Sammen med en mann....

[Anonym bruker]

...uten selvinnsikt i det hele tatt virker det som Det er jeg som blir den store, stygge ulven som må krype for å vinne tilbake hans kjærlighet. Han blir nedlatende, kald og slenger ut beskyldninger om utroskap, drar opp tidligere episoder (som heller ikke stemmer helt med virkeligheten) og sier at han ikke kan stole på meg.

 

Dette gjør selvfølgelig meg usikker på hva jeg kan si og ikke uten at det blir svart for han. Og det dømte meg jo nå sist... Jeg forteller han alt jeg mener han trenger å vite, men han mente han måtte "dra ut ting av meg for å få vite det". Han mistet visstnok tilliten til meg da og jeg kom til å "måtte jobbe hardt for å bevise at jeg var verdt å stole på" igjen. Han var skuffet og såret over meg. Men skulle gi meg en sjanse til til å bevise at jeg var verdt det, men da er det som han sier "ikke mye rom for misforståelser". Og jeg hadde ikke engang gjort noe galt nå sist, strategisk: sikkert, men ikke noe galt i praksis Så jeg er jo livredd for at det kommer til å bli den ene misforståelsen etter den andre.

 

Jeg er så forelska i han som jeg aldri før har vært. Og jeg var virkelig overbevist om at han var mannen i mitt liv. Men nå går jeg bare rundt med en ekkel og vond følelse i magen

 

Vet at han har opplevd mye svik og skuffelse både som barn og av tidligere partner og venner, men er det noe håp for at dette kan endre seg mon tro?

 

Siste jeg nå fikk var en "god melding" om at han var glad for at vi fikk ordnet opp men at utfordringene på ingen måte var glemt eller annulert. Og at jeg såret han veldig. Og det eneste jeg nå har gjort som visstnok var så ille var å ville fortelle eksen min ansikt til ansikt at jeg hadde truffet en ny mann. Fordi jeg syntes han fortjente å vite det siden vi må forholde oss til hverandre pga barna.

 

Nå orker jeg snart ikke mer Noen tips eller råd?

 

Anonymous poster hash: 7df35...f96

[Anonym bruker]

Ville ikke sattset på han..

Anonymous poster hash: f2995...727

[Anonym bruker]

Heilt ærlikt hadde eg bedt han sjerpe seg eller dra dit peppern gror hadde ikke tolerert å bli snakket slik til om du ikke har gitt han noen grunn til å ikke stole på deg. Siden du har barn fra før må du skjerme dem og vet du men det virker som han sliter med å stole på deg pga tidligere forhold å det bør jo alikevel ikke gå utover deg

 

Anonymous poster hash: c5a82...5b4

[StavangerJuniBaby]

Nei slike ting blir sjelden bedre.

 

Du får sikkert høre det hver bidige gang dere krangler uansett hvor lenge siden.

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere vært sammen?

 

Siden dette virker som et ganske nytt forhold, så tenker jeg at du bør komme deg unna!!! Dette er ikke et sunt forhold, og heller ikke noe barna dine burde vokse opp med. Alle mine varsellamper lyser rødt og blinker her!

 

Tenk, så mye styr for at du vil fortelle xn din om han... :s Tenk så mye styr det blir den gangen du snakker litt for lenge med en pappa i bhg, eller drister deg til å smile til gutten i kassa på rimi.... :s

 

Anonymous poster hash: 1ab9a...537

[samlex]

Jeg håper du kommer seg ut av dette. Har vært i samme forhold selv. Ble totalt ødelagt psykisk. Dette er ikke bra. Det tar tid å bygge opp styrke fir seg selv, slik at en er sterk nok til å stå i det når en skal gjøre det slutt. Jeg greide det, har ikke angret ett sekund. Husk at det eneste han gjør er å holde deg nede. Virkelig min eneste anbefaling: styrk deg opp og gjør det slutt. Sørg for å ha en god venn i ryggen, som kan backe deg i prosessen.

[Anonym bruker]

Farlig. Ikke gi barna dine en sånn stefar...

 

Anonymous poster hash: 39f09...11f

[Anonym bruker]

Det er det jeg også er redd for nå - at alle gangene jeg har "såret han" kommer til å bli brukt mot meg når det blir krangling Fader, alt annet med han er jo perfekt

 

 

Anonymous poster hash: 7df35...f96

[Anonym bruker]

Første jeg tenke var psykopat. Altså kom deg bort, fort!

 

Men nå kjenner jeg hverken deg eller mannen, så vanskelig å si.

Anonymous poster hash: 0e3cb...ba9

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen noen måneder - har kjent hverandre et år. Har brukt tid på ting, så det er først nå i det siste det har blitt snakk om han og meg som et par.

 

Hvis vi møter på små utfordringer så "KAN det utgjøre et problem i framtiden". Og han er aldri sjalu må jeg skjønne, han er såret og det er jeg som er urimelig Uansett... Jeg ser jo at det er feil...

 

Anonymous poster hash: 7df35...f96

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk tenkt tanken, dessverre Men det skal vel litt til for å gi en sånn karakteristikk?

 

Utad er han vellykket, perfekt og dyktig i alt han gjør. Og det er jo tydeligvis sånn det er i forhold han er i også - at alle andre gjør feil, ikke han...

 

 

 

 

Første jeg tenke var psykopat. Altså kom deg bort, fort!

 

Men nå kjenner jeg hverken deg eller mannen, så vanskelig å si.

 

Anonymous poster hash: 0e3cb...ba9

Anonymous poster hash: 7df35...f96