Jeg elsker samboeren min men..

[lillesvirre]

Dette blir et litt langt innlegg, men jeg setter SÅ pris på tiden din og hvis du vil ta deg tid til å svare!! 

Jeg blir 24 i år og vi har vært sammen snart i 6 år, og hadde vært sammen i litt over 4 da vi fikk sønnen vår på snart 2. 
Vi hadde et harmonisk forhold med mange opplevelser sammen. Han var og er min STORE kjærlighet. Vi hadde det gøy sammen og har det "bra" sammen selv om jeg vil si vi har hatt det MYE bedre.
Jeg trenger å lette hjertet mitt. 
Jeg tror at da sønnen vår ble født med akutt keisersnitt endret alt seg for meg. Kroppen min gjorde en klinisk shut down og jeg gikk inn i en dyp depresjon og sliter med angst (som jeg nå får hjelp for) Jeg ble gressenke og nesten alene med ansvaret for guttungen fra juli til mars fordi han måtte jobbe langt hjemmefra i 5-6 dager i uka, og jeg var veldig ensom og hadde lite familie til stede.
Da dukket det opp en gammel flamme som hadde fått barn noen mnd etter oss. I akkurat lik situasjon følte han seg veldig alene da hun så og si direkte ut i ekstremt mye jobb. Vi hadde daglig kontakt (overfladisk  om barn osv) i flere mnd før det utviklet seg til noe mer følelsesmessig eller hva jeg skal kalle det? Vi ble interessert i hverandre. Jeg har aldri gjort noe fysisk med han eller noen andre, men jeg er nå betatt av denne mannen, også vil jeg vil helst ikke være det. Det er ikke bare det, men jeg søker etter spenning hos andre menn også selv om jeg ikke skjønner hvorfor jeg vil det, så vil jeg det likevell. Det er nesten så jeg får livspanikk over alt jeg har drømt om -a4 livet.

Jeg har en fantastisk støttende og kjærlig mann som det nok ikke finnes mange av her i verden og som jeg i alle disse årene har hatt lyst til å gifte meg med, men likevell NÅ så har jeg lyst til å ha sex med andre. Men jeg har aldri vært fysisk utro. Det hele forandret seg over natta. Jeg føler meg så slem og ekkel og ikke minst forvirra. Jeg klarer liksom ikke helt å kvitte meg med denne vennen heller som var en enorm støtte for meg i den værste tiden. Jeg er samtidig redd jeg ikke vil føle det helt store for min egen kjæreste hvis dette skal fortsette, så er jeg redd for at det er slik det føles når det er slutten på samme tid. Jeg klarer ikke å gi meg hen til mannen min, og jeg føler meg falsk hvis noen skulle se meg kjærlig sammen med min egen mann offentlig. Så da liker jeg ikke at han tar på meg heller, og jeg har en tendens til å bli irritert på han.
Jeg skjønner jeg har rotet meg oppi noe dumt her, men jeg vil bare prate.
Forandret ting seg da dere fikk barn? 

Mvh
Skamfull og forvirra!   

[Anonym bruker]

Alle forhold har sine nedturer. Er du og din mann flink til å  pleie forholdet? Går du på date med din egen mann?

Prøv det og se om det hjelper. Samtidig kan det nok være lurt å bryte kontakten med din gamle flamme.

Anonymous poster hash: d8b9c...e9a

[Anonym bruker]

Bryt kontakten med den nye flammen! Tvwrt!! Å søke spenning hos andre vil til slutt ødelegge forholdet til samboeren din! Jeg hadde det som deg. Ca samme alder og kjedet meg i forholdet og i familielivet. Gjorde det til slutt slutt med mannen. Barnet vårt var da fem år. Hadde truffet en ny. Etter å ha prøvd "andre siden av gresset" i nesten ett år, kjedet jeg meg igjen, og gjorde det slutt. Heldigvis tok pappaen til sønnen meg tilbake!! :-) jobber ennå med å skjønne at familieliv ikke nødvendigvis er fyrverkeri av spenning:-p men får helt panikk av å tenke på at sønnen vår skal deles i to!

 

Anonymous poster hash: 7d6aa...0a4

[lillesvirre]

 

Alle forhold har sine nedturer. Er du og din mann flink til å  pleie forholdet? Går du på date med din egen mann?

Prøv det og se om det hjelper. Samtidig kan det nok være lurt å bryte kontakten med din gamle flamme.

 

Anonymous poster hash: d8b9c...e9a

 

Vi har sjeldent tilgang på barnevakt, så det blir ofte sofakvelder eller på skift ut døra for å gjøre noe annet.

Jeg personlig sitter jo så og si bare inne fordi han har faste treninger i uka, og jeg ikke har hatt ork til noe som helst.

Vi var ute på date i helga, men med en gang han ville vi skulle dra sammen ut på byen sa jeg stopp. Det har jeg ikke lyst til.. DET er kjedelig.. Skal det være greit? 

[lillesvirre]

Bryt kontakten med den nye flammen! Tvwrt!! Å søke spenning hos andre vil til slutt ødelegge forholdet til samboeren din! Jeg hadde det som deg. Ca samme alder og kjedet meg i forholdet og i familielivet. Gjorde det til slutt slutt med mannen. Barnet vårt var da fem år. Hadde truffet en ny. Etter å ha prøvd "andre siden av gresset" i nesten ett år, kjedet jeg meg igjen, og gjorde det slutt. Heldigvis tok pappaen til sønnen meg tilbake!! :-) jobber ennå med å skjønne at familieliv ikke nødvendigvis er fyrverkeri av spenning:-p men får helt panikk av å tenke på at sønnen vår skal deles i to!

 

Anonymous poster hash: 7d6aa...0a4

Så "godt" å høre at andre har opplevd det samme. Jeg vet rettogslett ikke hvordan jeg skal bryte denne kontakten og jeg vet at jeg kommer til å møte denne flammen på gata ganske ofte. Hva skulle jeg liksom si? 

Jeg vil heller ikke dele sønnen vår, men i tillegg er jeg avhengig av hjelp fra mannen pga min "sykdom".