Opplever dere raserianfall hos barna?

[Anonym bruker]

Vi har ei jente på 5 år med jernvilje og vanskeligheter med å ta instruks.

 

Vi har sett eksempler den siste tiden på raseri når ting ikke går hennes vei, som i hyling, sprelling med beina, og virkelig rasende sinne. Hun går helt ut av sitt gode skinn.

 

Vi har kanskje vært for lite konsekvente, men vi har nå bestemt oss for å kjøre knallhard linje.

 

Vi hadde en prat som varte en halvtime. Hun fikk ikke stikke av før vi hadde roet ned gemyttene og hun hadde skjønt hva vi mente. Og at hun selv innså at dårlig oppførsel bare fører dårlige ting med seg. Ingen barne tv, selvsagt, og ingen historie på sengen. Men mange forsikringer om at vi elsker henne over alt på jord, men at vi må være strenge for at hun skal få det bra fremover på skole etc. 

 

Er slike raserianfall vanlig?

Anonymous poster hash: f4ec0...ec1

[Anonym bruker]

Gutten min på 2.5 år får også  skkkelige raserianfall!

Prøver jeg å ta han på fanget å roe han så blir det 1000 ganger verre :S

Anonymous poster hash: 24c41...d3d

[Anonym bruker]

 

Gutten min på 2.5 år får også  skkkelige raserianfall!

Prøver jeg å ta han på fanget å roe han så blir det 1000 ganger verre :S

 

Anonymous poster hash: 24c41...d3d

 

Takk for svar Når de er 2,5 er det nok vanlig. Verre når barnet er 5  

 

HI

 

Anonymous poster hash: f4ec0...ec1

[Tauriel]

2,5 åringen min får det og, blir også verre med å ha henne på fanget. Jeg lar henne rase i fra seg rett og slett. 

 

Vet om de som har større barn som ignorerer raserianfall (gir da konsekvens for eventuell ugagn som har blitt gjort, eller ikke gir etter på det ungen vil ha), de sier det rett og slett går over for da ser ungen at det rett og slett ikke funker lenger. 

[Honningmelon]

Jeg har faktisk aldri opplevd et skikkelig raserianfall med noen av mine tre barn. De har selvfølgelig trasset, men aldri slik at de har rullet rundt på gulvet mens de har skreket og sprellet. Gudskjelov

[Anonym bruker]

Å ja, klart det. Til og med minstemann på under året blir rasende om jeg tørker hans snørrete nese. Tror nok det har litt å si at de har foreldre med temperament også. Har noe å slekte på

Anonymous poster hash: a15de...524

[...gull...]

Har en gitt på 4 år som har en skikkelig temperament, men han er den som går alene på rommet sitt å roter ut alle lekene. Men det er nok ikke uvanlig, og spesielt hvis dere har vært lite konsekvente tidligere, så vil nok barnets sinne gjenspeile at det er forandringer i hjemmet. Høres ut så dere har tenkt mye på hvordan dere skal gjennomføre nye regler, og det er veldig bra. Bare fortsett med det dere gjør og gi masse tegn på kjærlighet i andre situasjoner.

[Anonym bruker]

Ville ikke håndtert det slik dere gjør det. Barnet har tydelig problemer med å håndtere følelser og sinne og dere tenker å løse det med straff?

 

Kanskje dere kunne hatt god hjelp av foreldreveiledning? Spør hs om tips til bøker eller kurs.

 

Fortsetter dere slik du har beskrevet kommer du til å knuse alt av jentas selvfølelse og ødelegge relasjonen dere imellom.

 

Anonymous poster hash: fae9f...a6f

[Anonym bruker]

Ville ikke håndtert det slik dere gjør det. Barnet har tydelig problemer med å håndtere følelser og sinne og dere tenker å løse det med straff?

 

Kanskje dere kunne hatt god hjelp av foreldreveiledning? Spør hs om tips til bøker eller kurs.

 

Fortsetter dere slik du har beskrevet kommer du til å knuse alt av jentas selvfølelse og ødelegge relasjonen dere imellom.

 

Anonymous poster hash: fae9f...a6f

Det vi tenker er at vi gir konsekvenser. Vi snakker om hvorfor hun ble sint, hva hun føler rundt det og lærer henne hvorfor sinne og trass ikke vil hjelpe henne i det hele tatt. Vi lager samtidig alternativ hygge sammen, som i dag spiste vi sammen ekstra lenge med kakao og snakket om hva vi liker ekstra godt med hene, og hva hun er flik til osv. Men - barne TV var ikke aktuelt.

 

Fortsetter dette på skolen er det ikke voksne til å løse situasjoner for henne, og det kan gå kraftig ut over hennes relasjoner med andre barn. DA kan man snakke om å knuse hennes selvbilde - den dagen hun ikke får være med de andre fordi de ikke orker hennes impulsivitet og manglende kompromiss.

 

Men foreldreveiledning kunne vi sikkert hatt godt av. Jeg leser boken "De utrolige årene" og der står det mye bra. Der er jo et av poengene at man skal bygge opp under positiv adferd heller enn å fokusere på negativ, men jeg tror på en kombinasjon. Hvordan skal hun lære rett og galt hvis vi ikke viser henne det?

 

Vi har også en venn som er adferdsspesialist, og han sier at det eneste vi kan gjøre er å være konsekvente med denne metoden vi prøvde i dag.

 

HI

 

Anonymous poster hash: f4ec0...ec1

[Gjest xxxxxxxxx1]

Min eldste har et enormt temperament, da hun var yngre var det enda verre. Fryktelig sta og kunne holde på i timevis hvis hun ikke fikk det som hun ville. Det har blitt mye bedre nå (snart 8), men hun kan fortsatt bli skikkelig sint og styre hvis hun ikke får det som hun vil/opplever noe som urettferdig. Hun legger seg ikke ned i butikken og hyler av sinne nå lenger, men hun vet å vise at hun ikke er fornøyd med noe, for å si det sånn. Har aldri hørt/opplevd henne slik annet enn foran/med oss i familien.

 

Jeg tror ikke det er unormalt. Det viktigste er nok å være konsekvent. Jeg er enig i at man skal bygge oppunder positiv atferd, men det må også være lov å gi noen konsekvenser. Konsekvensene må selvfølgelig være tilpasset alder. En femåring er det mulig å snakke med, og det er fint å ta en samtale sammen når barnet har roet seg ned. Vi snakket mye om at det er greit å være sint, men at det er mye bedre å fortelle hva det er som gjør en sint i en rolig og behersket tone. At andre blir sint og ikke har lyst til å være hyggelige tilbake hvis man oppfører seg på den måten. Jeg har valgt å ikke gi det særlig oppmerksomhet når det har pågått, og heller tatt det i ettertid når barnet har vært rolig.

 

Hva sier hun når dere snakker sammen?

[Anonym bruker]

Min eldste har et enormt temperament, da hun var yngre var det enda verre. Fryktelig sta og kunne holde på i timevis hvis hun ikke fikk det som hun ville. Det har blitt mye bedre nå (snart 8), men hun kan fortsatt bli skikkelig sint og styre hvis hun ikke får det som hun vil/opplever noe som urettferdig. Hun legger seg ikke ned i butikken og hyler av sinne nå lenger, men hun vet å vise at hun ikke er fornøyd med noe, for å si det sånn. Har aldri hørt/opplevd henne slik annet enn foran/med oss i familien.

 

Jeg tror ikke det er unormalt. Det viktigste er nok å være konsekvent. Jeg er enig i at man skal bygge oppunder positiv atferd, men det må også være lov å gi noen konsekvenser. Konsekvensene må selvfølgelig være tilpasset alder. En femåring er det mulig å snakke med, og det er fint å ta en samtale sammen når barnet har roet seg ned. Vi snakket mye om at det er greit å være sint, men at det er mye bedre å fortelle hva det er som gjør en sint i en rolig og behersket tone. At andre blir sint og ikke har lyst til å være hyggelige tilbake hvis man oppfører seg på den måten. Jeg har valgt å ikke gi det særlig oppmerksomhet når det har pågått, og heller tatt det i ettertid når barnet har vært rolig.

 

Hva sier hun når dere snakker sammen?

Takk for svar

 

Hun sier at det er urettferdig, at vi voksne alltid skal bestemme. Mest fokus på at hun ikke får se tv. Så til slutt var hun enig i at hun måtte snakke med oss om hva hun føler istedetfor å bli så sint. Men om hun husker det i kampens hete en annen gang, det vet jeg ikke. Vi fikk lokket frem de følelsene som lå gjemt bak raseriet, og kunne snakke om det. Sånn sett var det nyttig.

 

Hun er vant til at trass fører frem, for å si det slik. Vi har ikke vært så flinket il å gi konsekvenser. Det har vært mer å si nei men likevel la dagen gå som normalt. Så hvorfor i alle dager skulle hun endre adferd?

 

Men jeg syns det er vanskelig! Det er jo hjerteskjærende at hun er så lei seg, men vi må bare stå i det, føler vi, samtidig som vi overøser henne med kjærlighet. Jeg har flere ganger hørt at det ligger mye kjærlighet i e tydelig NEI

 

HI

 

Anonymous poster hash: f4ec0...ec1