Folk som aldri stiller spørsmål tilbake..

[Anonym bruker]

...når man selv er interessert og spør om hvordan det går med de.

Er det bare slik personligheten er? Er de rett og slett veldig glad i å prate om seg selv? Eller er de totalt uinteressert i deg som person?

 

Bare lurer etter å ha møtt et par stykker siste tiden. 

Anonymous poster hash: a2e14...93d

[Anonym bruker]

Kanskje de rett og slett ikke bryr seg om livet ditt?

Anonymous poster hash: cd875...775

[Anonym bruker]

Men slemt,ja...

Anonymous poster hash: cd875...775

[Anonym bruker]

De er kanskje bare sånn som meg,de aner ikke hva de skal spørre om/snakke om.

 

Anonymous poster hash: 9809d...dd5

[Anonym bruker]

Mener ikke noe vondt med det, er bare slik jeg er. Er generelt lite flink til å spørre selv om jeg prøver å ta meg selv i nakken og bli flinkere.

Er vel i bunn og grunn redd for å bli oppfattet som masete, nysgjerrig og uhøffelig ved å spørre for mye. Så da blir det heller ingen spørsmål. En gammel "gått for lenge alene hjemme med unger"-skade.

 

Anonymous poster hash: 799d3...a71

[Anonym bruker]

jeg blir desverre sånn når jeg drikker alkohol, og det er et trekk jeg haaater med meg selv! men det er når folk stiller meg maange spørsmål, så blir jeg så opptatt av å svare at jeg glemmer å stille spørsmål tilbake... og etterpå blir jeg litt lei meg fordi jeg har gått glipp av å bli kjent med den andre...

 

jeg gjør det absolutt ikke for å være slem!

Anonymous poster hash: afa02...d30

[Anonym bruker]

Huff! Jeg er en av de som er dårlig til å stille spm tilbake... Tar meg litt i nakken på den, og har blitt flinkere med årene, mye flinkere!

 

For min del var det aldri det at jeg ikke var interessert, eller likte bedre p snakke om meg selv. Det var sjenerthet, og dårlig på småsnakk og det at jeg ikke visste hva jeg skulle spørre om. Følte på en måte at jeg ikke hadde rett på å vite noe om denne andre personen. Og et snev av sosial angst.. Dette høres sikkert helt idiotisk ut, men for meg var det et reelt problem.

Så hvis du hadde møtt på meg for noen år tilbake, hadde det vært av den enkle grunn at jeg ikke visste hva jeg burde spurt om.

 

Nå de siste årene har jeg vært flink til å legge merke til, og huske på hva andre spør meg om. Så kan jeg omformulere og spørre tilbake. Syns det blir så stusselig å spør tilbake på denne måten: hva med deg? Eller, du da?

 

Anonymous poster hash: 50d56...d9f

[Anonym bruker]

Skjønner det når det er en sjenert og usikker person eller en person man ikke har noe til felles med. Men en av de det gjelder er en mor i barnehagen som i likhet med meg er gravid og virker veldig utadvendt. Våre barn er bestevenner i barnehagen, de kommer til å gå på skole sammen og mest sannsynlig kommer vi i samme barselgruppe om noen måneder. Synes det bare er en dårlig egenskap å ikke vise noe interesse tilbake når man har så mye til felles. Nye i nabolaget er de også og kjenner ikke så mange, så kanskje lurt å gi litt mer av seg selv.

Anonymous poster hash: a2e14...93d

[Anonym bruker]

Noen ganger er det slik at praten tar en vending som gjør at det plutselig blir unaturlig eller rart å vende tilbake til et tena man snakket om for 15 min siden. DET er som regel grunnen til at jeg ikke spør tilbake. Eller evt at jeg er i dårlig form og rett og slett ikke har overskudd til for lang prat og egentlig verken vil prate om min egen tilstand eller hvordan den andre har det (men man svarer jo litt likevel når noen spør, og da med fraser).

 

Anonymous poster hash: e8b7c...446

[Anonym bruker]

Sånn er hele svigerfamilien min :/ det oppfattes så jævlig arrogant å ikke vise noe interesse.

Når det har gått lang tid imellom besøkene synes jeg det er naturlig å spør hvordan det går. Vise litt interesse for hva de er opptatt av, jobb og slikt.

Mener ikke som et avhør , kun litt sosialt snakk.

 

Ingen i den familien spør hvordan vi har det, ingen personlige spørsmål. Vi har jo som regel med barnet vårt, like lite interessert i ham :/

Når vett og sosiale antenner ble delt ut, sto de jammen ikke først i køen

 

Anonymous poster hash: b05dc...9b9

[Anonym bruker]

Jeg gidder ikke spørre folk jeg ikke liker om hvordan de har det for det betyr at jeg må prate enda mer med de. Gidder ikke meningsløs småprat.

 

Anonymous poster hash: 17731...b44

[Masekråka!]

Var sånn før jeg. Kun fordi jeg var beskjeden og ikke aaante hva jeg skulle spørre om :S tok meg sammen og begyte heller å spørre om det samme tilbake.

 

Eks: hva jobber du med? Jeg svarer på spørsmålet, og avslutter med: enn du da?

 

Har du barn? Jeg svarer og avslutter med: har du barn da?

 

Sånn holdt jeg på en stund, og nå skravler jeg som "normalt" når jeg møter nye mennesker spørr tilbake uten å nødvendigvis herme ;p

[Anonym bruker]

Jeg er sånn, jeg bryr meg rett og slett ikke.

 

Anonymous poster hash: 0afa9...d65

[Bustetroll]

Jeg kan være sånn av og til uten å tenke over det.. Men det er fordi jeg er veldig sjenert, SUGER på smalltalk og det å starte samtaler... Så da er det lettest å snakke når jeg blir spurt om noe, og "vet" hva jeg skal snakke om. Kommer også helt an på hvordan mennesker jeg møter. Noen klikker man med, andre ikke i det hele tatt. 
Men, dette gjelder jo folk jeg ikke kjenner så godt.. Og da må jeg jo ærlig si at jeg ikke er like interessert i å høre om dagen på jobb, som hvis det var min beste veninne =P