Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #1 Skrevet 13. mars 2014 Etter over ti år med en fantastisk mann som dessverre hadde et stort problem med egen selvfølelse og for å styrke denne så holdt han meg nede. Det tok meg sikkert 7 år fra første gang jeg tenkte at det var noe galt med hans oppførsel og hvordan det virket inn på meg, til jeg dro min vei. Med barn i forhold, med mye, MYE kjærlighet for denne mannen, så måtte jeg helt ned i kjelleren før jeg klarte å innse at jeg ikke ville la mitt eget liv gå til grunne for at denne mannen skulle reise seg. Når helsa skrantet så sa jeg takk for meg. Og sto igjen ganske så alene. Det skulle bli en lang, men lærerik vei. Og jeg er sikkert ikke kommet halvveis ennå...men livet er jo en lang vei å gå. Det gjelder bare å ta noen riktige veivalg underveis, følge magefølelsen. Stole på seg selv. Jeg lengter dog etter den dagen hvor jeg ikke lenger higer etter at folk skal akseptere meg, men tør å være meg, for den jeg er, og er trygg med det. Der er jeg ikke fullt ennå, men jeg merker at jeg drar med meg erfaringer underveis som gjør at jeg litt etter litt blir kjent med meg selv på ny, og at jeg skjønner at jeg har et uutforsket potensiale som jeg bør gi og dele med andre mennesker. Det gjelder å ha selvinnsikt, selv har jeg altfor mye, og er fryktelig god på å kjøre meg selv ned i grøfta. Sånn er det når selvtilliten ikke er sterk nok. Og minnene fra fortiden fremdeles romsterer rundt i hodet som om de aldri vil forsvinne. Dette er en daglig kamp, som jeg er forberedt på å ta, og som jeg skal vinne. Men det er faktisk mulig. Det er mulig å snu en vond situasjon, og alt det negative kan faktisk være positivt, i og med at man lærer utrolig mye av dette. Man tar det med seg videre og ingen lærdom er unyttig. Uansett, ville bare dele. Sikkert mange som trenger en oppmuntring på veien. Og når sant skal sies, jeg har MANGE, mange dager hvor jeg føler at jeg er på villspor, at ingen liker meg, at ingen vil savne meg, at jeg er håpløs osv osv. Det er bare å karre seg opp igjen og komme tilbake på rett kjøl. Det er iNGEN annen måte å gjøre dette på. Stå på Anonymous poster hash: 4e1c3...0ee
Anonym bruker Skrevet 13. mars 2014 #3 Skrevet 13. mars 2014 HI Hja...det kan du si. En slags dobbelt personlighet. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men han var (og er) et snillt menneske. Jeg så dessverre også hans andre, egoistiske, usikre m.m side. Den ødela jo for alt det andre, men var nok grunnen til at jeg holdt ut så lenge. Det skal sies at jeg ser personen bak handlingene hos denne mannen. Jeg kan ikke lenger leve med han, men han vil for alltid beholde en del av hjertet mitt. Men jeg holder alt dette på avstand, for jeg vet at min empati for han er enormt stor og jeg vil nødig la meg påvirke av hans dumme valg og oppførsel noe mer enn jeg må. Anonymous poster hash: 4e1c3...0ee
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå