Besteforeldre....

[midgard]

Besteforeldre er gull men... det er alltid et men...

 

Jeg har ei jente som kan oppføre seg, som faktisk hører når hun blir snakket til. Besteforeldre (og andre for den saks skyld) mener hun er laaaaangt fremme, hun blir sammenlignet med andre barn i familen, og det virker som om det er helt greit å "ta" henne litt ekstra når hun en sjelden gang ikke hører.

 

Idag satt hun i gangen å "furtet" over noe hun ikke fikk lov til - hun gjorde ikke det hun ikke fikk lov til men ble forlegen og furt... det er helt greit, men da begynner (spesielt bestefar) å "henge" henne ut - litt utdritning på en måte. Jeg holder kjeft en stund, men til slutt går jeg ut i gangen for å snakke med henne. Er du sint? spør jeg, nei det var hun ikke. Er du lei deg? Nei, det var hun heller ikke. Jeg vil sitte her sier hun. Da sier jeg at det er helt greit og at hun kan komme ut til oss når hun er ferdig. Da jeg kommer inn til de andre sier jeg at vi ikke gir det noe mer oppmerksomhet. Klarer de det, nei... kjenner jeg blir sur, men velger å ikke lage noen scene.

 

Det her gjentar seg ofte når vi er flere samlet. De andre barnebarna kommer unna med myyyye, men min som er så langt fremme, forstår så mye og har et godt språk (deres ord). Hun har høye forventinger hengende over hodet skal pirkes ekstra på - hun er 4,5 år (de andre er 4 år). Jeg har flere ganger sagt de forventer litt mye av henne, hun er bare 4,5 år. Og i mine øyne er hun heller ikke spesielt langt fremme, hun er som andre på sin alder.

 

Dette er sikkert en bagatell, men det plager meg.

 

 

 

 

[Anne-B.]

Da er det faktisk greit og si fra om at det er nok nå.

[Ugl@ ruger...]

Helt ok å sette ned grenser for besteforeldrene, nok er nok. Ugreit å henge ut en liten 4-5 åring, de er enda små da, tross alt!

[midgard]

Det virker som om de syntes det er greit fordi det er hun de kjenner best av barnebarna - vi er hos dem 1-2 ganger i uka (min mor er syk, og under behandlig... så det er enklest at vi kommer til dem). Datteren min er kjempeglad i dem, men jeg syntes de "ganager" så fort det ikke går som forventet - samtidig som jeg hører at de skryter uhemmet av henne i neste øyeblikk (til andre).

 

"Gnaging" er det værste jeg veit, opp att og opp att og opp att. Jeg tror det ble sagt minst 10 ganger "furter du? xxx sitter i gangen å fruter? slutt å furt? kom når du er ferdig å furte? furter du ennå?" Søskenbarna gikk til henne og gjentok det besteforeldrene sa. Det var da jeg gikk til henne, hun er jo sta, og hun var forlegen over all oppmerksomheten. 

 

Jeg har ved tidligere anledinger hørt gnagingen en time eller mer etter en episode, at han (bestefar) tar det opp igjen "husker du... du må ikke gjøre...." i sommer satte jeg han på plass foran henne. Saken var at hun hadde fått i bøtter og spann av meg, og da syntes jeg det var urettferdig at hun skulle få enda mer.

 

Ahhh... ser jo ikke bort fra at jeg er hønemor heller, men jeg pleier ikke male hvite vinger på henne... jeg ser at hun har sine styrker og svakheter - jeg digger at hun har egne meninger, er sta og tør å si i fra. Hun er en trygg unge, og "arresterer" meg til tider ("dæver").

[prekæs]

Tror det er viktig å gjøre dem oppmerksom på alderen hennes. Jeg bruker ofte " husk at han ikke er eldre enn det han er" om minstemann her. Selv om han kan være veldig voksen i tankemåte og måten han utrykker seg på er det ikke det samme som han skal oppføre seg voksent hele tiden. Han er etter min mening liten nok til å få aksept for å være "bajas" innimellom. Kanskje nevne det før situasjonen oppstår.

[Ziva]

Jeg smalt ut av meg "du er 42 ungen er 5, skjerp deg". Ble stille da.