Er i tvil om jeg vil fortsette med mannen...

[Anonym bruker]

Har snart vært sammen i to år, og jeg elsker han av hele mitt hjerte. Men den siste tiden har han bare begynt å irritere meg mer og mer. Vi har bodd samen i snaue 3 mnd, og allerede har ting begynt å gå meg på nervene. Noe er bare bagateller, mens annet er ting jeg ser mer alvorlig på. Jeg har laget meg selv en liste over fordeler og ulemper:

 

Fordeler:

*Han er snill med meg, alltid oppmerksom og glemmer aldri "merkedagene" våre

*Snill med barna og tar vare på dem som sine egne

*Ikke den utro typen

*Stødig kar både mtp økonomi og væremåte

*Hjelper til med husarbeid

*Kan alltid prate med han om jeg har noe på hjertet

*Mange felles interesser

 

Ulemper:

*Han røyker

*Synes han kanskje drikker litt ofte (Blir ikke full, men kan ta en whiskey på formiddagen en onsdag)

*Synes stoff er ok så lenge man kan kontrollere seg (Han tar ikke stoff selv)

*Ser ikke problemet med å dra på strippeklubb (Det gjør jeg)

*Har en veldig "jeg gjør det fordi jeg kan og vil" holdning, dette mtp både røyk og drikking

*Dårlig å ta kritikk (Sier jeg sier ting på feil måte til han)

*Hver gang vi har en diskusjon er det alltid min feil, alltid

*Ikke den beste personlige hygienen, kan lukte ekkelt til tider

*Kler seg helt grusomt. Posete klær med hull i, samt at buksene alltid henger langt ned på rumpa så rørleggersprekken kommer fram. Orker ikke en gang brette buksa over skoene.

*Barberer seg sjelden og håret er som det er når han står opp hele dagen, selv når vi drar på besøk eller i selskap

*Liker å skryte litt, ting han har gjort har han alltid vært best i, og han har hatt så mange kule ting i fortida før han møtte meg

*Liker å fortelle meg hva som skal gjøres (Som i skal du ikke legge barna snart, når jeg står midt i det)

 

Jeg vet helt ærlig ikke om jeg kommer til å klare å leve med disse tingene. Tanken er jo at det gode skal veie opp for det dårlige, men jeg vet min sann ikke om de gjør det. Jeg har forsøkt å ta opp noen av disse tingene med han på en pen og ordentlig måte, men han stiller seg på bakbena på hva det enn måtte være å blir surkete og sur. Virker som jeg sårer stoltheten hans når jeg påpeker hva jeg synes kan forbedres, og får det gjerne tilbake midt i fleisen seinere, bare for at han skal få føle seg ovenpå igjen. Noen som er i samme situasjon, og hva gjorde du? Skal jeg fortsette å bare prøve å overse disse "ulempene"? Til syvende og sist er han en veldig snill og oppmerksom mann som er villig til å ofre seg for både meg og barna. 

Anonymous poster hash: 73a7e...106

[Anonym bruker]

det kan jo bare du svare på. Flytta inn med samboeren relativt tidlig da vi ble uplanlagt gravid, men det har gått knirkefritt. Han er fantastisk snill med datteren min, men har en del egenskaper som innimellom irriterer ræva av meg! Men sånn vil det da alltid være uansett hvor lenge man har bodd sammen tror jeg. 

Anonymous poster hash: e8e41...b3f

[Anonym bruker]

Jeg er også i tenkeboksen for tiden. Vi har vært gift i 9 år og har to barn sammen. Vet ikke om det er slik jeg ønsker å ha det resten av livet. Han har mange positive egenskaper, men jeg sliter meg ut på dette forholdet. Har ingen gode råd til deg, men vi er fler...

Anonymous poster hash: c4285...afa

[Anonym bruker]

Han hadde jeg ikke orket. Virker som om han har en ovenfra og ned holdning til deg. Mitt råd er: kom deg vekk! Var sammen med en sånn og det gjorde meg ikke godt. 

Anonymous poster hash: 8a547...162

[Anonym bruker]

Noen ganger føler jeg han har en litt sånn holdning at kvinnfolket skal respektere mannen. Han respekterer meg også, for all del, men jeg liker ikke den holdningen noe særlig... Vi har det veldig bra sammen, men når vi først har en diskusjon kan jeg bli så forbanna fordi han oppfører seg som en liten drittunge. Blir det verre enn det er nå, så må jeg bare be han flytte.

 

HI

Anonymous poster hash: 73a7e...106