster hash: f9ec6...bfe
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #9 Skrevet 13. mars 2014 Fru vims: Det er dette jeg også stusser på. Jeg kjenner jo ikke disse folkene noe særlig. Ungene virker som noen kjekke unger og leker godt sammen med vår barn. Kona virker tilbaketrukket. HUn veldig mye alene med alle ungene, og ungene sendes bort hver helg og feire til den eneste slektningen begge foreldrene har. På den andre side virker pappaen som en rolig og trivelig kar. Litt mer omgjengelig enn kona, men det har jo selvsagt ikke noe si... Det er derfor jeg er usikker.. Kan det være noe motiv bak dette for far sin del? Han sa de hadde hatt en stygg krangel i helgen angående henne psyke... Men hun virker jo så søt selv om jeg ikke kjenner hennes så godt. Jeg er nærmeste nabo, og kan praktisk talt høre det om det foregår noe vegg i vegg. Så på den måten skjønner jeg det jo om han er oppriktig talt bekymret... Synes det er vanskelig. Man tar jo ingen sjanser med små barn.... Hi Anonymous poster hash: 7830e...f19
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #10 Skrevet 13. mars 2014 Slike mennesker burde ikke ha barn. Skjønner ikke hvordan han kan reise fra dem. Stakkars barn. Her bør barnevernet kontaktes Anonymous poster hash: 1e620...2ea
Nullstress;) Skrevet 13. mars 2014 #11 Skrevet 13. mars 2014 Dette kan være et rop om hjelp fra far .. Eller det kan være en hevnaksjon... Uansett syntes jeg du skal ta samtalen alvorlig. Om noen, hvem som helst, hadde brydd seg da jeg var liten. Da mamma ble banket midt i gaten, da hun ÓG jeg dro på fester i ukedagene, da jeg satt på trappa alene sent på kveldene... Da ville vi kanskje hatt et bedre forhold før hun døde ... Vær den ene som kan gjøre en forskjell. Men husk også at bv skal ha en ganske solid sak før de tar barna akutt ut fra hjemmet... Så ved å ringe kan du også fyre opp denne psykisk syke moren ... Jeg ville ringt de, hørt med de og holdt ører og øyne oppe i påvente av et "utbrudd" fra mor. Og ved det minste tegn ville jeg igjen ringt bv og politi.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 13. mars 2014 #12 Skrevet 13. mars 2014 Du kan sende anonym melding til barnevernet, eller ringe inn og si at du ikke vil opplyse om navnet ditt. Er det akutt, ville jeg ringt politiet, i verste fall.
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #13 Skrevet 13. mars 2014 Hører at minste ungen skriker vegg i vegg her... Er jo i og for seg ikke noe galt i det, men herregud så bekymret jeg ble etter den telefonsamtalen. Ser jo for meg ei ustabil dame som er truende til det meste. Bah, blir helt dårlig Anonymous poster hash: 7830e...f19
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #14 Skrevet 13. mars 2014 Hører at minste ungen skriker vegg i vegg her... Er jo i og for seg ikke noe galt i det, men herregud så bekymret jeg ble etter den telefonsamtalen. Ser jo for meg ei ustabil dame som er truende til det meste. Bah, blir helt dårlig Anonymous poster hash: 7830e...f19 Jeg tenker bedre med en telefon for mye- spesielt etter denne beskjeden fra far! Du kan ringe politiet anonymt i kveld. De vil sette pris på at du ringer. Ikke sikkert de har mulighet til å dra dit umiddelbart men du har ihvertfall gitt beskjed og de kan ta en tur innom for en sjekk. Anonymous poster hash: 8678a...0b2
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #15 Skrevet 13. mars 2014 Kan du ringe på og låne noe nå i kveld? Sukker, kaffi, dopapir? Et eller annet logisk? Da merker du jo hvordan stemningen er? Kan du invitere barna over i morgen dersom de leker med dine? Kanskje spørre litt, se om barna oppfører seg som vanlig. Går barna i samme barnehage/skole som dine? Anonymous poster hash: 34138...93c
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #16 Skrevet 13. mars 2014 Du må informere far om at han må ta kontakt med politi, lege, helsestasjon og fortelle om sin bekymring. Du må også si at du ikke kan ta ansvaret med å følge opp hans kone og barn når han har valgt å forlate dem. Det å være obs på lyder og hendelser er vel uungåelig. Og melde fra hvis det er noe høres "feil" ut er en plikt vi alle har. Anonymous poster hash: 89493...0e2
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #17 Skrevet 13. mars 2014 Vær så snill å ta en telefon FØR det skjer noe med barna!! Heller en telefon for mye enn en for lite... I sånne situasjoner trengs det hjelp utenfra, og dette er kanskje det lille steget pappaen klarer å ta akkurat nå? For han er det sikkert mye tryggere å ta en telefon til naboen fremfor offentlige instanser. Jeg er selv psykisk syk, med noen rimelig heavy diagnoser, og jeg har selv opplevd at hjelpen bør være noe drastisk, slik at det virkelig skjer noe! Å snakke med en lege eller noe, og kun nevne en brøkdel av hva problemet er - og kanskje også bare i en bisetning - blir lett oversett eller undervurdert. Anonymous poster hash: 94bcb...4cd
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #18 Skrevet 13. mars 2014 Ring barnevernet nå. Anonymous poster hash: 34138...93c
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #19 Skrevet 13. mars 2014 Ring barnevernet nå. Anonymous poster hash: 34138...93c Men barnevernet har vel ikke mulighet for utrykning så sent? Anonymous poster hash: 8678a...0b2
Fru vims Skrevet 13. mars 2014 #20 Skrevet 13. mars 2014 Fru vims: Det er dette jeg også stusser på. Jeg kjenner jo ikke disse folkene noe særlig. Ungene virker som noen kjekke unger og leker godt sammen med vår barn. Kona virker tilbaketrukket. HUn veldig mye alene med alle ungene, og ungene sendes bort hver helg og feire til den eneste slektningen begge foreldrene har. På den andre side virker pappaen som en rolig og trivelig kar. Litt mer omgjengelig enn kona, men det har jo selvsagt ikke noe si... Det er derfor jeg er usikker.. Kan det være noe motiv bak dette for far sin del? Han sa de hadde hatt en stygg krangel i helgen angående henne psyke... Men hun virker jo så søt selv om jeg ikke kjenner hennes så godt. Jeg er nærmeste nabo, og kan praktisk talt høre det om det foregår noe vegg i vegg. Så på den måten skjønner jeg det jo om han er oppriktig talt bekymret... Synes det er vanskelig. Man tar jo ingen sjanser med små barn.... Hi Anonymous poster hash: 7830e...f19 Ja ikke sant. Men samtidig så kan det være at han snakker sant. Og da burde han jo ikke dratt. Skjønner at dette er vanskelig. Følg med eller ring noen.
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #21 Skrevet 13. mars 2014 Ring barnevernet nå. Anonymous poster hash: 34138...93c Men barnevernet har vel ikke mulighet for utrykning så sent? Anonymous poster hash: 8678a...0b2 Jo dersom det er alvorlig nok. De kan iallefall gi råd om hva du kan gjøre og følge med på. Anonymous poster hash: 34138...93c
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #22 Skrevet 13. mars 2014 Du vil ikke ta ansvar? Milde måne, ungene kan bli rundjult for alt du vet, og her sitter du og er REDD for å blande deg? Er faen ikke rart folk slipper unna med alt før ungene ligger der døde, hvis ikke en kjeft gidder å blande seg og hjelpe til! Anonymous poster hash: 1854a...e55
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #23 Skrevet 13. mars 2014 Jeg ringte faren min, politimann avgått med pensjon, for råd. Har nå ringt barnevernet og luftet tankene mine. Barnevernet ville at jeg skulle ha et øre og et øye til dem, men de har notert saken og vil følge det opp med evt andre henvendelser (har pappaen snakket med barnehage/lege osv så har dem rutiner og plikt til å varsle barnevernet). Jeg har også skrevet mld til pappaen og sagt at om han er så bekymret så kommer alltid barna foran jobb, og at mtp barna så må han dra hjem å passe på dem. Så får vi se.... Barnevernet har sagt at om jeg hører noe må jeg varsle dem eller politi, men at det er lite de kan gjøre om det ikke er noe de kan "ta" henne på her og nå.... Så vi må bare være her for dem, og prøve å holde et ekstra øye til dem. Akkurat nå håper jeg på at det hele er en løgn, for barna sin skyld :( Skulle egentlig jobbe litt nå på kvelden, men har rett og slett ikke fått til å konsentrere meg. Er helt i fra meg av bekymring for de stakkars små uskyldige ungene:( Men noe er rart der borte... Morfaren som bor et stykke unna denne familien reiste hele veien fra hvor han bodde og hit bare for å hente ungen på 1 år i fra barnehagen. Han kom hit kl 7!! Ungen har da vært i barnehagen hele dagen... Pluss at barnehagen er ca 50 fra huset, Prøver å si til meg selv at vi har ulike prioriteringer, men synes det er litt hardt og rart for en 1-åring å være borte fra mammen fra morran til han skal i seng... Hi Anonymous poster hash: 7830e...f19
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #24 Skrevet 13. mars 2014 Anonym #22 var ikke jeg som la i det svaret. Hi Anonymous poster hash: 7830e...f19
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #25 Skrevet 13. mars 2014 la inn* Anonymous poster hash: 7830e...f19
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå